winter in bavaria

NOSTALGI: 60-talls ikonet folkevognen

Folkevognbobla var enkel, slitesterk og kom seg frem på all slags føre. Det var plass til både mor, far og tre unger i baksetet. Uten sikkerhetsbelter.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: NTB

Historien bak folkevognen begynte før andre verdenskrig. Allerede i 1933 møtte Adolf Hitler den østerrikske bilkonstruktøren Ferdinand Porsche for å diskutere utviklingen av en «Volks-Wagen», en enkel bil for folket. Kravet var at bilen skulle kunne transportere to voksne og tre barn, ha en toppfart på 100 km/t for å kunne kjøre på Autobahn og den skulle koste mindre enn tusen tyske riksmark.

De første prototypene ble produsert i Stuttgart. Bilen ble kalt KdF-Wagen. Kdf står for Kraft durch Freude = Styrke gjennom glede, som var nazistenes slagord.

Forløperen til folkevognbobla hadde allerede i 1936 fått sin karakteristiske runde form, uavhengig fjæring på alle fire hjul og luftavkjølt boksermotor i hekken. Naziregjeringen klarte imidlertid ikke å holde prisen under grensen på 1000 Reichsmark.

Folkevognen ble solgt til tyske arbeidere på avbetaling, men ved inngangen til andre verdenskrig var det bare produsert et fåtall biler ved den nye fabrikken i Wolfsburg. Dermed kunne mer enn 300 000 tyskere som hadde betalt forskudd for å få kjøpt en folkevogn, se langt etter sin nye bil.

Ny produksjon
Etter krigen kom bilproduksjonen i gang igjen, blant annet med hjelp fra Storbritannia. Volkswagen Type 1, med kjælenavnet «Käfer» (bille) – på engelsk Beetle – ble raskt en enorm suksess. 5. august 1955 rullet bil nummer én million av samlebåndet.

Populariteten var på sitt høyeste ved slutten av 1960-årene. Atlanteren, også i USA. Ved midten av 60-tallet var over halvparten av alle importerte biler til USA folkevogner. Til sammen ble det solgt 157 202 Bobler i Norge. Rekordåret var 1969 med 16 690 eksemplarer.

Folkevognen gjennomgikk stadige forbedringer og utviklinger, men Bobla beholdt sitt særpreg. I begynnelsen av 1980-årene passerte antall produserte biler 20 millioner. Produksjonen ble avsluttet i Tyskland i 1978, men fortsatte blant annet i Mexico.
En ny «boble» med modellnavnet Beetle ble lansert i 1998. De runde formene minner om den klassiske boblen.

hjulkapsel

Boblehistorien

1935: De første prototypene blir bygget, men først tre år senere fremstår VW boble i sin endelige fasong.
1946: De første «skikkelige» folkevognboblene blir bygget etter krigen. Motoren er på 1100 kubikk og yter 25 hk. To år senere kommer den første folkevognbobla til Norge, importert av 65-årige Harald A. Møller.
1950: Bobla får hydrauliske bremser og to år senere følger nye støtfangere og synkronisert girkasse.
1953: Bakruten blir oval og buet istedenfor delt.
1955: Produksjonen passerer 1 million biler. Motoren er nå på 1200 kubikk og 30 hestekrefter.
1964: Bakruten er blitt større og frontruten er nå svakt buet. Ny og kraftigere hekkmotor på 1300 kubikk og 40 hk kommer året etter.
1968: Produksjonen passerer 15 millioner biler.
1970: VW 1302 kommer med store endringer: Ny for- og bakstilling og lengre front.
1972: Modell 1303 med sterkt buet frontrute og svart, polstret dashbord lanseres. 1303 S er den siste varianten som selges i Norge.
1974: Norsk import stopper, og etter noen år legges produksjonen ned i Tyskland.
2003: Den siste bobla lages i Mexico, nummer 21 529 464 i rekken.

Kom frem overalt
Bobla hadde meget gode kjøreegenskaper i sin klasse. Standardmotoren hadde en ytelse på 34 Hk, noe som ga en toppfart på 115 km/t og 0–100 km/t på 27,5 sekunder. Dette var overlegent i forhold til konkurrenter som Renault 4CV og Morris Minor.

Bobla var driftssikker og startet som regel umiddelbart, uten choke. Den var økonomisk å vedlikeholde, og morsom å kjøre. Henry Ford II beskrev riktignok engang bilen som en liten «møkkaboks», angivelig i frustrasjon over at folkevognen i 1972 ble den bestselgende bilen gjennom tidene i USA da rekorden til Ford Model T ble slått.

annonse fordeler01122

For nordmenn var det et poeng at folkevognbobla også hadde god fremkommelighet på snø takket være hekkmotor og bakhjulstrekk. Hjulene var dessuten store til å være en så liten bil. Forhjulene bar relativt liten vekt og presset snøen moderat godt sammen. Når bakhjulet kom i samme sporet trykket det ned snøen litt ekstra og fikk godt grep og slapp å «skyve» løssnø foran seg. Med kjetting på bakhjulene var det mulig å passere relativt dyp snø. Bilen skled på snøen med forhjulene høyt og bakhjulene ned på fast grunn.

Ventilasjonsanlegget fungerte derimot ikke alltid like godt. Gjennom eksospotten bak gikk det et rør med luft som ble varmet opp og ledet inn i bilen gjennom hull under begge baksetene. Noe av den oppvarmete luften fortsatte gjennom de nedre kanalene under dørene til utløp ved framsetene. Derfra gikk kanaler opp mot frontruta for defrostereffekt. Om vinteren var det nødvendig å sette opp et lite ventilasjonsvindu i døren for å få varmluft inn i bilen.

Ny boble til 1 million dollar
Den siste folkevognboblen som ble solgt som ny, gikk i 2018 for den nette sum av 8,3 millioner kroner! 1964-modellen ble i sin tid kjøpt som «reservebil» av en amerikaner. Men hans 1957-boble fungerte upåklagelig i alle år, og dermed ble den svarte boblen med røde seter stående og støve ned i garasjen. Da den ble solgt lå hjulkapslene fremdeles innpakket i avispapir i en pappeske. Det samme gjaldt sidespeil, vindusviskere og noen andre smådeler – inkludert solskjermen – og instruksjonshefte om hvordan bilen bør brukes.
Kilder: wikipedia.no, abcnyheter.no

nyhetsbrev egenannonse grønn