portrait,of,old,white,hair,sad,man,wear,dark,sweater

Tanker om å avslutte livet

Selvmord hos eldre er som regel planlagt lang tid i forveien. Men hvis et gammelt menneske klart gir uttrykk for at han eller hun ikke ønsker å leve lenger – betyr det at personen «er mett av dage»?

Tekst: INGJERD STRØM SKREIEN Foto: NTB

Menn over 85 år ligger høyest på selvmordsstatistikken. Men generelt er det få eldre i Norge som velger å ta sitt eget liv, understreker Lars Mehlum, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og leder ved Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og -forebygging.

– Hva får en eldre person til å ønske å avslutte livet sitt?
– Det bunner gjerne i en krevende livssituasjon, kombinert med psykiske problemer eller en medfødt sårbarhet. Du mister håpet, mister troen på en fremtid. Det kan skyldes sviktende helse, manglende relasjoner, tap eller konflikter med andre mennesker. Kanskje sitter du med en følelse av å bli avvist. Samlivsbrudd er klassisk belastningsfaktor, økonomi og boligmessige forhold spiller også inn. Til slutt kan du tenke: «Jeg orker ikke mer, jeg klarer ikke å løse dette, jeg ser ingen annen utvei», utdyper Mehlum.

Holder ikke ut
De fleste suicidale personer har det til felles at livet kjennes helt uutholdelig.
– Mange eldre lever med mange plager, men de har ofte lært seg å tåle påkjenninger og vet at det meste går over med tiden. Nettopp det er fordelen med å ha mye erfaring. De som har levd lenge har taklet mye gjennom livet, i motsetning til unge som tror at sånn som det er nå, sånn vil det alltid være. Derfor kan unge være mer sårbare for å bli suicidale når livet røyner på.

Tallet på selvmord i aldersgruppen over 65 år har ligget rundt 75–100 tilfeller de siste årene.
– En spesiell gruppe av eldre som ender livet i selvmord, er dem som blir hjelpeløse og hjelpetrengende etter et langt liv der de har klart seg selv og satt sin ære i å være selvhjulpne og ikke ligge andre til last. Det å ikke lenger klarer seg selv, og føle seg bare til byrde kan da bli svært vanskelig, forklarer Mehlum.
Han legger til at en del eldre dessuten har en manglende tro på at noen kan hjelpe eller forstå dem. De har klart seg selv i alle år og er ikke vant til å be om hjelp. Det gjelder spesielt for eldre menn som ikke har mye erfaring med å sette ord på vanskelige tema.

Suicidal prosess
Når eldre tar sitt eget liv, har det ofte vært planlagt lenge.
– De tunge tankene kommer stadig tilbake: «Jeg kommer aldri til å få det bedre, jeg kunne like gjerne være død, sovne og ikke våkne igjen, da hadde all smerten vært borte.» Etter hvert kan disse tankene bli mer og mer konkrete, de dreier seg rundt selvmords-metoder, når og hvordan avslutningen av livet skal skje. Man ser for seg at man er død, og til slutt er det ikke så langt fra tanke til handling. Selve handlingen kan komme overraskende for omgivelsene, mens det egentlig er noe den eldre har tenkt på lenge.

– Hva kan familie og nære venner gjøre?
– Enkelte er jo virkelig helt alene, men de aller fleste har i det minste noen rundt seg. For familie og venner er det viktig å vite at selvmordet sjelden skjer på en impuls hos eldre. Dermed finnes det muligheter til å oppdage om en person har selvmordstanker, dersom vi er litt på vakt.

annonse fordeler01122

– Hva er faresignalene?
– Depresjon og tristhet er et viktig tegn. Det er misforstått at manglende livsglede er en del av naturlig aldring. Ikke la vage uttalelser som «jeg orker ikke mer» passere. Våg å være direkte, uten at du er irettesettende eller anklagende: «Når du sier at du ikke orker mer, må jeg spørre om du har selvmordstanker?» Sagt på en forståelsesfull, men nøktern måte, vil dette være en bekreftelse på at du bryr deg. Mange tror at det å spørre om selvmordstanker kan sette folk på tanken og dermed øke risikoen. Det stemmer ikke, sier psykiatriprofessoren, som mener vi lett kan komme til å undervurdere hvor langt ut på kanten et eldre familiemedlem kan være kommet. – Selv om det kan kjennes ubehagelig og komme ubeleilig, må vi våge å snakke om dette.

