Unngå nettsvindel

Hvert år forsvinner millioner av kroner ut av Norge. Pengene havner i hendene på svindlere som har i oppgave å lure deg trill rundt.

Tekst: Jenny Micko

Internett gjør det enkelt å nå ut til mange på en gang, uten at det koster noe særlig. Jo flere svindlerne når ut til, desto større er risikoen for at noen blir lurt. Ifølge Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) benytter svindlerne seg i hovedsak av tre metoder: fristelser, trusler og tillit. Fristelsene består gjerne av løfter om store gevins­ter. Truslene kan gå ut på at datamaskinen din er infisert av virus. Tillit er at noen du kjenner og stoler på sender deg en e-post og ber deg om å utføre en handling, som for eksempel å overføre penger eller gi fra deg personlige opplysninger.

Anne Dybo er rådgiver i Økokrim. Hun bekrefter at det finnes måter å bli lurt på på internett.

– Vi ser at godt voksne blir bedt om kontoinformasjon og lignende via e-post. Slike e-poster bør slettes. Det er også mye lureri ved kjøp og salg på nettet, men her er det yngre som blir lurt. Vi tror mye av grunnen til det, er at eldre fremdeles ikke handler så mye på nettet.

Svindlede hjerter

En av svindelmåtene NorSIS advarer mot, er datingsvindel. Det er lett å utgi seg for å være noen andre på nettet. Man bør være forsiktig når man møter personer på datingsider og andre sosiale medier. Særlig hvis det blir snakk om at de trenger penger.

– Både kvinner og menn over 60 år er begynt å flørte på nett, og de blir ofte lurt trill rundt. Den største gruppen svindelofre er kvinner i 50-årene, men det er ikke uvanlig at kvinner og menn helt opp i 80-årene blir lurt. Særlig er det kvinner som blir lurt av menn som de innleder et kjærlighetsforhold til. Dette er menn de aldri har møtt, men som får kvinnene til å tro at de er den store kjærligheten. Mennene utgir seg gjerne for å være amerikanske soldater som er stasjonert i Midt-Østen, eller at de er sjømenn som ikke er så mye i land og derfor vanskelig å få tak i, sier Dybo.

Voksne kvinner kan la seg lure til å overføre store penge­summer til menn de treffer på nettet.

Voksne kvinner kan la seg lure til å overføre store penge­summer til menn de treffer på nettet.

Pengene blir borte

Hun forteller at historiene er mange, men at de har til felles at mennene er vanskelige å treffe personlig.

– Kvinnen får et blide av en kjekk mann, de blir forelsket i bildet og de pene ordene mannen skriver og sier til dem i telefonen. Etter hvert blir det spørsmål om penger. Det kan være at de ikke får ut lønnen sin, at de trenger penger til en forretning de har på gang, eller til en syk mor, far eller barn. Kvinnene er da så forelsket at de gjerne vil hjelpe mannen, og begynner å sende penger. De blir lovet at de skal få pengene tilbake og er ­ganske ukritisk til hvor og hvem de sender pengene.

Ofrene ser selvsagt aldri røyken av pengene igjen. Dating-svindel alene koster Norge 400 millioner kroner per år, ifølge NRK Brennpunkt.

– Vi, og politiet i svært mange europeiske land, kontakter folk som vi ser er i ferd med å bli lurt og har samtaler med dem, både via telefon og ved personlig oppmøte, for å fortelle hva de blir utsatt for. Vi har også jobbet mye for å få resten av politi­etaten til å ta dette på alvor, og mange av ofrene blir advart av politiet lokalt og også av banker. Dessverre er det slik at i 99 prosent av svindel­sakene blir ikke bedragerne tatt, og pengene er borte. Derfor ser vi det mest hensiktsmessig å jobbe forebyggende. Vi er også ofte i media og advarer mot dette.

