Vanskelig AFP-valg for postmann og humorist

Det som gjorde avgjørelsen vanskelig, var spørsmålet om «annen næringsvirksomhet». Gunnar Låstad har siden midten av 1970-tallet vært medlem av den musikalske humorgruppen, Salhusvinskvetten, senere mer kjent som kun «Vinskvetten».

Etter platedebuten i 1988 med «Platå», vokste populariteten med hver utgivelse. Det fjerde albumet, «Rånnyen og Kveitebollen» i 1997 solgte rundt 35.000. Utsolgte show på blant annet Rick’s i Bergen sørget også for gode inntekter til karene.

Vinskvetten var blitt en lønnsom bedrift, som i flere år sørget for solide utbetalinger til de fem medlemmene.

– Så jeg fikk ikke nok avklart spørsmålet angående mine AFP-rettigheter når det gjaldt hvor mye jeg kunne tjene fra annen næringsvirksomhet, samt spørsmål omkring mitt eierskap til denne virksomheten. Det gjorde at jeg fortsatte å jobbe i Posten til jeg fylte 65 år. Sånn sett valgte jeg det økonomisk trygge, forteller Gunnar Låstad. 

48 år i samme bedrift

Men helt enkelt var det ikke, innrømmer han. Etter å ha jobbet på flere postkontor i bergensdistriktet, avsluttet han den 48 år lange karrieren hos samme arbeidsgiver på Nordhordland Distribusjon i Knarvik, nord for Bergen.

– Miljøet der var tipp topp med dyktige og hyggelige kolleger. Men jeg må innrømme at jeg likte dårlig de stadig nye omleggingene som kom fra høyere hold med nedbemanning og reduserte tjenester til folk. Jeg vil ikke si at jeg ble en «sur-pomp», men jeg var heller aldri redd for å si min mening om det som skjedde. Jeg begynte å jobbe i Posten høsten 1973, bare 18 år gammel. Jeg ble opplært til at folk skal få posten sin, og at alle skal ha rett på den samme tjenesten. I senere år handlet det mer og mer om å kutte kostnader med færre folk i arbeid. Jeg ble provosert, det må jeg innrømme, og jeg var sikkert tøff i mange diskusjoner. Det at så mye skal privatiseres, er jeg en motstander av. Noen institusjoner bør være offentlige, og Posten er en av dem, mener jeg.

Det ordnet seg med AFP

Våren 2020 tok Gunnar Låstad sin endelige beslutning. Da var det blitt bestemt at fra 7. juli skulle folk bare få posten sin annenhver dag. De som kjørte rundt og leverte brev og pakker, skulle ha ulike ruter for å sørge for at alle fikk sin post på avtalte dager. I tillegg var det hans siste mulighet, som 65-åring, til å få en gavepensjon fra Posten om han valgte å gi seg.

– Min første dag som pensjonist var 7. juli, den dagen dette ble innført. Da var det på mange måter nok. Men jeg kjenner ingen bitterhet til min tidligere arbeidsgiver, for jeg har tross alt hatt et trygt og godt arbeidsliv. Jeg hjalp også litt til den påfølgende høsten da de manglet folk. Det var jo under koronapandemien, og det meste, inkludert opptredener med Vinskvetten, stoppet jo helt opp.

– Og hva skjedde egentlig med din AFP-ordning?

– Det ordnet seg, det også. Det hadde jo i flere år vært færre opptredener med Vinskvetten, og eierskapet mitt var uansett under 20 prosent i denne næringsvirksomheten. Vi er seks eiere, så min andel er bare 16,67 prosent. Så da var det greit.     

The show must go on

Det første halvåret som pensjonist ble likevel en travel tid for Gunnar Låstad. Konen, Michelle (65) hadde vært uheldig vinteren 2020 og ødelagt kneet sitt. Så hun hadde naturlig nok bruk for hjelp på hjemmebane. Så var det hans tidligere arbeidsgiver som altså trengte vikarer under pandemien, der også den økte netthandelen gjorde det mer travelt.

– I førjulstiden ble det lempet litt på restriksjonene under pandemien. Det ble mulig å opptre for et begrenset antall. Jeg husker at vi i Vinskvetten hadde flere forestillinger der det bare var tillatt med et publikum på ti. Det var ganske spesielt.

To år senere er Gunnar «pensjonist på full tid». Kneskaden til konen ble heldigvis leget og ekteparet kan ta sine turer, enten det er hjemme i nærmiljøet i Tellevik utenfor Salhus eller langs stranden sør for Torrevieja, der de har sin ferieleilighet. 

– Vi i Vinskvetten har aldri gitt oss helt, selv om det har vært noen pauser underveis. En av karene ga beskjed om at han ville slutte for å prioritere andre ting i livet som pensjonist. Det forstår jeg selvsagt. Men Vinskvetten vil nok likevel bestå i flere år til. Vi møtes hver uke i øvingslokalet vårt i Salhus, som vi bare kaller «Flor’n». Denne høsten har vi også hatt flere show, blant annet hjemme i Salhushallen, forteller han. 

Vedhoggeren Gunnar

67-åringen er heller ikke redd for fysisk arbeid. En av de tre sønnene bygget nylig hus ikke så lang unna foreldrene. Pappa var ikke vanskelig å be når det gjaldt opparbeiding av utearealet. I tillegg forteller Gunnar om sin lidenskap for vedhogst, en aktivitet han har holdt på med siden 1980-tallet.

– Dette er det klokeste jeg har gjort, flirer han når han viser frem «skykkjå», et tilbygg bak huset der det i tillegg til plass til alt av hagemøbler og utstyr, også står stablet lange rekker med ved.

– Når det skal ryddes til nye idrettsanlegg eller veier, har jeg ofte vært der med motorsagen min. Når jeg har kløyvd med øksen min og fått stablet veden på plass her, kan jeg se meg rundt og kjenne den reneste lykkefølelsen.

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2023. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no