REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

portrait,of,unhappy,senior,woman,or,couple,during,or,after

Hersketeknikker i parforhold

Føler du deg ofte usikker og lei deg på grunn av ting partneren din sier og gjør? At ingenting du gjør er riktig og at noe må være i veien med deg? Psykolog Grethe Nordhelle forteller om de vanligste hersketeknikkene i parforhold – og hva du kan gjøre for å få det bedre.

Tekst: Amalie Solnørdal Nærø Foto: NTB

«Hvordan var det på jobb i dag?» spør du kjæresten din.

Du får ikke svar. Han bare fortsetter med sitt, kanskje sukker han litt. «Er det noe galt?» spør du. Fortsatt ikke noe svar.

Du merker at han er sint, men du aner ikke hvorfor. Den dårlige stemningen er til å ta og føle på, men noen samtale får du ikke i gang. Resten av kvelden må du gå i uvisshet om hvorfor han er så sur og utilgjengelig, og du begynner å tenke at du må ha gjort noe galt.

Sa du noe feil i dag morges? Har du glemt noe viktig? Har du sagt noe som såret ham? Kanskje du ydmykt prøver å gjøre stemningen god igjen.

En slik situasjon kan være utøvelse av en hersketeknikk. Du er helt sikkert kjent med begrepet – en metode noen bruker for å indirekte herske og få makt over andre.

– Brukes også i parforhold

Psykolog Berit Ås gjorde kjent «de fem hersketeknikkene» på 80-tallet. Hun delte dem inn slik:

  • Usynliggjøring
  • Latterliggjøring
  • Informasjonstilbakeholdelse
  • Fordømmelse uansett hva du gjør
  • Påføring av skyld og skam

Med årene er også flere andre hersketeknikker blitt identifisert – for eksempel å leke offer og å projisere egne følelser.

Hersketeknikker er ofte forbundet med jobb, og særlig i forbindelse kjønn og «hierarkier» på arbeidsplassen.

Men hersketeknikker er også til stede i nære relasjoner:

– Det er klart det brukes i parforhold. De som bruker hersketeknikker, bruker det der de er, forteller psykolog og advokat Grethe Nordhelle.

Det som er litt vrient med hersketeknikker, er at det ikke alltid er så lett å kjenne dem igjen. Når vi blir utsatt for en hersketeknikk kan vi sitte igjen med en følelse av å være liten og svak eller at vi har gjort noe galt, men vi klarer ikke alltid å sette fingeren på hva det egentlig var som skjedde.

Vi har tatt en prat med Nordhelle om dette: Hvordan identifiserer vi hersketeknikker i parforholdet? Er vi skyldige i å bruke dem selv, og ikke minst – hvordan konfronterer vi en partner som bruker hersketeknikker overfor oss?

Hvem bruker hersketeknikker?

Først og fremst: Hvem er det egentlig som bruker hersketeknikker?

– De som dypest sett føler seg svake og har mindreverdighetskomplekser, forklarer Nordhelle.

Hvis du har blitt utsatt for hersketeknikker, kjenner du deg kanskje igjen i følelsen av å ha blitt urettferdig behandlet, spesielt hvis du synes det var vanskelig å respondere på dem. Men det kan være greit å vite at personen mest sannsynlig ikke føler at de er bedre enn deg:

– De bruker det for å prøve å dytte andre ned for å føle seg bedre selv. Hersketeknikker brukes ofte overfor de man ser på som en trussel – de man konkurrerer med. Så du kan si at man gjør det ikke med de man føler er under seg eller virkelig over seg, som sjefer, men heller de som er på samme nivå.


Vi skal gå gjennom fem hersketeknikker som brukes i parforhold, men først lurer vi på: Hvorfor føler noen behov for å bruke en hersketeknikk mot sin egen kjæreste?

I parforhold brukes de ofte i sammenhenger der partner føler at sitt selvbilde er truet, forklarer Nordhelle.

