REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

lettbrus

Glad i lettbrus? Dette sier ekspertene

Nordmenn har verdensrekord i å drikke lettbrus, og er verdens største forbruker av Pepsi Max. Er det en god ting?

Tekst: Marit O. Bromark Foto: NTB

– Den eneste helsemessige grunnen til å styre unna lettbrus, er tannhelse, sier Vegard Lysne, klinisk ernæringsfysiolog og postdoktor ved Haukeland Universitetssykehus.

– Selv om lettbrus ikke inneholder sukker, inneholder det syre som er skadelig for tennene. Drikker du mye lettbrus kan du få syreskader på tennenes emalje, sier han.

Utover det, er det ingenting som tyder på at lettbrus som Pepsi Max og sukkerfri Coca-Cola er dårlig for helsa, mener han. Selv om flere studier har vist en sammenheng mellom forbruk av lettbrus og fedme, tolkes det som at personer med overvekt velger lettbrus framfor sukkerbrus for å holde vekta i sjakk, ikke som at lettbrus i seg selv fører til fedme.

– Forskningen på dette er ganske entydig. De som bytter ut sukkerbrus med lettbrus, går enten ned i vekt eller beskyttes mot å gå mer opp. Det er heller ikke vist noen tydelig sammenheng mellom aspartam og kreft, sier Lysne.

Riktignok har enkelte studier vist at kunstig søtning kan gi endret tarmflora hos mus og rotter – og også hos mennesker ved høye doser. Endringene førte til glukoseintoleranse, som kan føre til diabetes og gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer og overvekt.

– Dosene som førte til endring var så høye at det er svært vanskelig for et menneske å få i seg. Et normalt forbruk av lettbrus er ikke skadelig, men et veldig godt alternativ til sukkerbrus, sier Lysne.

Vet vi nok om aspartam?

Med andre ord: Vi nordmenn kan trygt fortsette å kose oss med Pepsi Max og annen lettbrus med god samvittighet.

Eller? Helseeffekten av sukkerfri brus er omdiskutert. For det er jo ikke slik at sukkerfri brus ikke er søt – den inneholder bare andre søtstoffer enn sukker, i hovedsak aspartam.

Det finnes fagfolk som er bekymret for at vi ikke vet nok om hvordan det å få i seg mye aspartam og andre kunstige søtningsstoffer påvirker kroppen. Selv om lettbrus ikke inneholder noen kalorier, er det ikke nødvendigvis gunstig å helle i seg store mengder likevel, fordi det kan påvirke kroppen på andre måter, er argumentet.

For noen år siden skapte lege Øyvind Torp mye diskusjon da han i tv-programmet «Eit feitt liv» rådet Ronny Brede Aase til å kutte ut lettbrus om han ville gå ned i vekt. Også lettbrus kunne føre til fedme, mente han.

– Vi vet ikke nok om hvordan stoffene påvirker oss, og med dette manglende kunnskapsgrunnlaget kan vi ikke frikjenne søtstoffer, uttalte ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker til NRK i etterkant av programmet.

NRK-artikkelen henviste blant annet til en oppsummeringsstudie fra 2019, som peker på fire måter forskere tenker at kunstig søtning kan påvirke oss: Ved å trigge kroppens respons på mat selv om det ikke kommer noe, påvirke hjernen og kanskje endre belønningssystemet, øke appetitten og gi søtsug, samt endre tarmfloraen. Mer forskning er nødvendig, konkluderer studien.

400 liter om dagen

Aspartam er et kunstig framstilt søtstoff som er 200 ganger søtere enn sukker. Siden det kom på markedet på 1980-tallet, har det blitt beskyldt for å forårsake både kreft, hjerneskade, demens, fedme, insulinresistens og hjertesykdom, for å nevne noe.

– Aspartam er et e-stoff, og så langt unna det naturlige at mange forbrukere reagerer negativt og blir skeptiske. Nettopp på grunn av denne skepsisen har det i mange år vært satt i gang mange sikkerhetstiltak og mye forskning på det, for å se om det kan være farlig for oss mennesker, forklarer Kjetil Retterstøl, overlege og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo.

Så langt er det ikke funnet noen grunn til uro, mener han.

– Man må rett og slett opp i astronomiske mengder for at aspartam skal være skadelig. Derfor synes jeg det er riktig å berolige forbrukere med at lettbrus er trygt å drikke, sier han.

nyhetsbrev egenannonse4323

EFSA (The European Food Safety Authority) har definert at akseptabelt daglig inntak (ADI) av aspartam er opptil 40 mg per kilo kroppsvekt. For en person på 60 kilo utgjør dette 2400 mg aspartam, eller 4-5 liter lettbrus daglig. ADI er i tillegg fastsatt med en margin på 100, som betyr at det ikke er oppdaget noen negative helsemessige problemer ved et inntak på hundre ganger ADI.

Med andre ord: Du må drikke minst 400 liter lettbrus hver dag før det vil være mulig å se noen skadelige effekter av aspartam, ifølge EFSA. Før du kommer så langt, vil du trolig omkomme av helt andre årsaker enn aspartam – å forsøke å drikke 400 liter av noe som helst i løpet av en dag vil med høy sannsynlighet ta livet av deg.

– Bidrar til vektnedgang

Men så var det dette med tarmen, da. Dens påvirkning på helsa vår har vi jo blitt stadig mer oppmerksom på de siste årene. Bør vi ikke bli bekymret av at tarmfloraen endres av å drikke mye lettbrus?

Nei, mener Retterstøl.

– At tarmfloraen endres dersom du innfører endringer i kostholdet ditt, er helt naturlig. Hvis du for eksempel begynner å spise veldig mye havrekli, vil tarmfloraen din også bli endret, uten at det betyr at havrekli er usunt, sier han.

Som regel når man snakker om lettbrus, er det som en motsetning til sukkerbrus. Naturlig nok, kanskje, ettersom det ofte er sukkerbrus som er alternativet. Men hadde det ikke vært bedre om vi droppet brusen totalt, både den med aspartam og den med sukker?

– De aller fleste eksperter vil si at vann er den beste tørstedrikken. Og det er jo riktig, vann er best. Men det betyr ikke at lettbrus er farlig, sier Retterstøl.

– Min erfaring gjennom et langt legeliv, er at hvis jeg har pasienter som sliter med helseproblemer knyttet til overvekt og trenger å gjøre noe med kostholdet sitt, er det veldig takknemlig dersom de er stordrikkere av sukkerbrus. For hvis man klarer å få dem over på lettbrus, skjer det ting. Det er ikke uvanlig å gå ned 10 kilo på et år uten å gjøre andre endringer enn å bytte ut sukkerbrus med lettbrus, det har jeg selv sett mange ganger, sier han, og legger til:

– Og det aspektet synes jeg er viktigere enn alt det andre.

– Med andre ord: Ikke la det beste bli det godes fiende?

– Ja, det synes jeg er en god oppsummering.