ADHD eller ADD, hva er forskjellen?

Mange sliter med å forstå hva barn og barnebarn egentlig lider av. ADHD eller ADD? Forskjellen er større enn en bokstav.

Det finnes eldre som har lidelsen, men som aldri har fått diagnosen. Andre sliter med å forstå hva barn og barnebarn egentlig lider av. ADHD eller ADD?

Tekst: Monika Nordland Yndestad, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 mars 2013

Forskjellen er større enn en bokstav. ADHD har de fleste av oss hørt om, men mange vet ikke at det også er noe som heter ADD. Ved den diagnosen er ikke hyperaktivitet en del av sykdomsbildet, og det gjør det vanskeligere å fange opp de som har sykdommen.

– Mange skjønner ikke at dette er en sykdom. Konsekvensen er at de som lider, ikke blir fulgt opp slik at de får en diagnose. De må selv lære seg strategier for å mestre plagene, sier psykiater og klinikkoverlege Thor Kvakkestad ved Senter for spesialistbehandling, Psykia AS.

Den glemsomme
En ADD-pasient er gjerne bare den glemsomme. Den som ikke husker det som er avtalt, og som ikke klarer å følge med i timen.

SYMPTOMER PÅ ADD og ADHD
• Vansker med å holde på oppmerksomheten, går fort lei hvis det de driver med ikke er spennende. Gjør slurvefeil og har vansker med å følge instruksjoner.
• Hører ikke etter, men virker drømmende eller fraværende. Har det rotete rundt seg. Mister eller forlegger ting. Kommer for sent. Glemmer avtaler.
• Utsetter eller unngår monotont arbeid. Misliker å lese.

For ADHD er det også symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet
• Vansker med å sitte i ro, vipper med beina, fikler med noe.
• Vansker med å slappe av, må alltid gjøre noe og er full av energi.
• Snakker så mye at det kan være slitsomt og slipper ikke til andre i samtale. Fullfører andres setninger og avbryter samtaler. Blir fort for livlig eller dominerende i selskaper og har vansker med å delta i fritidssysler på en stillferdig måte.
• Er utålmodige. Har vansker med kø og kan trenge seg foran. Avbryter og forstyrrer folk i det de holder på med uten å være spurt.

– Det er vanskeligere å fange opp pasienter som kun har svikt i oppmerksomhet og konsentrasjon. De lager ikke problemer i klassen og blir ikke alltid sett. Vår erfaring er at de ikke like ofte blir henvist til barne- og ungdomspsykiatrien, sier Kvakkestad.

Psykiater og klinikkoverlege Thor Kvakkestad.

Psykiater og klinikkoverlege Thor Kvakkestad.

Voksne pasienter også
– Men ADD er ikke en lidelse som bare knyttes til tidlige år. Når kravene hardner, er vår erfaring at ADD-pasienter faller mer og mer ut. Ofte blir karak­terene på videregående skole gradvis ­dår­ligere. Det er ikke fordi sykdommen er blitt verre, men fordi kravene til kunnskapsnivå blir høyere. Og det stopper ikke der. ADD er en lidelse som gjerne varer livet ut hvis du har symptomer i tidlig voksen alder.

– Vi har mange voksne pasienter som tar kontakt fordi de har lest om sykdommen på nett, og som kjenner seg igjen i symptombildet, sier Kvakke­stad.

Til­passer seg
– Det er liten forskjell på voksne pasienter og godt voksne pasienter, bortsett fra at jo eldre de blir, jo bedre kan de ha tilpasset seg de problemene de sliter med.

Kriterier
• For at diagnose skal stilles må plagene gi funksjonsvansker på flere områder.
• Det er også et kriterium at symptomene er til stede i barndommen.
• Det er ikke nødvendig at samtlige symptomer er til stede for å kunne stille diagnose.
Kilde: Psykia.no

– De har bygget erfaring i hvordan de skal ­takle hverdagen og vet at de for eksempel fungerer ­bedre hvis de ikke gjør mange ting samtidig. Mange er flinke til å lage huskelister. Å komme i pensjonsalder kan også lette situasjonen, da kravene som pensjonist ikke er like høye som for en yrkes­aktiv, sier Kvakkestad.

annonse nettside

Aldri for sent
Klinikkoverlegen understreker at det uansett aldri er for sent å søke hjelp.

– En eldre ADD-pasient med ubehandlet lidelse har nok på egenhånd lært seg mange av de kognitive teknikkene som brukes i behandling, men de kan likevel ha utbytte av ytterligere terapeutiske tiltak og av medikamentell behandling.

Får rusproblemer
Hverken ADD eller ADHD er noe som oppstår sent i livet. For å få en av disse diagnosene må de grunnleggende symptomene ha vært tilstede fra barndommen av. Noen lærer seg teknikker for å mestre symptomene bedre, og de tilpasser seg situasjonen ved å velge yrker som gjør at de lettere mestrer utfordringer.

– En del pasienter med ubehandlet lidelse får problemer med rusmidler. De prøver å medisinere seg selv mot plagene, og typisk for lidelsen er at de har atypiske reaksjoner på sentralstimulerende narkotiske stoffer. Pasienter med ADHD kan for eksempel bli roligere av amfetamin, og mange utvikler derfor et betydelig rusproblem, sier Kvakkestad.

Ofte er det ADHD-pasienter som prøver selv­medisinering. Misbruk av narkotika har ikke samme effekt på ADD-pasienter, selv om de også kan slite med noe indre uro.

– Det er vanligvis ADHD-pasienter som opplever at de sentralstimulerende midlene gjør det mulig for dem for eksempel å sitte i ro og slappe av uten hele tiden å være i konstant aktivitet. Det er også derfor misbruk kan være utbredt for deler av denne pasientgruppen, selv om det gir andre svært alvorlige problemer med avhengighet til narkotiske stoffer, sier Kvakkestad.

Fra ADHD til ADD
Det kan være vanskeligere å skille lidelsene fra andre lidelser etter at pasienten er blitt voksen. Da er ofte hyperaktivitetssymptomer gått noe tilbake. En pasient med ADHD i barndommen vil således kunne ende opp med ADD i voksen alder. Det kan i ungdomstiden også ha tilkommet periodiske depresjons­symptomer som vanligvis også vil gi svikt i konsentrasjon og oppmerksomhet.

Nyttig på nettet
Du kan lese mer om ADD og ADHD på nettet, men det kan noen ganger være vanskelig å skille synsing fra korrekt informasjon. Her er noen nett­steder du kan begynne med:
ADHD Norge har en egen side med nyheter, informasjon og kurs.
Helsedirektoratet har en egen side om psykiske lidelser. Fra denne kan du blant annet laste ned brosjyrer om det du er interessert i å vite mer om.

Viktig med riktig diagnose
– Men det er aldri for sent å få stilt en ordentlig diagnose. Kriteriene som brukes er meget tydelige. Hvis det gjøres en strukturert utredning der det også hentes inn dokumentasjon om fungering i barndom samt gjennomføres samtaler med pårørende, bør det ikke være noe problem å skille diagnosene, sier Kvakkestad.

Han understreker at det generelt er uhyre viktig med korrekt diagnose, for mange psykiske lidelser kan ha flere sammenfallende symptomer.

– Ofte hører vi historier om folk som er blitt behandlet i mange år for depresjon uten at riktig ADD-diagnose er stilt.