Hun sluttet å klage så mye på mannen. Og det gjorde underverker for forholdet.
Etter 40 års ekteskap og flere år med krangling bestemte hun seg for en litt annen tilnærming når hun ble irritert. Det førte til at hun fikk en helt ny mann som bidro mye mer hjemme, kommunikasjonen ble bedre og sexlivet kom tilbake. Og denne positive endringen i parforholdet vil hun dele med VI OVER 60s lesere.
Sexologen svarer
Gro Isachsen har mange års erfaring som sexolog og samlivsterapeut. Spørsmål sendes til: viover60@sexolog.no
Jeg skriver til deg, ikke fordi jeg trenger råd, men fordi jeg har opplevd en endring i parforholdet jeg gjerne vil dele med leserne av VI OVER 60. Kanskje mine erfaringer kan få flere til å snu i tide og få bedre dager med den de lever sammen med.
Mannen min og jeg har 40 års ekteskap bak oss. Etter at barna flyttet ut, har vi kranglet stadig oftere og heftigere. Svært ofte har bakgrunnen for krangelen vært at jeg har følt meg mer som en hushjelp enn en likeverdig partner for ham. Nesten alt av husarbeid falt på meg. Jeg har vasket, støvsugd, gjort alle innkjøp og laget alt av mat. Huslige sysler ved siden av full jobb har gjort meg inderlig sliten. Jeg har også vært sliten av den dårlige stemningen mellom oss, noe jeg har klagd over i alle år.
Siste gang vi kranglet, for noen måneder siden, påsto han jeg var en ekstremt kontrollerende og sur kjerring, og at jeg med alle mine negative innspill støtte ham fra meg. Det fikk meg til å bestemme meg for å prøve en annen innfallsvinkel. I stedet for å være negativ og småkjefte hver gang han tok min innsats med husarbeid for gitt, holdt jeg inne frustrasjonen. Jeg ble faktisk gladere av det. Etter jeg sluttet å påpeke alle gangene jeg var skuffet ble også stemningen mellom oss betraktelig bedre.
En dag jeg kom hjem etter en lang arbeidsdag hadde han ryddet og vasket hele huset. Det var nesten som om jeg var kommet inn i feil hus. Alt rotet var borte, alle gulv var vasket. Til og med badet hadde fått full rengjøring. Helt uten at jeg hadde bedt ham om det hadde han brukt fridagen sin til begges beste. Det gjorde meg glad. Noe jeg uttrykte. Vi feiret begivenheten over noen glass vin. Det førte igjen til en god samtale, der jeg følte et samhold vi ikke hadde hatt på årevis. Under samtalen fortalte han at han skjønte min frustrasjon over hans manglende innsats, og han lovet å ta sin del av husarbeidet for fremtiden.
Jeg har sett en annen mann etterpå. Vi har fått en mye nærere relasjon, og har en annen måte å kommunisere på. Mens jeg tidligere talte på knappene om jeg skulle gi opp og flytte, er jeg nå bare fornøyd. Vi har til og med fått tilbake sexlivet vårt. Det var fraværende i alle årene nesten alt handlet om å krangle, og vi brukte all tid på å uttrykke vår misnøye om hverandre og til hverandre. Nå gleder jeg meg til vi begge snart blir pensjonister og får mer tid sammen.
Jorun
SVAR: Tusen takk for historien din, Jorun! Den gjorde meg glad, og det tror jeg også mange av leserne også ble. Din fortelling viser også at selv inngrodde parvaner for kommunikasjon kan vendes. Den viser at det også er mulig å finne tilbake respekt og tillit til hverandre, om begge går inn for å vise godsiden av seg selv.
Jeg ser ofte det samme i terapirommet. Par kommer og begge føler at deres behov blir neglisjert av den andre. De refererer til en fortid med mye krangel, vonde følelser og sårhet. Begge må bli bevisst på at å være sur, gi uttrykk for at de føler seg forurettet og ta offerrollen, ofte gir en mindre samarbeidsvillig partner. Da går hun eller han lett inn i rollen som opposisjonell tenåring, og saboterer samlivet etter beste evne. I terapirommet må de bli enige om at bitterhet og vonde krangler ikke fører noensteds hen. For å komme ut av den vonde spiralen, som du så godt beskriver, må begge bli enige om å legge de vonde erfaringene bak seg slik at de ikke bli sittende fast i fortiden. Det gjør at begge lettere reflekterer over og handler til den andres beste. Når begge ønsker å gi, heller enn å kreve noe av den andre, gir det mer glede i hverdagen og velvilje overfor den andre. Liker vi den vi er sammen med, er det også så mye enklere å være raus og løfte hverandre.
Fortellingen din viser til fulle at den beste måten å få det som man vil, er å rose positiv atferd. Da får du ofte se mer av det du roser.
