Hva kan vi lære av dem som lever lengst?

For noen år siden begynte forskere å undersøke nettopp dette. De fant flere områder i verden hvor uvanlig mange mennesker lever lenge og holder seg friske langt opp i årene. Disse områdene fikk navnet Blue Zones. Det interessante var ikke først og fremst hvor menneskene bodde, men hvordan de levde og fellesnevnerne i disse områdene. De fant ikke strenge dietter eller treningsprogrammer. De fant mennesker som beveget seg naturlig gjennom dagen, spiste stort sett mat laget av råvarer, hadde sterke sosiale nettverk og opplevde mening i livet.

Jeg blir veldig glad av å lese dette. I en tid hvor vi stadig blir presentert for nye metoder, dietter og raske løsninger, peker disse menneskene på noe langt mer grunnleggende: Gode vaner som gjentas dag etter dag, år etter år. En av observasjonene som gjorde inntrykk på meg, er at de som lever lengst sjelden trener slik mange av oss tenker på trening. De går til butikken, steller i hagen, tar trappene og holder seg i aktivitet fordi livet krever det. Bevegelse er en naturlig del av hverdagen, ikke noe som må presses inn mellom andre gjøremål. Sånn livet er organisert nå, må vi nok velge inn fysisk aktivitet – og antakelig også trening. Men likevel, lever vi aktive liv så er det tilstrekkelig. 

Maten spiller også en rolle. I Blue Zones spiser man mye grønnsaker, belgvekster, frukt og grove råvarer. Menyen er selvfølgelig viktig, men vel så viktig er måten man spiser på. Måltidene får ta tid, man samles rundt bordet og man nyter maten og hverandres selskap.

Og så er det én ting som går igjen i alle områdene: Fellesskap. Familie, venner og mennesker som bryr seg om hverandre og deltar i hverandres liv. Stadig mer forskning viser at gode relasjoner har stor betydning for både helse og livskvalitet. Kanskje er det derfor en kaffe med en god venn noen ganger kan være vel så viktig og helsebringende som andre tiltak. 

Når jeg leser om Blue Zones tenker jeg ofte på hvor mye av dette som ligger i kjernen av Roede-metoden. Min mor, Grete Roede, var på mange måter forutseende. Hun var selvfølgelig opptatt av vektreduksjon, men hun forsto tidlig at varig endring handler om helhet. Hun laget et opplegg som vi senere har utviklet til en metode – basert på struktur, støtte og fellesskap. At mat skal nytes, ikke fryktes. At bevegelse skal være mulig å få til i en vanlig hverdag. Og at helse skapes gjennom vaner vi klarer å leve med over tid. Roede-metodens pilarer er nettopp Matglede, Aktivitet, Motivasjon og Mennesker.

Kanskje er det derfor Grete Roede-metoden fortsatt er relevant etter mer enn 50 år? Fordi vi bygger på det samme grunnlaget som forskerne finner hos dem som lever lenge og godt: Bevegelse, matglede, mestring, mening og fellesskap.

Så handler det kanskje ikke om å bli 100 år, men å ha det godt i de årene man har. Da tror jeg på, og Blue Zone-forskningen viser det, at å gjøre de gode grepene vil bidra til akkurat det.

Jeanette Roede: Adm.dir i Grete Roede, utdannet fysioterapeut og coach, med lang erfaring som Roede-veileder.