– Jobb og omsorgsansvar for min mor stresser meg
Hun er 61 år, i full jobb, har familie og en mor som trenger mer og mer hjelp. Hun merker stresset og er redd for sin egen helse, og spør om det er noen metoder for å takle livet akkurat nå.
SPØRSMÅL: Jeg merker at stresset har økt de siste årene. Jobben krever fortsatt mye, men jeg har ikke det samme overskuddet som før. Samtidig begynner min mor å trenge mer hjelp, og jeg står midt i en fase der jeg forsøker å balansere jobb, familie og egen helse. Jeg er redd for å bli helt tappet. Hvilke metoder fungerer for kvinner på min alder når stresset kommer fra flere kanter på én gang? Hilsen 61-åring.
SVAR: Det er typisk dårlig timing at presset øker midt i livet, når vi har mindre overskudd og kanskje sliter med overgangsplager. Hvis vi også har en velutviklet ansvarsfølelse og et snev av flink pike-holdning, kan det lett bli for mye, og vi ender opp med å bli utbrent. Det kan føles litt for lettvint å si at vi bare må sette grenser og passe på oss selv. For alle oppgavene og kravene presser jo på, og det er fryktelig vanskelig å velge bort noe. Hvem skal passe på mor da? Og oppgavene på jobben? Og alle andre som trenger oss? Men stress og overbelastning oppstår når vi opplever ubalanse mellom krav og ressurser. Løsningen er derfor å fokusere på balansen – og øve på å akseptere at vi ikke får gjort alt.
Du vet selvsagt allerede at det er viktig med egenpleie og å gjøre valg som er bra for helsa, som å spise sunt, gå turer, gjøre pusteøvelser og andre ting som stresser ned. Selvfølgelig vet du det – det er ikke der problemet ligger. Utfordringen er om du klarer å ikle deg en rustning som lar angrep prelle av, så du bevarer roen og styrken inni deg.
En god start er å akseptere det du er inne på allerede: At du ikke lenger orker det samme som før. Du har en viss kvote å ta av, og går du utover denne, sliter du deg ut. Du må kanskje velge bort noe, og det du velger bort, skal ikke være din egen helse. Det er derfor viktig å være bevisst på hvor mye din kvote rommer, i tillegg til å bli bevisst dine egne mønstre: Har du tendens til å si ja for ofte og tro at du klarer det, selv om du egentlig går utover din tildelte kvote? Kanskje spesielt for mange kvinner er det en viktig innsikt, og den skal vi våge å stå i.
Psykolog John-Petter Fagerhaug er opptatt av nettopp dette med utbrenthet og grensesetting. «Det er når du bestemmer deg for hva du vil fokusere på, at kampen er over», sier han. Det er altså opp til deg å velge hva du skal fylle din kvote med, si stopp til resten, og når du har bestemt deg og så informerer dem rundt deg om dine valg, kan stresset balanseres og energien brukes riktig. Overfor mor og annen familie er det kanskje nødvendig med nye avklaringer. Du må kanskje trene på å bli oppmerksom på hva som utløser stress hos deg, og ha et svar klart når det kommer enda et krav, så du ikke tar på deg noe som forstyrrer balansen.
På jobben kan du fortelle lederen din om situasjonen og undersøke mulighetene for å få litt tilrettelegging en periode. Si at du har veldig lyst til å stå på og bidra, men trenger litt hjelp akkurat nå. Sånt vil en leder forstå. Kanskje jobben også kan være et fristed, der du slipper å tenke på alt du står i, og kan få et avbrekk og påfyll?
Et nyttig grep er å legge opp gode rutiner – det er mye ro i å ha gode rutiner. Jo mer som presser på utenfra, desto viktigere er det å beholde roen og holde deg til planen som gir deg den nødvendige egenpleien.
Du kan også prøve å finne en støttespiller, en som gir deg påfyll og heier på deg og eventuelt kan hjelpe deg å sette de grensene du må sette overfor familie og andre.
En vis mann har sagt noe sånt som at alle bør sitte helt stille og gjøre ingenting en halvtime om dagen. Bortsett fra om du har mye å gjøre, naturligvis – da bør du gjøre ingenting i en time. Og den ladetiden til deg selv er ikke et alternativ å forhandle bort.