Etablerer celler

Måtene å svindle på er mange: falske merke­varer, ulovlige varer, falske salg, tyveri av personopplysninger, overføring av penger, tilbud om jobb, forhåndsbetaleing av avgifter, og som tidligere nevnt dating-svindel samt å oppgi å være en annen. Men hvem er menneskene som skjuler seg bak svindelen?

– Ofte handler det om det vi kaller Vest-Afrika-bedrageri. Svindlerne har opprinnelse i Vest-Afrika og har etablert celler over hele verden. De bygger opp en celle hvor de enkelte har ulike oppgaver. En kontakter ofre, en driver med kreditt­kort­svindel, og så videre. De tar inn lærlinger som de lærer opp gratis, og når cellen blir for stor blir den delt og de oppretter en ny. Denne måten å organisere seg på gjør at de sprer seg over hele verden. Vi har også celler i Norge som har bedrageri som hovedoppgave. Ofrene er alle typer mennesker, i alle typer jobber. Men vi ser at mange av ofrene nettopp har opplevd ting i livet som ikke har vært hyggelig. De kan ha mistet ekte­fellen, blitt skilt, slitt med sykdom og lignende, forteller Dybo.

Rettslige følger

Også offeret for svindel kan bli utsatt for rettslig forfølgelse. Du blir tilbudt en jobb med gode vilkår, uten å vite at virksomheten er ulovlig.

– Hvis offeret stiller sin konto til disposisjon for at bedragere skal få overført penger, kan de bli rettslig forfulgt. Vi kaller disse ofrene for «muldyr», de får inn penger fra bedrageriofre og videre­sender dem til bedragerne. Grunnen til at bedragerne skaffer seg muldyr er at det virker mer seriøst å sende penger til en norsk konto enn til en konto i for eksempel Ghana. Muldyrene kan straffes for medvirkning til hvitvasking av penger og/eller bedrageri, hvis de vet hva de holder på med. Vi har i flere tilfeller fortalt muldyret hva de er utsatt for. Hvis de da fortsetter å videreformidle penger, blir de siktet for bedrageri.

Håper på gullgruve

Strafferammen for hvitvasking og bedrageri er seks års fengsel. Ofte er det eldre menn som blir involvert i denne type svindel.

– Det begynner ofte med at mennene blir involvert i et kjærlighetsforhold som utvikler seg til en business hvor de blir forespeilet store penger, og grådigheten tar over. Det er derfor vanskelig å få dem til å snu, de har ofte investert svært mange penger. En jeg har stått i kontakt med siden 1999, tror fremdeles at han skal få en del av en gullgruve i Ghana. Kvinnene satser stort sett på at dette er den store kjærligheten. Tapet blir derfor smertefullt, de har kjærlighetssorg i tillegg til å ha mistet mange penger. Ofte må de selge hus og hjem for å betale gjelden.

Stort mørketall

Økokrim ser på nettsvindel som et stort og voksende problem.

– Voksne folk forstår ikke alltid at det finnes noen som ikke vil oss vel, som prøver å lure oss. Man bør være forsiktig med fremmede som tilbyr sitt vennskap via Facebook. En god regel er at man ikke sier ja til en person man ikke kjenner og ikke har møtt. Voksne på jakt etter en kjæreste via datingsider, må tenke seg godt om før de innleder et forhold til en person. Blir det snakk om penger må kontakten brytes umiddelbart, ellers kan du bli manipulert inn i noe du ikke har kontroll over. I fjor hadde vi kontakt med 173 personer som til sammen har sendt avgårde 210 millioner kroner, men mørketallene er stort.

– Hva bør du gjøre hvis du tror du blir svindlet?
– Da bør du ta kontakt med politiet eller Økokrim, avslutter Dybo.

Enkel regel

Per Thorsheim, sikkerhetsrådgiver i God Praksis AS, mener det finnes en enkel regel for å beskytte seg mot nettsvindel.

