Irina gikk ned 20 kilo på 200 dager
Irina Lee fulgte alle tipsene, trente og løp mange titalls kilometer hver uke, uten å lykkes. Så kom hun over løsningen for varig vektnedgang.
I 2015 vurderte Irina Lee seriøst å gi opp det livslange slankeprosjektet sitt, og bare bli venn med kroppen sin slik den var. Hun veide langt over 80 kilo, og utenom invasive inngrep, hadde hun gjennom årenes løp prøvd alle de kurene og diettene som var å finne på markedet: pulver, shaker og tabletter. I tillegg hadde hun gjort det som alle får beskjed om når de vil ned i vekt: spise mindre og trene mer.
– Du er dømt til å mislykkes hvis du prøver å gå ned i vekt med den metoden. Og det hadde jeg skjønt, sier Irina. Hun forteller at hun likevel følte det var en total resignasjon å bare godta at hun var overvektig:
– Det er kjempefint med kroppspositivisme og å elske seg selv for den man er, men det var likevel ikke noe jeg helhjertet ville akseptere.
Spiste seg fri
Samme høst dukker det tilfeldigvis opp en artikkel på Irinas Facebook-feed. Det var den amerikanske psykologiprofessoren, Susan Peirce Thompson, som stilte spørsmålet: «Vet du hva som er den vanligste feilen folk gjør når de forsøker å gå ned i vekt?»
– Allerede da hadde hun meg på kroken! Så sier hun: «Den vanligste feilen er at folk trener.»
I dag, sju år senere, har Irina gitt ut Susan Peirce Thompsons bestselger, «Bright line eating» på sitt eget forlag under tittelen «Spis deg fri», og driver podkast og holder webinarer under samme navn. Siden 2017 har Spis deg fri-prosjektet vært heltidsgeskjeft for Irina, og boken er til nå solgt i over 20.000 eksemplarer i Norge.
– Jeg blir kontaktet av helsepersonell hver eneste uke, og veldig mange leger får høre om metoden første gang av sine egne pasienter – som har tatt skjeen i egen hånd.
Mange «trener seg tjukkere»
Ifølge Susan Peirce Thompson er de fleste menneskers «viljestyrkebatteri» ganske lite. Hvis du må kjempe deg selv opp fra sofaen for å greie å komme deg til treningssenteret, for så å kave deg gjennom fem kilometer på tredemølla, da har du kanskje brukt opp hele viljestyrken din for den dagen.
– Og så, når du kommer hjem, tar du en banan eller en yoghurt, og plutselig har du puttet i deg mer kalorier enn du brukte på tredemølla. Dette fører til at svært mange av oss trener oss tjukkere, sier Irina, og fortsetter:
– Trikset er å fokusere all din viljestyrke rundt mat, bygge nye vaner og rutiner – og ta deg en pause fra treningen. For de fleste er dette snakk om to til tre måneder. Deretter kan du begynne å trene igjen. Men poenget da er at du trener for å få helseeffekten av trening, og ikke for å gå ned i vekt. Vektnedgang og trening har ingenting med hverandre å gjøre, mener Irina.
Skapte debatt
Det er en tydelig engasjert Irina som forteller om «Spis deg fri»-metoden. Den erfarne journalisten og forfatteren har tidligere skapt mye debatt og engasjement med andre bokutgivelser som «Alkoholfri» og «Shoppingfri». Den sistnevnte boken kom som et resultat av at Irina og to venninner utfordret hverandre til ikke å kjøpe ett eneste klesplagg eller en bruksgjenstand over en periode på ett år. Og ett år ble til to. Det ble mange intervjuer og debatter i alle kanaler, og for Irina kom kanskje klimakset da hun satt i stolen hos Lindmo og diskuterte med daværende finansminister, Siv Jensen:
– Jensen sier rett ut at «Hvis alle gjør som Irina, da stopper jo Norge opp!». For alt måles etter økonomisk vekst, sier Irina.
I forbindelse med «Shoppingfri»-prosjektet, oppdaget hun også førsteamanuensis Knut Kolnar ved BI, som i en artikkel skrev at «Det tilfredse mennesket er konsumsamfunnets verste fiende.»
– Da skjønte jeg plutselig hvilken trussel jeg representerer hvis jeg slutter å forbruke. For da blir jeg verdiløs i samfunnets øyne.
– Men henger dette med forbrukssamfunnet og kropp og helse sammen?
– Ja, for vi blir indoktrinert til å tro at vi bare kan kjøpe alt vi trenger, at vi ikke kan skaffe det selv. Premisset er at vi er mangelfulle eller ikke komplette i utgangspunktet. Og dette gjelder både lykke, helse, hva som kan gi oss overskudd og gjøre oss tilfredse. Vi blir forbrukere og konsumenter også når det gjelder helsetjenester.
– Alle disse produktene knyttes opp til velvære og følelse av tilhørighet, fellesskap og lykke. Det er derfor matindustrien har greid å innbille oss at vi må holde «forbrenningen ved like», og at vi må spise mellombarer og «mat på farten». Det er bare tull. Vi trenger det ikke i det hele tatt, og det finnes ikke farlig å gå sulten. Det er ingen som har dødd av sult mellom lunsj og middag, sier Irina.
– Den moderne måltidskulturen har ført til at mange av oss – og jeg var selv én av dem – er på beite hele dagen. Vi begynner å spise om morgenen, og så tar det aldri slutt. Vi spiser og drikker sammenhengende fra vi står opp til vi går og legger oss. Og mye av maten vi spiser bidrar til dette, fordi vi spiser mat som får opp blodsukkeret, og så krasjer det igjen – og da tror vi at vi bare må ha noe. Vi må lære oss å skille mellom ekte sult og et helt vanlig blodsukkerfall.
