Vennskap endres etter samlivsbrudd
Hun har blitt singel og merker at vennene er blitt mer «tosomme», og at hun sjeldnere blir invitert på middager og sosiale ting. Og hun spør psykologen hvordan hun kan ta dette opp på en god måte.
SPØRSMÅL: Jeg er 62 år og har vært singel i noen år etter et langt forhold. Det jeg synes er vanskeligst, er ikke nødvendigvis å være alene, men hvordan vennekretsen har forandret seg. Mange av vennene mine er blitt mer «tosomme», og jeg merker at jeg sjeldnere blir invitert på middager, hytteturer og sosiale ting.
Hvordan tar man opp noe sånt uten å virke bitter eller needy?
SVAR: Du setter ord på noe mange opplever, men som ikke alltid er så lett å snakke om. Når livssituasjonen endrer seg – som etter et samlivsbrudd – skjer det ofte også noe med vennekretsen. Mange beveger seg mer inn i en «tosomhet», der aktiviteter og invitasjoner oftere skjer parvis. Det er sjelden vondt ment, men kan likevel føles sårt å bli mindre inkludert. Det handler ikke bare om å føle seg alene, men også om å miste noe av fellesskapet man tidligere hadde. Den følelsen er både forståelig og helt legitim.
Samtidig vegrer mange seg for å si noe, fordi de er redd for å virke bitre eller krevende. Men å sette ord på egne behov på en rolig og åpen måte kan faktisk styrke relasjoner.
Du kan for eksempel si noe slikt som dette:
«Jeg savner å være mer sammen med dere, og blir veldig glad når jeg får være med. Kanskje vi kan finne flere anledninger til å være sammen framover?»
Slik uttrykker du et ønske uten å legge skyld på noen. Ofte er ikke venner klar over hvordan det oppleves, og en liten åpning kan være nok til å skape endring.
Det kan også hjelpe å ta litt mer initiativ selv – invitere til noe du trives med, enten én til én eller i små grupper. Noen ganger trenger relasjoner en liten justering når livet endrer seg. Kanskje kan dette også åpne for nye møteplasser, interesser og fellesskap som passer deg nå.
Det viktigste er at ønsket om tilhørighet er helt naturlig.
Du ber ikke om for mye – du setter ord på et grunnleggende menneskelig behov.