– Husk på at dersom tilbudet er for godt til å være sant, så er det antagelig svindel. Det er lurt å holde seg til kjente butikker og merker, og søk gjerne på Google for å se etter kundetilfredshet og eventuelle advarsler mot nettbutikker. Vi anbefaler også å betale med et kredittkort, for eksempel Mastercard eller American Express. Da får du tilsendt faktura for kjøp istedenfor at pengene trekkes direkte fra konto. Dersom du tror at du kan ha blitt lurt, så ta kontakt med banken din snarest mulig for å få sperret konto og kort. Det er smart å ha skrevet ned navn og nummer til banken, både egen kontaktperson, kundeservice og døgnåpen sperretjeneste for kort.

Ikke all informasjon bør deles ukritisk på internett.

– Du skal være forsiktig med å dele informasjon som fullt personnummer (11 sifre). Dette er ofte utgangspunkt for ID-tyveri og etterfølgende svindel her i Norge. Normalt er det veldig få tjenester som trenger dette, utenom offentlige etater, norske banker og teleselskap. Husk også aldri å gi fra deg kortinformasjon som navn, nummer, utløpsdato og sikkerhetskode via e-post. Ingen seriøse tjenester spør etter dette. Sist, men ikke minst, vil jeg gjenta budskapet om å kontakte banken snarest mulig dersom du tror at du er blitt lurt, sier Thorsheim.

Beskyttende passord?

Kanskje er sunn skepsis den beste beskyttelsen mot svindlere. Men hva med et godt passord?

– Gode passord har liten betydning mot svindel på nett, det dreier seg i stor grad om å lure folk til å gi fra seg informasjon, for eksempel passord. Da spiller det liten rolle hvor godt passordet er. Svært mange gjenbruker passord på tvers av tjenester, og vi vet at dette er noe skurkene forsøker å utnytte. Heldigvis er slikt mest observert i forbindelse med digitale angrep mot for eksempel store bedrifter og butikkjeder, og i liten grad mot enkeltpersoner.

Likevel er det flere grunner til å benytte seg av forskjellige og gode passord.

– Passord er viktig for å beskytte privat informasjon. Privat informasjon kan være alt fra bilder av barnebarn i lek, til religiøs og politisk tilhørighet. Det viktigste er at passord bør være ulike for hver tjeneste du bruker på nett. Dette gjør at du får mange passord, men fortvil ikke: det går fint an å skrive dem ned. I vår vanlige hverdag er det få passord vi trenger å huske, resten kan du notere ned og oppbevare hjemme. Eget hjem regnes som et trygt sted for slik informasjon på papir. Et godt passord er langt, men skal være enkelt å huske. Begynnelsen på en regle, en strofe fra en barnesang eller et lokalt uttrykk på dialekt er lett å huske, men særdeles vanskelig for kriminelle å gjette seg frem til, tipser Thorsheim.

FAKTA

Avslør nettsvindel

  • Bruk søkemotorer: Sjekk hva andre mener om nettsiden og hvilke erfaringer de har.
  • Domene: Et domene er det som identifiserer hvem som eier en nettside eller en e-postadresse. Se nøye på hvilket domene som brukes av nettsider og e-postadresser. Noen prøver å etterligne andre selskaper. Da er kanskje forskjellen i domenenavnet veldig liten, for eksempel gooogle.no istedenfor google.no. Dette kan være vanskelig å se. Hvis målet er å etterligne et annet nettsted, er det enkelt å sette opp resten av nettsiden til å ligne. Den eneste måten du kan se at siden er falsk på, kan være ved å se på domenenavnet.
  • Dårlig språk: Svindlere er blitt mye bedre til å skrive korrekt norsk, så vær kritisk selv om språket er bra.
  • Betaling: Det finnes mange betalingssystemer på nett, og noen kan man stole på. Du bør bruke en betalingsmetode som skjuler kredittkortinformasjonen din for nettsiden. Eksempler på dette er PayPal eller Netaxept fra Nets, som blant annet finn.no benytter.
  • Vær oppmerksom: Er det for godt til å være sant, er det gjerne det!