Skreller bort
Irinas egen helsereise begynte for alvor i 2011, da hun sluttet å drikke kaffe. Hun led av carpal tunnel-syndrom, en tilstand i håndleddet som gjør at det blir for trang passasje for nervene som går ut til fingrene. Etter å ha fått råd om at kaffe kunne forverre tilstanden, kuttet hun det ut på dagen, og plagene forsvant etter bare et par uker. Deretter ble hun både alkoholfri og shoppingfri.
– Vanligvis blir vi fortalt hva vi må konsumere og skaffe oss for at vi skal kunne definere hvem vi er, mens du driver jo bare og skreller bort?
– Ja, jeg skreller bort! Og det er kjempespennende! sier Irina og forteller om alle de rare reaksjonene som kom da hun sluttet å drikke alkohol. Én mente blant annet at hun ikke trengte å slutte å drikke, for hun var jo ikke alkoholiker.
– Når du slutter å røyke, får du heiarop og folk gir deg klaps på skulderen, men hvis du slutter å drikke, blir folk usikre og rare, sier Irina.
Hun sier at hun i dag er mye mer opptatt av å finne det naturlige kicket.
– Jeg oppdaget at det er jo en hel undergrunnsbevegelse i Oslo med alkoholfrie «morning clubs» der man kommer sammen og danser klin edru. Det er kjempegøy!
Hvordan bli kvitt søtsug?
Irinas tips mot søtsug: Når du kutter ut søtsaker, så vil søtsuget etter hvert avta. Først og fremst handler det om å holde ut, og dette er en treningssak. Husk at den konsentrerte følelsen av et søtsug varer i rundt 90 sekunder. Ikke la deg kidnappe av tankene, slik at du begynner å tenke om du kunne tenke deg «Snickers eller is».
Lag en enkel strategi som du henter fram og gjør hver gang søtsuget kommer, for eksempel: «Da skal jeg reise meg opp, gå på kjøkkenet og drikke et glass vann».
Velg et motto som du klamrer deg til når søtsuget kommer. Det kan for eksempel være «Bare for i dag, så skal jeg velge å kutte ut sukker/søtsaker» La valget gjelde for akkurat her og nå, og du trenger ikke forholde deg til evigheten.
Hvis det blir servert noe du vet er vanskelig å motstå, så fokuser på blikkontakten med den du snakker med. Ikke se ned på godteskålen og fantaser om hvor godt det kunne ha vært.
Vektnedgang
Men tilbake til Irinas egen reise mot en normalvektig og fornøyd kropp. Den første slankekuren satte hun i gang med da hun var ti år. Ikke fordi hun nødvendigvis var så overvektig, men gjennom hele oppveksten, ungdommen og fram til voksen alder, brukte hun mat for å døyve og kontrollere følelsene. Det resulterte i at hun stadig spiste seg opp i vekt. Først som 39-åring oppdaget hun en metode som faktisk fungerte, og som ga henne verktøy for både å opprettholde ønsket vekt og håndtere følelser.
Etter å ha hørt et par foredrag med Peirce Thompson, skjønte hun at livet hennes hadde forandret seg for alltid. 7. oktober 2015 var dag null, og Irina gikk inn i prosjektet med hud og hår. I mars 2016, 200 dager senere – hadde hun nådd normalvekten sin og gått ned over 20 kilo og blitt normalvektig.
– Jeg gikk faktisk så langt at jeg måtte begynne å legge litt på meg igjen. Det var skremmende å oppleve at jeg holdt på å dra det for langt andre veien.
Revolusjon
Irina legger ikkje skjul på ambisjonene sine og målet for «Spis deg fri», og hun ønsker at pasienter som har forsøkt alt, må få vite om denne metoden. Spesielt før de går til ikke-reversible tiltak som kirurgiske inngrep:
– Målet mitt er å revolusjonere Helse-Norge, og ønsket mitt er at de fire prinsippene som ligger til grunn for metoden, skal være ett av rådene legen gir til pasienter når folk er på jakt etter varig nedgang. Den dagen vi er kommet dit, da kan jeg sette to strek under svaret og si meg fornøyd.
Hva er Spis deg fri-metoden?
Enkelt forklart handler metoden om å finne det riktige forholdet mellom fett, protein og karbohydrater – og man skal spise mye grønnsaker.
Det finnes kun to mat-planer: én for kvinner og én for menn, enten du ønsker å gå ned 10 eller 70 kilo.
Man spiser tre måltider om dagen, alt må veies nøyaktig – og det er kun én porsjon per måltid. Sukker og mel er forbudt, og det må gå minst fire timer mellom hvert måltid. Originalt opereres det med ounces, og 1 ounce er ca. 28 gram. Derav de «urunde» tallene.
Eksempel på dagsmeny for kvinner:
Frokost:
- Havregrøt på vann (112 g)
- Yoghurt naturell (224 g)
- Frukt el. bær (168 g)
Lunsj:
- Kylling (112 g)
- Grønnsaker (283 g)
- Lettrømme (56 g)
- Valgfri frukt/bær (168 g)
Middag:
- Stekt nakkekotelett (112 g)
- Rå/kokte grønnsaker el. salat (280 g)
- Meierismør el. olje (28 g)
TIPS! Last ned flere gratis oppskrifter til frokost, lunsj og middag på spisdegfri.no/smakebiter