REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

vigdis2

Diabetes: Vigdis unngikk amputasjon – får livsviktig oppfølging hos fotterapeut

Som niåring fikk Vigdis Benno Hjelmås (62) diagnosen diabetes, type 1. Legen mente hun var heldig om hun levde til hun ble 40. I dag har hun en Charcotfot og har amputert høyre stortå, men unngikk ytterligere amputasjon ved å ta tak i eget liv med stort fokus på forebygging.

Tekst og foto: Anette Haugen

– Nøkkelen til å leve et godt liv med diabetes, er å sørge for å holde et stabilt blodsukkernivå. På den måten forebygger du også for alvorlige fotsår og amputasjoner. I denne sammenheng er selvfølgelig kostholdet viktig, sier Vigdis Benno Hjelmås, som bor på Gjøvik, men vokste opp på Kjelsås i Oslo, der hun allerede som niåring fikk diagnosen diabetes, type 1.

Hun fulgte selv i mange år kostholdsrådene hun fikk fra myndighetene, men for henne fungerte det dårlig. Hun ble bare dårligere og dårligere. Det kulminerte med at hun i en alder av 40 år hadde en deformert Charcotfot, i tillegg til store sår på føtter og ben. Hun tok selv avgjørelsen om å amputere høyre stortå, men unngikk i siste liten å amputere hele foten.

Nyter hver dag

Når vi snakker med Vigdis Benno Hjelmås i midten av juli, har hun nylig vært på ferie i Spania. Der har hun gått over 17 000 skritt på én dag, med spesialstøvlene hun er helt avhengig av. Hun har også nettopp vært i Kardemomme by med barnebarna. Å gå så mye er som ekstremsport å regne for bena hennes.

– Jeg blir sliten, men nyter hver dag. Ifølge legens spådom da jeg var barn, var jeg heldig om jeg ble 40 år. Det og mye annet har jeg gjort til skamme, slik som å stifte familie. Det ble jeg klart frarådet, fastslår den aktive og engasjerte damen, som i dag både har barn og barnebarn – og til og med går på krevende fjellturer, der hun bare bruker litt ekstra tid.

kosthold.jpeg
FOREBYGGE. – Ved å holde et stabilt blodsukker kan du forebygge sår på føttene og andre senskader, fastslår Vigdis Benno Hjelmås, som fikk diagnosen diabetes, type 1, som niåring.

Vigdis Benno Hjelmås minner imidlertid om at tidene var annerledes da hun var barn. Da fantes det ingen hjelpemidler en pasient med diabetes kunne bruke hjemme. Hun slet mye i ungdommen, var jevnlig innlagt på Norsk Diabetessenter for justering av insulindoser og levde på streng diett. Først på 80-tallet fikk hun et apparat for å måle blodsukkeret hjemme.

Dårlig blodsukkerbehandling

– Mine senskader og sårene jeg hadde på bena kommer av dårlig blodsukkerbehandling da jeg var yngre. I dag, som man kan måle blodsukkeret gjennom en sensor man fester til kroppen og som knyttes til en app på telefonen, skulle det ikke være noen grunn til at folk skulle slite med de problemene jeg har hatt, påpeker 62-åringen.

Igjen trekker hun fram at myndighetenes kostholdsråd, inkludert anbefalingen hun har fått om å leve som alle andre og heller justere med insulin, i hvert fall ikke fungerer for henne. Kanskje er det lettere å regulere dette når man er ung?

Hun forklarer videre at insulin er et fettlagringshormon, som er med på å bidra til at personer med diabetes kan få problemer med vekten. Insulin kan også bidra til å øke betennelser i kroppen. Selv har hun tidvis vært full av betennelser. I og med at Vigdis Benno Hjelmås har diagnosen diabetes, type 1, noe som betyr at kroppen hennes ikke produserer insulin, er hun helt avhengig av insulinpumpen sin, men hun prøver å bruke minst mulig.

Fotterapeuten

For å komme dit hun har i dag, der hun er helt uten fotsår og lever et aktivt liv, dog med noen begrensninger, har den livsglade damen i stedet endret kostholdet totalt. Hun følger et kostråd med lite inntak av raske karbohydrater, noe som ifølge henne selv har reddet livet hennes.

Samtidig trekker hun fram hvor viktig det er å gå til fotterapeut. Hun har ikke alltid fått den hjelpen hun trenger i hjelpeapparatet og det har vært mange tøffe kamper underveis, men hun har funnet noen «engler» på veien. Én av dem er fotterapeuten.

– Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten Kathrine, fotterapeuten min, som også har diabeteskompetanse. Jeg går til henne hver fjerde/femte uke. Hun sjekker føttene mine nøye, filer hard hud og klipper neglene. Dette kan jeg ikke gjør selv. Bommer jeg litt og får bare én liten rift, kan det fort utvikle seg til alvorlige fotsår. Før hadde jeg mange rifter, fastslår hun.

image003 (1)
BEHOLDT FOTEN. Hun har amputert en stortå, men beholdt foten, som hun for tjue år siden var innlagt for å amputere. Vigdis Benno Hjelmås er i dag sjeleglad for at hun ombestemte seg.
image001
ULYDIG: Vigdis Benno Hjelmås har flere ganger trosset rådene hun har fått fra myndigheter og helsevesen. For henne ble livet svært mye bedre da hun endret kostholdet.

Ser forandringer

Tidligere var Vigdis Benno Hjelmås også sterkt plaget av nevropati, noe som kan medføre at man mister følelsen i føttene, slik at man for eksempel kan ha en stein i skoen uten at man merker det. Da kan det lett oppstå sår og trykkpunkter som kan utvikle seg. Selv om hun fremdeles har en grad av nevropati, er ikke dette lenger noe stort problem for henne.

– Fotterapeuten inspiserer føttene mine og ser forandringer. Hvis hun ser at huden er rød, kan det være på grunn av trykk. Da sørger hun for å lage avlastninger, slik at det ikke utvikler seg til sår. Hun gir meg også nødvendige kremer jeg smører på, sier hun, og legger til:

– Jeg har blitt spurt av andre i helsevesenet om ikke fastlegen kan ta seg av dette, men de har ikke den spesialkunnskapen som fotterapeuter har. Jeg har også tidligere vært hos fotpleier, men der opplevde jeg å få rifter og infeksjoner etter for tøff behandling. Det er helt avgjørende for oss med diabetes å gå jevnlig til en fotterapeut med diabeteskompetanse.

nyhetsbrev egenannonse4323

Siden behandling og oppfølging hos fotterapeut er livsviktig for mange pasienter med diabetes, synes Vigdis Benno Hjelmås det er underlig at det offentlige ikke gir refusjon for slik behandling. En fotterapeut kan bidra til å forebygge fotsår og amputasjoner, noe som i tillegg til å gi pasientene et mye bedre liv også sparer samfunnet for mye penger. Selv er hun glad hun har økonomi til å gå til fotterapeut. Dessverre har ikke alle det.

Ansvar for eget liv

Å gå til fotterapeut har Vigdis Benno Hjelmås gjort i mange år. Hun fikk aldri noen anbefaling fra fastlegen eller andre i helsevesenet om det, men fant fram til hjelpen selv. Er det noe hun har lært gjennom et langt liv med diabetes, er det at hjelpen du trenger sjelden kommer av seg selv. På den annen side understreker hun at vi alle selv har et ansvar for vårt eget liv.

Den store forandringen for hennes del, da hun virkelig tok ansvar, var da hun for drøyt 20 år siden slet med massive fotsår, hadde amputert en storetå og var innlagt for å amputere den ene foten. Hun ønsket selv å amputere, for hun var så lei de massive fotsårene, som både var smertefulle og blødde kraftig. Hun var lei av å sitte i rullestol og ha et inaktivt liv.

– Det var på denne tiden jeg leste om kostholdet til Fedon, som jeg bestemte meg for å prøve. Samtidig var det en ortoped som sa til meg at den beste protesen jeg kunne få, var å beholde min egen fot. Det endte med at jeg selv skrev meg ut fra sykehuset, droppet amputasjonen og endret hele livsstilen min, forteller 62-åringen, som i dag er helt fri for fotsår og går på egne ben, riktig nok med hjelp av spesialtilpassede sko og støvler.

Engler på jord

Om hun har tatt ansvar for eget liv, er Vigdis Benno Hjelmås klar på at hun ikke hadde hatt et så godt liv som hun har i dag om hun ikke hadde truffet noen jordiske engler i hjelpeapparatet, noen fagfolk med den rette kunnskapen og den rette empatien. Det siste er også viktig.

Blant disse englene er ortopeden som sa til henne at hennes egen fot var den beste ortosen hun kunne få, en erfaren sykepleier ved kirurgisk poliklinikk på Gjøvik og fotterapeuten som gir henne livsviktig oppfølging og forebyggende behandling.

I tillegg trekker hun fram hjelpen hun får ved Sophies Minde, der de lager ortosene og spesialstøvlene hun er så avhengig av – og hjelpen hun får ved Norsk Diabetessenter, der hun får god veiledning i bruk av insulinpumpe og annet utstyr, i tillegg til årlig kontroll hos kyndig lege. Slike engler i hjelpesystemet er uvurderlige.