De mest sårbare
Selv de som er langt oppe i årene kan være selvhjulpne og klare seg selv. Men bor de alene og det går lang tid mellom hver gang noen stikker innom kan ensomhet være et alvorlig problem. Sviktende helse kan gjøre at de ikke kommer seg ut på aktiviteter. Den mest sårbare gruppen er gamle, enslige menn.

Lars Mehlum minner om at rent eksistensielle forhold også kan spille inn.
– Det trenger ikke være noe helt spesielt som har skjedd for at tungsinnet kan ta overhånd. Det er ikke noen akutt krise, men en gnagende følelse av å ha for lite å leve for. Det er utfordrende, ikke bare for de pårørende og eldreomsorgen, men også for samfunnet.

– Hva er det enkelte eldre mangler hvis de føler at de har for lite å leve for?
– Jeg tror ensomhet og manglende sosial støtte kan forklare mye. Av egen erfaring vet jeg at du ikke trenger å gjøre så mye. En telefonsamtale med jevne mellomrom til et eldre og ensomt menneske kan være alt som skal til.

Underkommunisert tema
Tidligere geriatriker og professor Ildri Kjølseth tok i 2015 doktorgraden på selvmord blant eldre. Hun oppdaget at det var mange likhetstrekk i livshistoriene til eldre som var innlagt etter alvorlige selvmordsforsøk. Det gjorde at hun ble interessert i å gå dypere inn i problematikken.

Kjølseth mener at det sentrale i forståelsen av selvmord hos eldre er deres opplevelse av ikke å være noe verd. Dette har igjen sammen-heng med funksjonstap og hjelpeløshet.

1041611662

Trett av livet og ønsker å dø

– En eldre kvinne i midten av 80-årene bodde i en generasjonsbolig sammen med datteren og hennes familie. Hun hadde alltid vært en bestemt dame. Etter hvert trengte hun mer hjelp fra familien. Hun hadde flere kroniske og plagsomme sykdommer som var smertefulle, men hun var fremdeles nokså selvhjulpen.
– Familien hadde ikke merket tegn til depresjon. Hun pleide å spise søndagsfrokost med familien, men en søndag dukket hun ikke opp.
– Datteren finner henne i sengen. Hun er bevisstløs, men puster fortsatt svakt. På nattbordet står et tomt pilleglass, og det ligger et brev. Der skriver hun at hun er trett av livet. Livet er nå mest en plage. Hun ønsker å dø. Hun ber om at de ikke tilkaller hjelp før det er over.
Kilde: Ildri Kjølseth: «Eldre og selvmord».

I en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening skriver hun: «Vi ser for oss at våre suksessidealer skal gjelde også de gamle. Det er ikke noe galt i å håpe at man beholder helse og funksjon hele livet, men for de fleste vil det komme en periode mot slutten av livet hvor målsettingen må være en annen. Sjelden ser man de gamle som en ressurs. For samfunnet omtales de som en kostnad og en byrde som samfunnet ikke kan mestre. En tsunamibølge!

Holdninger viser seg i praksis. I likhet med andre aldersgrupper har rimelig friske eldre det godt i Norge. Situasjonen for dem som ikke lenger mestrer livet og blir avhengig av hjelp, kan fort bli annerledes. Jeg vet ikke hvor mange de er, men de er altfor lette å finne.»

Ildri Kjølseth mener at den helt grunnleggende forutsetningen for å kunne forebygge selvmord hos eldre, er å skape holdninger i samfunnet som anerkjenner at også de skrøpeligste hjelpetrengende eldre har en verdi:
Jeg fikk et brev fra en eldre mann som fortalte om sine selvmordstanker. Han ga en klar melding: «Vi blir minnet om at vi er annenklasses borgere gjennom andre menneskers holdninger. Vår skrantende helse og funksjon blir merkbar, og vi føler oss som en byrde for slektninger og samfunn. Jeg ser ikke på selvmord som noe problem. Jeg har alltid sett det som en akseptabel løsning. Mediene sier vi er en utgiftspost. Den beste måten å hindre selvmord på er å gi de eldre verdi.»

nyhetsbrev egenannonse grønn