Jeg er enearving, men vet ikke om det er orden på testamentet
Han vet at han er enearving i den barnløse onkelens testamente. Men onkelen er blitt dement, og han lurer på om han kan sjekke om alt er i orden med testamentet. Og han stoler heller ikke at andre familiemedlemmer vil respektere testamentet. VI OVER 60-advokaten gir råd.
SPØRSMÅL: Jeg har noen spørsmål om onkels testament. Faren min har en tvillingbror (min onkel) og to søstre. Onkel er gift, men de har ingen barn. Onkel og far er gode venner og onkel har sagt at han har skrevet testament hvor jeg er hans enearving. Det skjedde for mange år siden. Tante har sine egne tantebarn. Mine spørsmål er:
1. Onkel er nå dement og bor på sykehjem. Hvordan kan jeg sjekke om alt er i orden med hans testament? Hvem kan kreve å få se onkels testament?
2. Jeg stoler ikke på tante – og ikke på mine fettere. Hva skjer hvis de finner testamentet og kaster det?
3. Onkel dør sikkert før tante. Kan hun gi bort huset og sparepengene til sine tantebarn etter at onkel er død?
4. Kan tante forandre testamentet etter at onkel dør?
SVAR: Det var mange spørsmål, og jeg klarer ikke å gi deg uttømmende og konkrete svar på alt innenfor rammene for denne spørrespalten. Men her får du noen generelle svar og stikkord:
1. Så lenge onkel lever kan du i utgangspunktet ikke sjekke noe om onkels testament. Hvis onkel hadde vært klar i tanken kunne du spurt ham. Nå kan du spørre din tante – men hun er ikke forpliktet til å svare på dine spørsmål.
Domstolene har et testamentsarkiv hvor den som oppretter et testament kan få originalen registrert og oppbevart. Det er frivillig å bruke dette arkivet. Men domstolen har taushetsplikt om alt knyttet til testamentet frem til testator dør. De kan ikke bekrefte eller avkrefte om din onkel har deponert sitt testament – eller hva som eventuelt står i testamentet.
Når onkel dør får domstolen raskt melding om dødsfallet. Da sjekker saksbehandler om det er testament i arkivet og gir arvingene beskjed. Etter hovedregelen er det to grupper «arvinger» som får rett til innsyn i et deponert testament etter testators død. Den ene er de som blir arvinger fordi det står i testamentet. Den andre er de som etter loven er arvinger – men som blir fratatt arveretten i testamentet.
2. Den som finner et testament, skal sørge for at testamentet kommer frem i arveoppgjøret. Men hvis de taper på testamentet i forhold til arvelovens regler – og er skurker – kan de underslå testamentet. Hvis det ikke foreligger et gyldig testament, blir arven fordelt etter arvelovens regler.
En av de store fordelene ved å bruke domstolenes testamentsarkiv er nettopp å unngå at noe slikt skjer. Jeg anbefaler alle som oppretter et testament å benytte seg av domstolenes testamentsarkiv. Det koster ca. 1.000 kroner og er vel verd pengene. Arkivet er også en sikkerhet mot brann og at testamentet kommer bort ved flytting eller på annen måte.
3. Hva som gjelder for gjenlevende ektefelles råderett over verdiene er helt avhengig av om det er testament og hvilken skifteform hun velger når onkel dør. Hvis hun skifter, skal onkels verdier fordeles til onkels arvinger etter arveloven og et eventuelt testament. Da står hun veldig fritt til å gjøre hva hun vil med sine verdier.
Hvis hun skal sitte i uskiftet bo, må hun følge spillereglene for uskifte. Da kan hun bruke verdiene i uskifteboet (også onkels andel) på seg selv og sitt liv. Men hun har ikke rett til å gi store gaver til andre – eller gjøre forskjell på arvingene. Men en uærlig gjenlevende som får noen år på seg kan i virkeligheten flytte en god del verdier over til sine.
4. I hvilken utstrekning tante kan forandre testamentet etter at onkel dør er avhengig av flere forhold – blant annet hva som står i et eventuelt testament. Men hovedregelen er at tante kan opprette og endre testament for sin del av verdiene – ikke for onkels del av verdiene.
