To søstre i livets andre akt

Hun ler igjen. 

– Og det måtte jeg jo. Men da jeg reiste til Ålesund for å gå i frisørlære, og senere til Oslo, mistet vi kontakten en stund.

Lillesøster Aase Sydness (74) nikker.

– Lilli var allerede ute i verden. Vi levde forskjellige liv.

De fant hverandre igjen da Lilli ble mor, og Aase kom til Oslo for å hjelpe til.

– Da ble vi virkelig kjent på nytt, som voksne, sier Aase, og forteller at det sterke båndet ble forseglet da hun gikk gjennom en skilsmisse som ung mor.

– Det var vanskelig hjemme på Hareid. Jeg følte meg alene. Men Lilli sa bare: «Kom hit!» Og så gjorde jeg det. Hun var den eneste som virkelig støttet meg da. Det reddet meg, tror jeg.

– Jeg visste den dagen du giftet deg at det ikke kom til å vare. Men jeg sa ingenting. Jeg bare ventet, og var klar til å ta deg imot, sier Lilli stille.

Flyttet sammen

I Oslo ble det både felles hjem, barn og arbeidsdager, fire unger under ett tak, restaurantdrift, et gjestgiveri på Grua, og søndager på Øvrevoll med hesteløp og stress.

– Det var et helsikens liv, sier Lilli og ler.

– Men fint. Vi var der for hverandre, uansett, legger Aase til.

– Ja, og vi kranglet aldri, sier Lilli. Hun tror hun vet hvorfor:

– Det er kanskje fordi vi lærte hjemmefra at man ikke skal rope. Mamma og pappa kranglet aldri, så vi lærte det heller ikke.

Lilli forteller at å ha svigermor fra Algerie ga henne et innblikk i en mer temperamentsfylt hverdag.

– Jeg måtte faktisk lære meg å krangle i voksen alder, sier Aase.

– Jeg fikk sjokk første gang jeg så noen skrike til hverandre – og så le etterpå!

Kjærlighet, jobb og livsmot

Når man hører søstrene snakke, merker man forskjellen, men også hvordan de utfyller hverandre. Lilli, med det karakteristiske mørke håret, de markerte øynene og den energiske utstrålingen mange kjenner fra TV. Aase, lysere og roligere, med et åpent smil og varme øyne som får folk til å senke skuldrene.

Kontrasten mellom dem er tydelig, men nærheten mellom dem likeså.

– Aase har alltid vært den som åpner dørene. Alle kommer til henne. Hele slekta bor der når de er i Oslo. Hun sier ja til alt. Jeg sier oftere nei, sier Lilli.

– Hun sier det, men hun hjelper jo folk hver dag i jobben sin, skyter Aase inn.

– Lilli hjelper i det store, jeg i det lille. Hun er sterk og får ting gjort. Jeg tror hun gir folk håp.

TV-profilen smiler, og øynene mykner.

– Det er nok sant. Jeg har fått mange meldinger fra folk som sier de turte å stå frem med sine spirituelle opplevelser fordi jeg gjorde det. Jeg ble på en måte ansiktet som sa: «Dette er ikke farlig».

Skeptikeren som ble medium

Da Lilli begynte å snakke åpent om åndelige ting, var Aase blant dem som ristet på hodet.

– Jeg sa: «Lilli, er det sånn New Age-tull du har begynt med nå?»

Begge ler.

– Men så ble jeg med bak kulissene på «Åndenes makt» og så at det faktisk skjedde ting jeg ikke kunne forklare.

Etter hvert tok Aase coachutdanning, og senere mediumskole. I dag driver hun egen skole.

– Det begynte bare som nysgjerrighet. Jeg trodde ikke det skulle bli en jobb. Men livet har en måte å dytte deg i retninger du ikke planla.

Aldri for sent

Begge søstrene er levende bevis på at man kan skifte spor etter fylte 60.

– Jeg begynte på coaching da jeg var 60. To og et halvt år på skolebenken igjen! Det var helt fantastisk. Jeg følte meg levende, sier Aase.

