Kan hjernen trenes som en muskel?

Hjernen utvikler seg gjennom hele livet, og hukommelsen endres når vi blir eldre. Du merker kanskje at du ikke er like rask til å lære deg nye ting, men at du motvirker dette ved å bygge på tidligere erfaringer? Dette er en vanlig strategi, og en av fordelene som alder og erfaring gir.

Hjernen er en samling med nerveceller hvor hver eneste centimeter har en spesifikk oppgave, slik som tolking av synsinntrykk, bevegelse av en arm eller tolking av hudfølelse på ryggen. Denne organiseringen av hjernen gjør at en skade, som etter et hjerneslag, vil gi symptomer akkurat fra det området som blir rammet. Lenge trodde man hjernen ble ferdig utviklet i barnealder, og at det var lite man kunne gjøre for å påvirke.  Denne forståelsen ga rom for en hjernebeskyttende strategi, hvor all skadelig påvirkning på hjernen ble forsøkt minimalisert.  En slik skadelig påvirkning kan være dårlig regulert diabetes med vedvarende høyt blodsukker, ubehandlet høyt blodtrykk og høyt alkoholforbruk.

Viktig å utfordre seg selv

Allerede for 70 år siden oppdaget noen forskere at hjernens celler kunne øke i størrelse eller bedre funksjon etter gjentatte og strukturerte perioder med hjernetrening av forskjellige slag. De første studiene viste at spesielt hjernen hos barn var mottagelig for endring etter ytre stimulering, men de siste årene har vist at dette også gjelder voksne og eldre. Vi finner det samme fenomenet også i dyrehjerner, blant annet vokser hjerne-området som styrer sang hos småfugler i løpet av parringstiden. Dette er et fenomen som kalles nevroplastisitet. Sentralt i nevroplastisitet er at man utfordrer hjernen sin til å gjøre noe nytt. Det kan være å lære seg et språk, et nytt instrument, eller begynner med en utfordrende hobby. Å stadig utfordre seg selv til å lære nye ting bidrar til å holde hjernen friskere over tid.

Demenssykdommer er vanligere enn det de fleste tror.  Demens kan skyldes mange forskjellige sykdommer eller skader i hjernen, men de vanligste er Alzheimers demens og demens på grunn av karsykdom og hjerneslag (vaskulær demens). En ny norsk studie viser at nesten 15% av de over 70 år har demens, mens 35 % har en tilstand som kalles for mild kognitiv svikt. Ved mild kognitiv svikt opplever man en moderat svekkelse i hukommelsen eller endringer i andre former for kognitivt arbeid, som orientering, oppmerksomhet og personlighet. Til tross for denne svekkelsen, påvirkes ikke dagligdagse aktiviteter i særlig grad.

Omtrent en tredjedel av de med mild kognitiv svikt vil over tid oppleve bedring, en annen tredjedel vil opprettholde tilstanden gjennom resten av livet, mens en siste tredjedel vil utvikle en demenssykdom. I dag finnes ingen behandling som kan kurere demens, men det finnes tiltak som kan igangsettes for å forsøke å forsinke utviklingen. Det forskes kontinuerlig på nye medisiner, og det kommer flere lovende medisiner i løpet av de neste årene for mild kognitiv svikt og demens forårsaket av Alzheimers sykdom. 

Snakk med fastlegen din

Hva gjør jeg dersom jeg er bekymret for hukommelsen min? Fastlegen er sentral i utredning av symptomer og tidlige tegn på demens eller mild kognitiv svikt. Noen personer utredes også på sykehus, enten hos nevrologer, psykiatere eller geriatere. Utredningen består av kognitive tester, hvor man f.eks tester hukommelsen, språk, orientering og oppmerksomhet. De fleste tar bilde av hjernen og noen tar prøver fra ryggmargsvæsken. En demenssykdom kan ikke diagnostiseres kun i fra et røntgenbilde alene.

En stor andel av de som opplever demenssykdom på nært hold i familie eller hos seg selv forteller at de føler at dette er vanskelig å snakke om. Hos noen fører det videre til tilbaketrekking fra sosiale nettverk, i en livssituasjon hvor akkurat disse nettverkene vil kunne være en viktig støtte. Nasjonalforeningen for folkehelse har opprettet Demenslinjen hvor alle kan få svar på spørsmål og få gode råd ved demens. Det er mange som opplever Demenslinjen som et viktig og nyttig supplement til informasjon fra fastlegen eller sykehuset.

Kan hjernetrening hjelpe en hjerne som husker dårlig?  

Dette spørsmålet utgjør et spennende område hvor vi fortsatt mangler klare svar. Vi vet at man ved hjernetrening kan bli bedre på akkurat det man trener på. Men for at denne treningen skal ha praktisk nytte, må den også hjelpe på flere hjernefunksjoner enn de som blir direkte trenet. Det store spørsmålet er om hjernetrening kan utgjøre en effektiv behandling for mild kognitiv svikt. Forskning på dette feltet pågår aktivt både i Norge og internasjonalt, med et mål om å gi oss en bedre forståelse av hvordan trening kan påvirke hjernens funksjon.

Forfatteren av denne artikkelen står i spissen for en nasjonal forskningsgruppe som dykker ned i spørsmålet om hjernetrening kan være til nytte for personer med mild kognitiv svikt. Studien vurderer effektene av treningen ikke bare på generell hukommelse, men også på dagligfunksjon og livskvalitet, både for pasientene og deres pårørende. Studien rekrutterer deltagere med diagnosen mild kognitiv svikt fra hele landet, og rekruttering pågår frem til sommeren 2024.  Lurer du på om studien kan være noe for deg? Du kan lese mer om studien og hvordan du kan bli med her: https://www.reactmci.no/hvordan-blir-jeg-med-i-studien