NOSTALGI: Seriebøkene av forfattere som ikke har eksistert

Forretningsidé
Grunnleggeren Edward Stratemeyer ga selv ut både fortellinger og bøker under flere ulike forfatternavn. Men han hadde så mange bokideer at han ikke hadde tid til å følge alle opp. Løsningen ble å la andre skrive bøkene ut fra korte «handlingsskisser».

De fikk bra betalt, men måtte si fra seg alle rettigheter og de kunne ikke røpe at de var de egentlige forfatterne. Stratemeyer kunne fritt forandre på tekstene og gi dem ut på nytt. Alle inntekter gikk til Stratemeyer Literary Syndicate som han grunnlag i 1905, og bokseriene for barn og unge ble snart en kjempesuksess. Mellom 1904 og 1985 ble det gitt ut over 1400 bøker, ved hjelp av nærmere 100 forskjellige skribenter.

Spenning og moral
Det var viktig at bøkene var spennende og lettleste, samtidig som hovedpersonene hadde god moral. Den første boken om Bobsey-barna, på engelsk Bobbsey Twins, kom allerede i 1904. Den siste boken ble utgitt i 1979. Senere ble en del av bøkene gitt ut på nytt.

Bobsey-barna handler om opplevelsene til to par toeggede tvillinger i den øvre middelklassefamilien Bobsey: Bert og Nan på tolv år og Flossy og Freddy (originalt Flossie og Freddie) på seks år. Bøkene er oversatt til en mengde språk og har kommet i flere opplag. Den første boken på norsk kom ut i 1956 og het ganske enkelt Bobsey-barna. Bokomslaget var tegnet av illustratøren Sten Nilsen.

Etter samme mal
1927 kom den første boken om The Hardy Boys – «The Tower Treasure» – på norsk: Hardyguttene og skatten i tårnet».
Brødrene Frank og Joe Hardy er sønnene til en privatdetektiv. Når en venns bil blir stjålet, og dyre smykker forsvinner fra et herskapshus, starter brødrene sin egen etterforskning. De får snart store problemer, men løser likevel mysteriet til slutt. Hensynsløse forbrytere, bil- og båtjakter og anonyme brev var viktige ingredienser i bøkene, sammen med humoristiske innslag som brødrenes klossete venn Chet.

Det skrives fremdeles nye bøker om Hardy-guttene i USA, men på norsk er serien foreløpig stoppet med bok nummer 110, «Midt i skuddlinjen». Bok nummer 101: Hardy-guttene – Giftige hemmeligheter (originaltittel: «Breakdown in Axeblade») ble bare trykt opp i 500 eksemplarer. Noen få av de siste bøkene utgitt i Norge var ikke engang fra den originale serien i USA; i stedet var de oversettelser av The Hardy Boys Casefiles – en serie utgitt på amerikansk fra 1987 til 1998 som ble skrevet for mer modne lesere, der guttene oppførte seg tøffere.

I 2009 startet forlaget Vigmostad og Bjørke å gi ut en serie de kalte Nye Hardy-guttene, «The Hardy Boys: Undercover Brothers» på originalspråket. I motsetning til de klassiske bøkene har guttene nå ny teknologi som internett og mobiltelefoner til disposisjon. Samme forlag ga også ut åtte av de første originalbøkene som «klassikere». Nok en variant er «The Hardy Boys Secret Files», der Hardy-guttene åtte og ni år gamle. Denne serien er rettet mot yngre barn i alderen 6-10 år.

Flink pike
Serien om Nancy Drew var skreddersydd for datidens jenter, med «snillere» intriger enn Hardy-guttene. 16-årige Nancy Drew er samvittighetsfull og «skikkelig», men også selvstendig og smart. I den første boken leter hun etter et forsvunnet testamente for at to fattige damer skal få sin del av en arv. I etterfølgeren «Frøken Detektiv drar nordover», gjenforener hun et gammelt kjærestepar og tyder en eldgammel inskripsjon.

Mildred Wirt Benson skrev 23 bøker som Carolyn Keene mellom 1930 og 1953. Harriet Stratemeyer Adams var redaktør for serien, og skrev også mange av bøkene selv. Nancy Drew-serien er blitt modernisert flere ganger og både handlingen og omgivelsene er endret. For eksempel handlet «Frøken Detektiv og det mosegrodde huset» fra 1941 opprinnelig om stjålne antikviteter. Da den ble oppdatert i 1971 handlet den om stjålne atomraketter.
Nancy Drew har for øvrig fanklubb, nettsider og egen kokebok.
Kilder: hardy-guttene.blogspot.no, wikipedia.no, foreningenles.no