– Noen partnere føler seg som et team – at sammen er de sterke. De utfyller hverandre, føler seg trygge med hverandre og har en støtte i hverandre. Men de som har kommet på skeiv vei, som føler at partneren er en trussel i stedet for en ressurs, er de som bruker hersketeknikker.

Hersketeknikker kan også brukes mer eller mindre ubevisst. Da handler det mindre om en bevisst bruk av manipulasjon eller maktutøvelse, men heller at man ikke har det bra med seg selv og at det går utover partner. Man spytter rett og slett ut all indre frustrasjon over på den andre.

– Hvorfor gjør man det?

– Man har gjerne en frustrasjon over den personen. De har laget seg et bilde av hvordan personen skal være, i stedet for å akseptere personen som den er. Så kanskje de roper etter anerkjennelse selv.

Når man har mindreverdighetskomplekser eller lavt selvbilde, så går man ofte med mange indre frustrasjoner, forklarer psykologen. Og lavt selvbilde fører ofte til et sterkt behov for bekreftelse. Føler man at man ikke får det, stikker man gjerne andre i stedet.

– Og det er det krevende å være sammen med, sier Nordhelle, og fortsetter:

– Det er destruktiv kommunikasjon, og egentlig et uttrykk over savn eller mangler. Noen ganger er det ubevisst, andre ganger er man klar over det, men klarer ikke å kontrollere det, eller vil ikke kontrollere det.

Både menn og kvinner driver med hersketeknikker, og det er som regel ikke kjønnsforskjeller i typene som brukes i parforhold, forklarer Nordhelle.

5 hersketeknikker

Med Nordhelles hjelp skisserer vi fem ulike typer hersketeknikker som brukes i parforhold:

1. Nedvurdering – kun fokusere på det negative

Han rydder og vasker huset, med ønske om å gjøre noe bra for parforholdet eller glede henne. Hun kommer hjem, ser seg rundt, og sier bare: «Det er en oljeflekk igjen på bordet.»

– Det er nedlatende. En nedvurdering – det motsatte av anerkjennelse. Det er en form for hersketeknikk; å kommentere det ene som ikke var riktig, sier hun.

2. Offerrollen

En person som setter seg i offerrollen, har som mål å skape dårlig samvittighet hos den andre. Ofte for å føle seg sterkere enn den andre, eller for å få viljen sin. Denne personen er det alltid synd på, og partneren må hele tiden tilpasse seg for å ikke såre.

Personen i offerrollen har en «Det er så vanskelig å være meg»-holdning. For eksempel:

«Du kommer alltid så sent hjem, her har jeg holdt på hele dagen, og så kommer du hjem så sent. Du gjør aldri noe for meg – her sitter jeg alene.»

– Det er veldig mye av dette, sier Nordhelle.

Forskjellen på en som virkelig prøver å si i fra om at de ikke føler seg sett i parforholdet, og en som setter seg i offerrollen, er at målet til «offeret» er å få det som de vil. (Vi skal tilbake til hvordan vi skiller hersketeknikker fra «vanlig» sinne og frustrasjon senere i artikkelen)

– De bruker krokodilletårer for å få det som de vil. Det er ikke ekte gråt. De maner det frem – «det er så synd på meg» – og spiller på den andres følelser for å få det som de vil.

3. Usynliggjøring

Det å ikke føle seg hørt, er veldig frustrerende. Du har kanskje opplevd at noen ser andre veier når du prater, eller bevisst snakker med noen andre for å overse deg?

Dette kan også skje i parforhold, slik som vi var innom innledningsvis – med kjæresten som virker sur og mutt, men som ignorerer deg når du vil snakke om det.

Det kan også foregå slik: Han sitter og leser avisen, og hun prøver å fortelle om noe som er viktig for henne. «Mmm» svarer han uten å kikke opp fra avisen – han hører bevisst ikke etter.

– Dette må ikke være en hersketeknikk, men det kan være det. Og det kan være et sterkt middel hvis man vil.

4. Dobbelstraffing

«Damned if you do, damned if you don’t». Uansett hva du gjør, så sørger dobbeltstrafferen for at det er feil.

