Nora har tatovert besteforeldrene
Fra sjømannsmotiv og opprør til blomster og personlige minner: Tatoveringer er ikke lenger bare for de unge. Solveig (80), Ove (83), Hege (60) og Halvor (60) er blant dem som har latt blekket fortelle historien om livene sine. Og for Solveig og Ove var det barnebarnet som gjorde jobben.
– Du er jo så glad i blomster, mormor, sier Nora Åserud Sandaker (22), og leter i hyllen med farger. Den svarte stolen står klar, og Solveig Åserud bretter opp ermet på den fargerike blusen. Den litt anonyme tatoveringen hun har, skal få slå ut i full prakt. Men hun er opptatt av at den ikke skal være stor og prangende, for hun vil ikke peke seg ut for mye. Bor du i en blokk for eldre midt i Bjørkelangen, er det ikke godt å vite hvordan naboene vil reagere.
Men mye har skjedd. Da Solveig og mannen, Ove Åserud (83), var yngre, var det nesten bare sjømenn og kriminelle som hadde tatoveringer. Nå har de spredd seg til hele befolkningen.
For Nora våknet fascinasjonen tidlig.
– Jeg så et TV-program med pappa da jeg var fire-fem år. Der var tatoveringskunstneren Kat Von D med, og hun var ei kul dame, sier Nora.
Hun har alltid likt å tegne og male, gikk design og håndverk på videregående og forsøkte seg på sine første tatoveringer da hun var i begynnelsen av tenårene.
– Det var litt hemmelig mellom meg og pappa.
Har eget studio
Nå driver Nora tatoveringsstudioet Greenlight Tattoo i Fetsund, har både faste og nye kunder og fleiper litt med at hun har brukt besteforeldrene som prøvekaniner.
Ove Åserud har ikke hatt noen drøm om store tatoveringer. Men 83-åringen kunne gjerne feste noen gode minner til innsiden av underarmene. Han har vært en ivrig jeger i skogstraktene inn mot svenskegrensen, og har felt nærmere 50 elg. Den aller største hadde gevir med 17 takker, og det er den som har fått plass på høyre arm. På den andre har han hodet til en staselig rådyrbukk. Flere tror han ikke at det blir.
Nora har en del kunder fra 50 år og oppover. Både kvinner og menn.
– Tidligere var det mange som advarte de unge, og ba dem tenke over hvordan de ville se ut når de blir eldre. Men i framtiden vil «gamlehjemmene» være fulle av folk med tatoveringer, fastslår Nora.
Det er en del likhetstrekk mellom hva unge og eldre velger å tatovere. Mange vil ha datoen da barn eller barnebarn er født, eller andre årstall som betyr mye for dem.
– Eldre kvinner vil gjerne ha blomster, sommerfugler eller andre fine motiver, som ikke er så store.
Gode råd fra Nora
– Er det noe spesielt som eldre som tatoverer seg bør være klar over?
– Tenk deg nøye om hva du tatover og hvor. Eldre får løsere og tynnere hud en del steder på kroppen. Tatoverer du halsen, blir det ikke pent, og tynn hud på fingre og håndbakker kan få blekket til å flyte ut. Utsiden av armene er ofte et bra sted.
Og når vi spør besteforeldrene om hva de synes om tatoveringene til Nora, kommer det samstemt:
– Vi synes det er nok nå.
Lidenskap for sjømannsmotiv
Et anker, et kompass og ei klassisk fyrlykt pryder underarmene til Halvor Spetalen (60). Han er dosent ved OsloMet, med ei fortid som blant annet hovmester.
– Jeg tok min første tatovering i 1991 på Sharkys Tattoo i Stavanger. Det var en ørn på høyre skulder. Jeg hadde lyst til å ha noe opprørsk, for tatovering var ikke spesielt vanlig for 34 år siden. Ved å ha den på skulderen, var den stort sett skjult for andre, forteller Spetalen.
Senere har han tatovert seg flere ganger på skuldre og armer i voksen alder, og den siste tok han da han var 58 år. Det er mange stilarter innen tatovering, og universitetsdosenten har en lidenskap for gamle sjømannsmotiv.
– Jeg har sju tatoveringer, og jeg synes estetikken rundt disse motivene er fascinerende.
– Blir det flere tatoveringer?
– Som jeg sa til den faste tatovøren min, jeg kan ikke garantere at jeg ikke kommer igjen.
– Har du noen råd å gi til folk på din alder, eller eldre, som lurer på om de skal tatovere seg?
– Kast deg ut i det, men gå til en tatovør som er medlem av forbundet og får gode anmeldelser. Det er tusenvis av motiver og du kan velge størrelse og plassering etter hva som passer deg best. Selv har jeg valgt motiv i svart- og gråtoner, som gir et mer dempet inntrykk enn dem med farger. Dette er imidlertid en smakssak, sier Halvor.
Et minne om bestetidene
Hege Saltnes (60) har ingen prangende tatoveringer, men på høyre legg løper ei lettbent dame, og bak står tallene 3:34:02 og 1:38:50 for evig. Dette er hennes personlige rekorder på henholdsvis maraton og halvmaraton. Til daglig er Hege spesialist i psykiatri og overlege ved Lillehammer sykehus, og glad i å holde seg i form. Det er blitt 14 maratonløp, en drøss halvmaraton og flere deltakelser i Løpe-Birken.
– Hva var grunnen til at du tatoverte deg?
– Jeg har konkurrert mye mot meg selv, og løp mine første løp da jeg var rundt 30. Da kan man jo bli mye bedre lenge. Mine beste løp hadde jeg det året jeg fylte 55, og så ble det etter hvert veldig tydelig at det ikke var mulig å slå meg selv og sette nye personlige rekorder. Da kom tanken på å tatovere bestetidene mine på leggen, som jo er sentral for å løpe, sier Hege, som også har gjort seg opp noen tanker om at tatoveringen kan komme til nytte.
– Hvis jeg noen gang må på institusjon, kan tatoveringen minne meg på løpelivet mitt og være en portåpner for noe å snakke om.
Selv om rekordene kan være vanskelige å slå, er det ikke slutt på løpingen. I World Marathon Majors er det seks løp. Hege har fullført Boston, Chicago, London, Berlin og New York, og mangler bare Tokyo maraton. Der er det hard kamp om plassene.
Til 60-årsdagen sin fikk hun over 42.000 kroner av alle gjestene til en Tokyo-tur. Men utfordringen er å få plass og i 2025 og 2026 gikk det ikke. Men kanskje neste år.
– Blir det flere tatoveringer på deg?
– Tja, jeg har ikke planlagt flere, men hvem vet? Kan hende det dukker opp noen viktige saker jeg må huske, sier Hege Saltnes.