REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

77022089 2

Lykke i en malt bobil

Gitte Jarlholm sluttet i jobben, solgte huset og kjøpte bobil. – Det er ingenting her i verden man ikke kan gjøre. Og vi må leve mens vi er her, sier hun.

Tekst: Malin Kristina Westerlund Foto: Hanne Loop

Gitte Jarlholm er 60 år, mor til Nanna på 24 og Rasmus på 28. Etter å ha hatt sin egen frisørsalong i 25 år, har hun nå solgt salongen, sluttet som frisør, solgt huset sitt – og skaffet seg en uvanlig bobil. Nå vil hun oppleve hvordan det er å gjøre ingenting, selv om hun også har en større plan og mål
med bobilen sin.

Kommentarene om Gittes bobil er mange: «Der har vi jo det ville vågestykket». «Nei, en slik vil jeg også ha!». «Den er helt nydelig, Gitte!» – og det vet Gitte Jarlholm godt. Bobilen hennes skiller seg tydelig ut på landsbygden i Danmark, der hun er fra og fremdeles holder til, med sin grønne skog med feer, alver, blomster og sopp. Ja, for hun kunne jo ikke bare flytte inn i en vanlig hvit bobil.

– Bare tanken tappet meg for energi. Nå hadde jeg nettopp solgt «slottet» mitt, så da ville jeg flytte inn i et eventyr.

Pyntet med graffiti

Det er Graffiti-guttene i København som har pyntet bobilen, som hun kjøpte brukt for 300.000 danske kroner. Det kostet 20.000 kroner å få den malt. Og hun er veldig fornøyd.

– Jeg elsker eventyret mitt. Det lever helt opp til forventningene mine og jeg får så mange smil.

Hun har ordnet interiøret selv, med gardiner og puter laget av indiske sarier – og med skjerf og lyslenker for hygge når mørket faller på. Hun manglet bare å male og tapetsere noen få steder da vi møtte henne på en parkeringsplass bak sanddynene i Liseleje, en landsby helt nord på Sjælland i Danmark.

– Ja, jeg har ikke kommet så langt, sier hun med et smil og ser nedover veien.

nyhetsbrev egenannonse gronn

Der nede i veien, på et gammelt pensjonat, hadde hun sitt «slott» og frisørsalongen, hvor hun har gitt kundene «omsorg og kjærlighet og vakkert hår» de siste 12 årene. Nå har hun solgt alt og satt ting på lager for å finne ut av hvordan det føles å gjøre ingenting. Det er det som er utfordringen. Ikke et nomadeliv.

– Det er mange som tror jeg vil være fri og reise verden rundt. Det er ikke planen i det hele tatt. Jeg er allerede fri og jeg har allerede reist mesteparten av verden. Bilen er bare midlertidig til jeg finner ut hvor jeg vil bo, og jeg ser absolutt ikke for meg å bo i den for alltid. Jeg har i alle fall ikke tenkt å ligge og fryse i vinter. Da kjører jeg sørover til Spania eller Frankrike og besøker Dick og Angel fra serien «Drømmeslottet».

Tenk glade tanker – vær lykkelig

«Bussen» er ellers ganske komfortabel med hems og gjesteseng og mange moderne bekvemmeligheter. Det er både oppvarming og dusj og toalett, og solceller på taket. Kjøleskap, stekeovn og kokeplate finnes også. Etter to uker i bilen har imidlertid Gitte bare kokt to egg. Og det er ikke noe nytt.

– Jeg vet godt, hva god mat er – jeg har bare aldri laget det selv. Det er ikke fordi jeg ikke gidder. Jeg har bare aldri prioritert det, og så har andre gjort det bedre. Da jeg bodde sammen med barnas far var det alltid han som lagde mat, og når jeg ble skilt og mamma flyttet inn etter at hun ble alene, var det hun som sto for maten.

Og det er helt greit med ost, litt mandler og avokado. Ikke minst når hun kan nyte det med utsikt over sanddynene, uten at telefonen ringer, og hun kan gjøre akkurat hva hun vil. Ta en morgendukkert, gå en tur, gå på yoga, sludre med forbipasserende og besøke gamle venner og naboer.

– Så langt har jeg holdt meg i mitt gamle nabolag. Jeg har ikke noe hastverk med å dra herfra. Det er jo så fint her om sommeren.