Er du mye ute med venner er det feil. Er du for mye hjemme, er det også feil. Samme hva du finner på, så får du kritikk for det. Målet er igjen å få deg til å føle deg svak, så den andre kan føle seg sterkere.

En slik form for hersketeknikk kan gi ganske store konsekvenser:

– Man kan gi den andre dårlig samvittighet for å aldri være hjemme, og da begynner man kanskje å snevre inn kontakten med andre. Da har den andre et dysfunksjonelt grep på deg, og da begynner man å komme over i psykisk mishandling og terrorisering, sier Nordhelle.

5. Kroppsspråk

Det finnes mange måter å få makt på, og kroppsspråk kan også være svært virkningsfullt: Himling med øynene. Et sukk. Sånne ting kan si mye, understreker Nordhelle.

– Jeg husker jeg hadde en klient som sa at det knøt seg inni henne hver gang mannen begynte å sukke, forteller hun.

Vi kjenner partneren vår godt. Derfor er det lett å vite at himling med øynene kanskje betyr «Du er så dum» og at et sukk betyr «Herregud, nå begynner du igjen!». Det kan også være at tonefallet endrer seg, eller det kan være et falskt smil som åpenbart forteller at de absolutt ikke er fornøyde.

– Det du tar inn i budskap da, er det nonverbale. Har dere dårlig tid, han ser på klokka og gjesper – og gjør mange sånne ting som kan bety «se å bli ferdig med sprøytet ditt». Det er veldig virkningsfullt, sier Nordhelle.

Slik vet du at det er en hersketeknikk

Nå har du helt sikkert kjent igjen både deg selv og partneren din i beskrivelsene av hersketeknikkene.

For hvor mange av oss har vel ikke himlet med øynene når kjæresten har glemt å handle inn til middag for fjerde dag på rad? Eller klaget på at han aldri tørker over kjøkkenbenken når det er hans tur til å vaske? Og selvfølgelig er det lov til å si i fra hvis kjæresten alltid kommer sent hjem og aldri prioriterer å bruke tid med deg.

Så det viktige spørsmålet blir selvfølgelig: Hvordan identifiserer vi hersketeknikkene? Hvordan skiller vi mellom bruk av hersketeknikk, og situasjoner der følelsene tar overhånd og man er sliten og synes kjæresten er skikkelig irriterende?

– Da må du ta et skritt tilbake og analysere det. Er vi emosjonelt fanget, så glemmer vi å analysere. Observer – hva skjedde nå? Hvorfor følte jeg det sånn? Var det en grunn til det?

Noen ganger er det som blir sagt og gjort reelt og forståelig. Blir kjæresten lei seg fordi du alltid prioriterer venner foran han? Da er det selvfølgelig viktig at du lytter. Men hvis du mistenker at dette bare er krokodilletårer fordi han vil ha makten over deg og hva du driver med, da er det viktig å ta det på alvor.

Nøkkelen er altså å se på hva som er hensikten med det som blir sagt og gjort.

– Hva er grunnen? Gjør man det for å holde den andre nede, for å føle seg bedre selv, da er det en hersketeknikk.

– For noen ganger har man vel bare en dårlig periode, og lar det går utover kjæresten, for eksempel?

– Ja, og da sier man unnskyld etterpå – «jeg overreagerte litt». Men de som driver kontinuerlig med dette, de sier at du er mistenksom, at det er deg det er noe galt med, når du sier i fra. De nedvurderer deg i stedet for å respektere og anerkjenne.

Kan være ubevisst

Noen av hersketeknikkene kan altså kategoriserer som psykisk vold, spesielt hvis de brukes jevnlig og ofte.

Hvis vi mistenker at kjæresten driver med hersketeknikker – hvordan ser vi alvorlighetsgraden i det? Er alle som driver med hersketeknikker manipulative og utspekulerte, eller er det noen som gjør det helt ubevisst, uten at hensikten er å skade den andre?

