Dette kan sivilstatusen din bety for pensjonsøkonomien

Det er mange aspekter både ved pensjon fra folketrygden og fra tjenestepensjon som kan virke inn på din eller din families fremtidige økonomiske situasjon. Et eksempel er enken som trodde hun skulle få ektefellepensjon – men så hadde ektemannen vært for gammel da de giftet seg. Dermed fikk hun ingenting.

Her er noen spesielle regler, råd og pensjonsytelser du skal vite om, dersom du er eller har vært gift.

Sivilstatus og pensjon fra Nav

Hvor mye du får utbetalt i pensjon fra folketrygden, avhenger av mange faktorer, og hvor mye du kan forvente å få kan du finne ut av ved å bruke pensjonskalkulatoren til Nav eller en annen pensjonskalkulator.

Inntekten din gjennom arbeidslivet er selvsagt en viktig faktor når det kommer til størrelsen på pensjonen – og likeså når du velger å gå av med pensjon. Det kan være stor forskjell på å gå av med pensjon når du er 62 år og når du er 70 år. Pengesekken du skal leve av er tilnærmet like stor – forskjellen blir bare hvor mange år du fordeler pengesekken på.

Men: Sivilstatus og om du bor alene eller sammen med ektefelle, partner eller samboer vil også ha innvirkning på pensjonen din fra folketrygden. Bor du alene, får du mer i pensjon enn dersom du er gift eller samboer. 

– Sivilstanden din har noe å si for beregningen av pensjonen din. Blir sivilstanden din endret ved at du for eksempel blir samboer, gifter deg eller blir skilt, må du melde fra til Nav. Dette er fordi pensjonen eller inntekten til den andre parten kan ha noe å si for hvordan pensjonen din blir beregnet, skriver Nav.

Nav opplyser også at inntekten til ektefellen, partner eller samboer kan ha noe å si for hvordan pensjonen blir beregnet – og at du derfor må melde ifra dersom denne får inntekt over 2 G og den tidligere har vært mindre enn det.

Offentlig tjenestepensjon

Det er kanskje først og fremst én regel for offentlig tjenestepensjon som handler om sivilstand som er viktig å merke seg, og det er reglene rundt etterlattepensjon.

Men for å ta det viktige rammeverket først:

Generelt må du huske at offentlig tjenestepensjon skal samordnes med pensjonen fra folketrygden. Dette betyr at pensjonen du får fra folketrygden vil ha direkte og betydelig påvirkning på pensjonen du får fra offentlig tjenestepensjon. Mer fra Nav vil bety mindre fra tjenestepensjonen – og omvendt.

Pensjonsselskapene får til en viss grads opplysninger om deg og dine inntekter fra Nav. Men du er likevel pålagt og har et eget ansvar for å si ifra om eksempelvis endring i sivilstatus eller inntekt også til pensjonsselskapet. Dette er fordi dette kan ha betydning for hvor mye pensjon du har rett på. Det finnes mange eksempler på pensjonister som av ulike grunner ikke har meldt fra til pensjonsselskapet – og som da har fått krav om tilbakebetaling i mange hundretusenkronersklassen.

Men tilbake til sivilstatus og retten til etterlattepensjon: Det er mange regler rundt dette som gjelder for offentlig tjenestepensjon. Hovedtrekkene er at etterlattepensjon tilfaller ektefelle eller registrert partner. Samboer har ikke rett til etterlattepensjon.

Viktig er også reglene om tidligere ektefelles rettigheter: I mange tilfeller kan det være slik at tidligere ektefeller får brorparten av en etterlattepensjon – mens nåværende ektefelle ikke får så mye. Dette henger sammen med fordelingsbrøken som fordeler pensjonen ut fra fartstid i ekteskapet. I tillegg spiller det inn når man gifter seg og når man evt. skiller seg. Og om tidligere ektefelle eventuelt gifter seg på nytt: Om så skjeer, faller retten til etterlattepensjon bort.

Og husk: Har dere vært samboere i mange år før dere endelig gifter dere, vil ikke årene som samboere telle med i fordelingsregnskapet om etterlattepensjon, dersom det er flere som står som mottakere.

Hvem får pengene ved død?

En tredje ting du skal være påpasselig med, er hvem du eventuelt har begunstiget i en gruppelivsforsikring – altså en privat tjenestepensjon – eller i en annen livsforsikring.

Ved en gruppelivsforsikring vil arv av resterende pensjonssaldo fordeles mellom avdødes etterlatte, og utbetales som en årlig pensjon i inntil ti år. Hvor mye utbetalingen blir, avhenger av hvor stor saldoen er.

I arveloven er det jo egne regler for hvem som skal arve. Og utbetalingen av pensjonssaldo fordeles mellom barn og ektefelle eller samboer etter lovbestemte regler.

Men i en privat pensjonsavtale eller en livsforsikring kan du opprette en begunstigelse. Det vil si at du kan navngi for eksempel den på et tidspunkt store kjærligheten som den som skal få forsikringspengene etter deg.

Og her er det en potensiell tabbe du ikke vil gå i:

Dersom du har opprettet en begunstigelse på en navngitt kjærlighet og forholdet tar slutt, må du samtidig huske å endre begunstigelsen.

Dersom du skulle glemme det, vil den glemte kjærligheten bli stående som mottaker av forsikringspengene dine dersom du skulle falle ifra – selv om du kanskje er gift i etterkant. Og den
nye ektefellen vil da ikke ha rett på noe av
forsikringspengene.