Ble bedre kjent gjennom arveoppgjøret
Det er ikke alltid at arveoppgjør skaper dårlig stemning i familien. Noen ganger fører det til at familier får ny kontakt.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Det blir ofte krangel om arv. Gamle konflikter kommer til overflaten og gjør folk smålige og lite løsningsorienterte.
Mange er grådige. De vil ha mye selv og unner ikke andre noe. Alle ser verden med sine øyne og fra sin side: «Alle tenker på seg – det er bare jeg som tenker på meg». Det ligger mye sannhet, og bitter erfaring, bak formuleringen «Du kjenner ikke slektningene dine før dere har vært gjennom et arveoppgjør». Men det er ikke alltid slik.
For en tid tilbake bisto jeg arvingene i et dødsbo hvor mulighetene til krangel og konflikt var mange. Onkel og tante var barnløse og hadde på egenhånd opprettet et felles testament. Den som levde lengst skulle være først-avdødes enearving. I testamentet stod det også hvordan verdiene skulle fordeles når den siste av de to døde.
Da kvinnen døde som den første av de to, var mannen hennes enearving. Etter at mannen ble enkemann, endret han testamentet flere ganger. Han ga også bort store gaver før han døde. Kort tid før han døde, overførte han en fritidseiendom som opprinnelig kom fra konas slekt til en av sine nevøer.
Her var det mye å krangle om. Noen mente at han fritt kunne bruke av verdiene på seg selv, men at det var grenser for hvor mye han kunne gi bort til andre etter at han ble enkemann. Noen mente at han kunne gjøre som han ville så lenge han levde, men at han ikke kunne skrive nytt testament og overstyre den endelige fordelingen av verdiene etter at de begge var borte. Andre mente at han bare kunne skrive nytt testament og «omfordele» sin halvpart av verdiene. Noen hevdet at juss fikk være juss, dette dreide seg om å være rettferdig og lojalt følge opp også førstavdødes ønsker. Når arven skulle fordeles mente de at man måtte ta de gavene onkel hadde gitt i levende live inn som en del av arveoppgjøret.
Det hele ble ganske uoversiktlig. Det var mange arvinger – med svært forskjellige arvebrøker. De laveste brøkene var under tre prosent av boets verdier.
Vi ryddet og avklarte både juss og fakta så godt vi kunne. Ingen ønsket, eller tok sjansen, på en langvarig og kostbar rettsak med usikkert utfall. Bobehandlingen og fordelingen av verdiene, inkludert mye verdifullt innbo og løsøre, gikk over all forventning. Stemningen ble god og alle de involverte var rause og oppførte seg mer enn skikkelig.
For ikke lenge siden traff jeg ved en tilfeldighet en av arvingene. Hun fortalte at flere av slektningene gjennom arveoppgjøret hadde fått mye bedre kontakt. Gamle kontakter var tatt opp igjen, og nye etablert. Onkel og tantes fotoalbum var kopiert opp og bilder fra gamle familieselskaper og turer var delt og hadde ført til hyggelig mimring og oppfriskning av gamle familieminner. I denne saken ble slektningene venner og kjent med hverandre først etter at de hadde vært gjennom et arveoppgjør.