– Det er gradsforskjeller. En liten variant kan vi alle gjøre – dominere over den andre, eller forsøke å dominere. Men i sterkere grad er vi i et dårlig parforhold som egentlig burde vært brutt eller fått hjelp til å være annerledes. I større grader er det et dysfunksjonelt forhold, sier Nordhelle, og legger til at hersketeknikkene også kan gå begge veier – én som hersker og én som har en offerrolle, for eksempel.

Men det er absolutt ikke alltid at bruk av hersketeknikker er et bevisst, manipulert grep:

– Du har alle gradene av det. Er det helt ubevisst, da hjelper det å bevisstgjøre. Du har de som er «både og» – også har du de som er klar over det de driver med. De vil gjøre det mer utspekulert, og de vil ikke innrømme det.

– Og de som driver bevisst med dette, de er kanskje veldig flinke til det?

– Veldig. Da får du gå til en annen og spørre: er det jeg som er sprø her?

Andre kan rett og slett ha tatt til seg et mønster, for eksempel fra sine foreldre. De har adoptert eller automatisert en måte å være på.

– Og da kan man få hjelp til å se at det ikke er okei. Så det er absolutt mulig å gjøre noe med det. Noen kan bare ha tatt til seg et mønster ubevisst, og ikke noe annet enn det. Og da er det ikke noen vanskelig jobb – ser de det selv, og innser at «sånn vil jeg ikke være», så kan de skjerpe seg. Og da kan man lære seg mye!

Slik konfronterer du

Det kan være veldig vanskelig å konfrontere noen med at de bruker hersketeknikker. Sannsynligheten er stor for at de legger skylden på deg, eller at de ikke skjønner hva du snakker om – igjen avhengig av alvorlighetsgraden.

Først og fremst understreker Nordhelle at hvis du er i et forhold der bruken av hersketeknikker er stor – da er det lurt å vurdere om du i det hele tatt ønsker å være sammen med denne personen.

Men hvis du ønsker å ta det opp, trekker hun frem to viktige grep: Konfrontasjon, og å vise at du ikke lar deg styre av hersketeknikkene.

Det kan være vanskelig å konfrontere – for hvordan skal du egentlig «ta noen» på å sukke? Det er det vel veldig lett å snakke seg bort i fra?

– Du må tørre å konfrontere. Tydeliggjøre, spørre – «Nå sukket du, hva var det?», sier Nordhelle.

Dette kan også løse opp i misforståelser – kanskje får du som svar at han bare er sliten, og så kan du finne ro i det, hvis det virker oppriktig.

Ved dobbeltstraffing er det også viktig med konfrontasjon: «I går sa du at jeg var mye borte. Og i dag sier du at jeg bare er hjemme og sturer. Hva vil du egentlig?»

Det er også effektivt å vise at du ikke lar deg styre.

– Det som er viktig med hersketeknikker er å ikke bli det den andre prøver å få deg til å bli. Ikke la deg affisere, fortsett med ditt, ikke la deg avspises og ikke bli fortvila over det – da mister du sporet ditt, og det er det de vil.

En som bevisst bruker hersketeknikker ønsker å gjøre deg dum, svak, sint. Blir du sinna kan du miste tråden på det du skulle si – kanskje får du til og med skylda, ved at partneren kontrer med: «Du er så hissigpropp»!

– Drikk et glass kaldt vann, ta en bitteliten pause, og ikke la deg vippe av pinnen. Hvis du blir så emosjonell som de vil, så blir du svak i forholdet.

Avslutningsvis understreker hun at denne typen bevisst bruk av hersketeknikker i et parforhold ikke er kjærlighet. Er det mye av det, vil du til slutt bli lei og helt utslitt. Hvis du klarer å snakke med partneren så han forstår at han må endre seg, er det bra – men:

– Først kan du prøve å gjøre noe med det – med mindre det er et kortvarig forhold, da er det ikke noe vits i å jobbe med en sånn person. Det vi må huske er at det ofte ligger noe annet bak – som lavt selvbilde. Og da må personen arbeide med mye – det ligger noe dysharmonisk under.