Om kvelden koser hun seg med å sitte i bilen med lyslenkene på og meditere, lytte til podkaster og lese. Mest om selvutvikling og hvordan man kan omprogrammerer underbevisstheten og skape et bedre liv med mer glede. Eller som det står foran på bilen, kort og godt: «Tenk glade tanker – vær lykkelig».

– Det sto skrevet på en stein jeg fikk av datteren min da hun kom hjem fra en stor jordomseiling. Fordi hun mente at akkurat det beskrev moren hennes. Dette er også det jeg selv har trodd på og plantet som små frø til mine kunder i salongen min i mange år. Jeg tror på, at vi kan få til hva vi vil. Det er oss selv som lager begrensningene som står i veien for det vi drømmer om. Vi er i stand til mye mer enn vi tror. Jeg tror også at vi kan redde oss selv. Det er våre tanker og vår tro som begrenser oss.

Pippi

Gitte har selv den store fordelen at hun alltid har vært «gift med Pippi». Hennes største motivasjon er når noen forteller henne at hun er i gang med noe som er helt umulig. 

– Da beviser jeg det motsatte. Jeg har også alltid hatt troen på at alt kommer til meg når jeg trenger det.

Dette er noe hun sier hun kom fram til da hun var i slutten av tjueårene. Livet ble satt midlertidig på vent etter en motorsykkelulykke i Thailand og hun kunne ikke lenger rømme fra seg selv. Hun fikk boken «Heal your life» av den amerikanske selvhjelpsforfatteren Louise Hay, i gave. Det åpnet opp en åndelig verden som Gitte ikke har forlatt siden, og i dag kaller hun de to årene hun brukte på krykker etter ulykken for «den største gaven».

– Den perioden gjorde meg oppmerksom på noe jeg allerede visste på et ubevisst nivå, og det har fått meg til å tro på tankens kraft – og det å være i nuet.

Noen ganger dessuten til morens store frustrasjon.

– Hun er typen som bruker belte og seler, og hun har hatt vanskeligheter med å tro på det. Hun sa alltid at man må skyte bjørnen før man selger skinnet. Jeg er typen som selger tre skinn før jeg skyter bjørnen.

Nå bor moren på Fyn, med en av Gittes søstre og hennes mann, barn og barnebarn. Det gir mer mening nå som Gittes barn har flyttet hjemmefra.

Hun vet ennå ikke, hvor hun selv skal bo.

– Jeg ser for meg at det er i et hus i byen med et stort verksted, hvor jeg kan uttrykke meg kreativt. Jeg elsker å male og restaurere gamle stoler og bornholmerklokker, og jeg er alt for sosial til å bo alene langt ute på landet.

annonse fordeler3822

En «fikser»

I tillegg til å male og restaurere møbler, vil hun fortsette arbeidet i salongen, bare uten frisørsaks.

– Jeg skal fortsette å så små frø av glede og positiv tenkning og gi folk en god følelse. Og det blir aldri som terapeut. Jeg er mer en «fikser». Hva med å gjøre sånn og sånn? Komme med noen gode råd og fortelle om mine egne erfaringer. Jeg elsker Oprah Winfreys 10 tips for livet. Dem er det ingen som ikke kan ha glede av. Jeg kunne også tenke meg å gjøre noe sånt, med samme høye energi, og nå har jeg øvd i alle disse årene i salongen, bare en-til-en.

Samler inn gamle briller

I tillegg vil hun fortsette å samle inn briller til fattige gamle kambodsjanere som er deportert til Nord-Kambodsja. Det er noe hun har holdt på med siden 2016. Det har blitt til over 1000 par briller, og hun vet at de kommer fram til rett sted, for det er hennes gamle venninne, som nå bor i Kambodsja, som henter dem hos Gitte og tar dem til Kambodsja og overlevere dem til de som trenger dem.

– Det betyr at gamle plutselig kan lese igjen og se barnebarna sine og mangotrærne. Jeg synes det er noe utrolig vakkert med at noe som ikke lenger kan brukes i min egen vakre verden, kan få et nytt liv på den andre siden av kloden og bringe glede til noen mennesker som virkelig trenger det.

Før samlet Gitte inn brillene i frisørsalongen sin, nå henter hun dem inn i bussen. Og sånn vil det fortsatt være når Gitte en dag har fast grunn under føttene igjen.

– Prosjektet handler ikke bare om meg. Det handler om takknemlighet og om å gi tilbake til verden, både i åndelig forstand og helt konkret. Det skal bussen værer et bilde på. Den skal vise at man kan gjøre en forskjell med nesten ingenting.