Tre spørsmål om gave til barna
De vil gi sønn og datter 250.000 kroner hver og har noen spørsmål til advokaten: Kan de bestemme at pengene skal gå til gjeld? Blir det arveavgift? Og hva skjer med pengene ved en eventuell skilsmisse? VI OVER 60-advokaten svarer.
SPØRSMÅL: Vi har en sønn og en datter. Sønnen er gift, datteren er samboer. Jeg har nettopp arvet mine gamle foreldre og har tenkt å gi barna 250.000 kroner hver. Jeg vil at de skal nedbetale gjeld med disse pengene. Får de noen arveavgift? Kan jeg bestemme hva de skal gjøre med pengene? Hva skjer hvis det blir skilsmisse etter at de har fått pengene?
SVAR: Det var tre praktiske og gode spørsmål.
Arveavgift: Det er for tiden (høsten 2021) ikke arveavgift i Norge. Du får ikke arveavgift på de verdiene du har arvet etter dine foreldre og barna dine får ikke arveavgift på de pengene de nå får som gave/forskudd på arv fra deg.
Betingelser: Det står deg helt fritt å sette de betingelsene du måtte ønske for en slik gave. Nedbetaling av gjeld må være en fornuftig bruk av pengene. Nå behandler du barna likt og skaper ingen «ubalanse» mellom barna som skal justeres for på det endelige arveoppgjøret. Hvis du bare hadde gitt penger til den ene, og du ville at den andre skulle få tilsvarende mer på det endelige arveoppgjøret, måtte du gitt klar beskjed om det senest samtidig som du gir gaven.
Skilsmisse: Du kan pålegge særeie på gaven / arveforskuddet. Skriv et enkelt gavebrev til hvert barn. Gjør det enkelt og skriv at du når gir begge barna like store gaver og at gavene skal være barnas særeie. Du daterer og undertegner gavebrevet. Barna bør passe godt på dokumentet som blir viktig dokumentasjon hvis det ender med skilsmisse.
Barna bør opprette en ny egen konto som du setter pengene inn på. Nedbetalingen av lånet bør gjøres direkte fra denne kontoen. Barna bør ta utskrifter fra nettbanken, notere kort hva som har skjedd og stifte utskrifter og notater sammen med gavebrevet. De kan også følge opp med å regne om pengene til en eierbrøk i eiendommen. Hvis boligen f.eks. er verdt 2,5 millioner kroner, utgjør 250 000 kroner 10 prosent av boligens verdi i dag. Sønnen kan opprette en ektepakt og få særeie på 10 prosent av boligens verdi. Det er ikke dokumentavgift mellom ektefeller, så jeg vil anbefale at de også tinglyser dette slik at sønnen får 10 prosent høyere eierbrøk. Datteren din bør ta dette inn i samboeravtalen hun allerede har (eller nå oppretter). Ved tinglysing mellom samboere er det dokumentavgift (2,5 prosent av 250.000 kroner er 6.250 kroner). Det er ingen tinglysningsplikt. Noen ville spandert disse pengene for å få alt i orden, andre ville bare ha det stående klart og tydelig i samboerkontrakten og så ta med den økte egenkapitalen/eierbrøken videre inn i neste bolig, og tinglyse korrekt eierbrøk der.
