festtelegrammer

NOSTALGI: Festtelegrammet – til lykke og gratulerer

Det var høytidsstund når festtelegrammene ble levert og lest opp. Hele 87 millioner festtelegrammer ble levert mellom oppstarten i 1907 til tjenesten ble nedlagt i 1980.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: NTB

«Velkommen fra presten, til lykke med festen, det går nok godt med resten!» Slik lød ett av de mange festtelegrammene til brudeparet som giftet seg i 1949.

Festtelegrammene kom i 1907 og var et vanlig innslag ved store anledninger. Blankettene var «bestemt for telegrafiske lykkønskinger i almindelighet eller for spesiell anledning, for eksempel for dåp, konfirmasjon, brylluper, jubileer, eller andre høitidelige anledninger».

For det var rene høytidsstunden når de ble lest opp under feiringen, gjerne rundt kaffebordet. Blankettene var trykt i farger og på finere papir enn vanlige telegrammer. Det fantes også festtelegrammer for merkedager og høytider som for eksempel julehilsener. Til begravelser fantes det egne kondolansetelegrammer. Disse spesialtelegrammene, offisielt kalt luksusblankett, merket lx – var i bruk i 73 år.

Korte tekster
Tjenesten ble raskt populær, og allerede det første året ble det sendt 250.000 festtelegrammer. 1947 var et toppår med nesten 3,7 millioner sendte telegrammer, og frem til tjenesten ble lagt ned i 1980 det sendt 87 millioner festtelegrammer. Til en konfirmasjon var det ikke uvanlig å få mellom femti og hundre telegrammer.

Du kunne enten gå innom telefonsentralen og eller ringe inn bestillingen. Telegrammet ble så ringt videre til den sentralen som lå nærmest mottakeren. Der ble teksten skrevet ut på ønsket blankett og sendt med sykkelbud til rett adresse. Telegrafstasjonene solgte også luksusblanketter over disk som folk kunne overrekke personlig eller sende i posten. Norges Statsbaner benyttet de samme luksusblankettene, men med sin egen logo.

Tekstene var som regel korte – «Lykkønskninger til brudeparet» eller «Konfirmanten gratuleres», for hvert ord kostet. I 1907 kostet det 25 øre ekstra å sende et festtelegram.

Minsteprisen inkluderte ti ord. I iveren etter å få sagt mest mulig med færrest ord, ble folk så kreative at de stadig laget nye ordsammensetninger. Telegrafvesenet vedtok derfor at ord som hadde mer enn femten bokstaver, skulle telle som to ord.

Stort fremskritt
Telegraftjenesten var naturlig nok et stort framskritt for å kunne sende meldinger raskt over lange avstander. Ordinære telegrammer ble brukt både av både private og forretningsfolk, men det tok mer enn femti år før festtelegrammene ble vanlige.

Jernbanen tok først i bruk telegram for å ha oversikt over møtende tog, siden trafikken gikk på enkeltspor. I mars 1854 åpnet jernbanen for å formidle private telegrammer og etter hvert ble jernbanens telegraflinjer koblet sammen med linjene til Rikstelegrafen. På få år ble nettet utvidet til Skandinavia og Europa. Da telegrafnettet nådde Vardø i 1870, hadde det allerede vært mulig å sende telegrammer til Amerika i fire år. Da linjenettet var ferdig utbygget, var Norge det landet i Europa som hadde lengst telegraflinje pr. innbygger.

Forseggjorte motiver
De første festtelegrammene hadde fire forskjellige motiver i jugendstil. Fire år senere, i 1911, kom det seks nye motiver. I 1924 ble det gitt ut en serie med syv art deco-motiver og i tillegg ett festtelegram med riksvåpen og lyn som var telegrafens kjente symbol på den tiden. Det ble jevnlig gitt ut festtelegrammer med nye motiver.

annonse fordeler01122

Fra 1929 fikk Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening enerett til å velge ut motiver til blanketten. De to foreningene og Telegrafverket delte inntektene. I en konkurranse til inntekt for kampen mot tuberkulose fikk motivet «Gratulerer» av Yngve Anderson førstepremie. Det er bildet som illustrerer denne saken. Deretter fulgte «Fra topp til topp» av Dagfin Werenskiold, «Askeladden og det halve kongerike» av Knut Knaus og «Legende» av Harald Damsleth.

Utover 1960-tallet dalte populariteten til festtelegrammet kraftig og i 1980 ble tjenesten lagt ned. Det ble gjort et forsøk på nylansering av festtelegrammet i 1993, uten suksess.

Samlerinteresse
Opp gjennom årene ble laget 60 ulike motiver av festtelegrammene. De mest populære ble trykket i nye opplag og gikk inn i nye serier med ulike detaljer. Det finnes derfor flere hundre varianter. Samlerne Just N. Qvigstad og Trygve Godheim har lagt mye arbeid i å lage en oversikt over de ulike festtelegrammene som kom ut mellom 1907 og 1980.
Telegrammene ble ofte tatt vare på som personlige minner. En del av disse er i omløp på bruktmarkedet.
Kilder: Bergen off. bibliotek, digitaltmuseum.no, vestafjells.no, wikistrinda.no

nyhetsbrev egenannonse grønn