– Det er det jeg alltid sier til folk: Alder er en sinnstilstand. Mange i femtiårene kommer til meg og sier: «Hva skal jeg gjøre når jeg blir stor?» Jeg sier: Begynn nå. Kjøp pensler, meld deg på et kurs. Følg hjertet, du aner ikke hva som kan åpne seg, sier Lilli.

Hun forteller om da hun var på en interiørmesse og ble slått av duften av tørkede blomster.

– Hjertet svulmet. Jeg tenkte: «Dette skal jeg gjøre!» Og plutselig jobbet jeg som blomsterdekoratør. Det førte meg videre til å starte firma. Det ene åpner for det andre.

– Kast dere ut, damer. Det kan være universet som prøver å vekke deg, sier Lilli og ler.

80 år og full av planer

Hele Norges Lilli Bendriss smiler når temaet bursdag kommer opp. I mai neste år fyller hun 80 år.

– Jeg synes det er litt j… å bli 80, hvis jeg skal være ærlig. Det er helt absurd å tenke på. Men så tenker jeg at alternativet ville vært verre. Så da blir det fest!

Hun skal feire på Grand Hotel, i Speilsalen.

– Full galla! Jeg skal markere ikke bare bursdagen, men hele reisen. Alle menneskene jeg har møtt. Det blir underholdning, latter og kjærlighet. Og sikkert et par tårer.

Hun nøler litt.

– Jeg sa det da jeg var seks år gammel: «Jeg skal leve et eventyrlig liv». Og det har jeg gjort. Jeg har vært fattig, rik, gift, skilt. Jeg har født barn i tre land, gått konkurs og reist meg igjen. Noen ganger har livet vært et mareritt, men aldri kjedelig. Og det er det viktigste.

– Det er akkurat det. Det handler om å reise seg igjen, uansett hva som skjer, sier Aase stille.

Sprekhet og stahet

Begge ler når temaet trening kommer opp.

– Vi har forsørget SATS i femten år uten å bruke det, humrer Lilli og fortsetter: 

– Ja, og jeg har ryggen fra helvete, men jeg nekter å la den bestemme. Jeg har vondt uansett om jeg sitter i sofaen eller står på scenen, så jeg kan like gjerne stå!

Hun trekker pusten og siterer kong Olav:

– Han sa: «Jeg holder meg sprek fordi jeg ikke kjenner så godt etter». Det ligger mye visdom i det.

Familien av eventyrere

Historiene stopper ikke med søstrene. De kommer fra folk som våget: Foreldre som startet konfeksjonsfabrikk, bestefar som dro til sjøs som fjortenåring, slektninger som emigrerte til Amerika og åpnet frisørsalonger i Hollywood.

– Vi har blod av eventyrere, sier Lilli.

– Kanskje derfor dere aldri har vært redde for å begynne på nytt?

– Jeg er nok litt mer forsiktig, sier Aase.

– Du? Du har turt mer enn de fleste, ler Lilli.

På spørsmål om hva de drømmer om for fremtiden, svarer de uten å nøle:

– Jeg vil reise mer, sier Lilli.

Hun planlegger store sceneopptredener hjemme i Norge, men vil bo deler av året i leiligheten i Estepona i Spania.

– Jeg blir aldri pensjonist. Jeg har for mye lopper i blodet til det.

– Det gjelder meg også. Jeg elsker å jobbe med mennesker. Det gir meg så mye, smiler Aase.

– Bare gjør det

– Hva vil dere si til andre som nærmer seg pensjonsalder og lurer på om det er for sent å skifte retning?

Lilli svarer uten å nøle:

– Det er aldri for sent. Du må bare begynne. Ikke vent på tillatelse, ikke vent til du «kan alt». Gleden kommer når du er i gang.

Aase nikker.

– Når du følger det som gir deg glede, skjer det noe i kroppen. Nye tanker, ny energi og nye forbindelser. Det er som om hjernen våkner.

– Ja. Universet liker handling, sier Lilli.