– Vi har gitt sønnen vår et lån. Hva med vår datter?
De har gitt sønnen et lån slik at han kan beholde huset etter et samlivsbrudd. Men de vil gjøre dette rett i forhold til datteren som ikke får noe nå. Og hva kan de gjøre for å sikre dette private lånet dersom det ikke blir tilbakebetalt? VI OVER 60-advokaten svarer.
SPØRSMÅL: Vi har to barn. Vår sønn har nettopp blitt skilt. Vi har gitt ham et privat lån, slik at han kunne kjøpe ut sin ekskone fra boligen og beholde den. Det var viktig for sønnen – og for barnebarna – å beholde hjemmet sitt. Nå kan barnebarna fortsette på samme skole. Vi bor i nærheten og det er viktig for oss at de ikke måtte flytte til en annen kant av byen. Vi er veldig glade for at vi hadde muligheten til hjelpe til. Men vi vil gjerne gjøre alt på rett måte – også i forhold til datteren vår. Hun får jo ikke noe nå.
Vi har noen spørsmål:
1. Sønnen får verken pengene som gave eller forskudd på arv, det er et rent lån. Han skal ikke betale avdrag, men den samme renten som vi hadde fått på pengene hvis de hadde blitt stående i banken. Er dette urettferdig overfor hans søster? Får han en økonomisk gevinst som det bør korrigeres for?
2. Han har maksimalt lån i banken, og banken har pant i leiligheten. Hva bør vi gjøre for å sikre oss og lånet?
3. Vi regner med å leve i mange år fremover og håper at han kommer ovenpå økonomisk og kan tilbakebetale lånet. Hva skjer hvis det ikke blir slik, men at han fremdeles har gjeld til oss når den siste av oss dør?
SVAR: Svar 1 – Forholdet mellom barna: Jeg starter med det juridiske utgangspunktet: Så lenge dere begge lever, er klare i tanken og enige, disponerer dere fritt over alt dere eier. Dere har full rett til å gjøre forskjell på barna hvis dere hadde ønsket det. Dere velger selv om dette skal være et lån eller om sønnen skal få pengene som gave nå, eller som forskudd på arv som skal trekkes fra i hans arv når den tid kommer. Hvis dere velger å låne ham pengene bestemmer dere om han skal betale avdrag – og/eller renter. Dere kan når som helst velge å ettergi hele eller deler av lånet.
Men jeg forstår det slik at dere ønsker å behandle barna likt. Det er ryddig og greit. Forskjellsbehandling ender ofte med uvennskap og konflikt.
Så lenge dette dreier seg om et lån og han betaler den renten dere ellers hadde fått på pengene i banken, lider dere ikke noe økonomisk tap. Det koster dere altså intet å hjelpe ham. Slik sett er ikke ordningen urettferdig og medfører ikke stor forskjellsbehandling. Men han får et lån han ikke hadde fått i banken – til en rimeligere rente enn banken hadde tatt hvis de hadde gitt ham et lån. På den måten kan han beholde eiendommen og får vel en økonomisk fordel av det i forhold til søsteren. Hvor stor denne fordelen er, er vanskelig å si. Det er også andre argumenter for at dere gjør dette enn det rent økonomiske. Det kan argumenteres på mange måter. Mange vil nok si at hvis datteren deres klarer seg greit, er det ingen grunn til å legge inn noen stor økonomisk kompensasjon her.
Svar 2 – Pant / sikkerhet: Jeg går ut fra at sønnen har noe egenkapital i boligen. Hvis boligen for eksempel er verd fire millioner kroner, bank-
lånet er to millioner kroner og han har lånt en million fra dere, har han en million kroner i egenkapital. Banken har antakelig krevet – og fått – et førsteprioritetspant i boligen for sine to millioner. Jeg foreslår at dere tinglyser et pant på det konkrete lånebeløpet med prioritet etter banken.
Hvis det mot all formodning skulle bli problemer og boligen blir solgt vil en kjøper selvfølgelig ha eiendommen overskjøtet til seg fri for pengeheftelser. Derfor vil eiendomsmegleren som står for salget innfri pantene før netto salgssum blir utbetalt til sønnen deres. Hvis vi bruker tallene over vil banken få sine to millioner, dere få deres ene million og kun det overskytende – egenkapitalen på en million – vil bli utbetalt sønnen.
I tillegg til pantet bør dere ha en enkel låneavtale og et enkelt gjeldsbrev. Det bør være mulig for dere å avslutte låneforholdet både hvis han misligholder og til en fastsatt dato et stykke frem i tid. Det bør også avtales at lånet skal gjøres opp senest på arveoppgjøret etter den siste av dere.
Svar 3 – innfrielse av lånet: Hvis lånet ikke er innfridd når den siste av dere faller fra vil det enkleste være å avregne restlånet mot sønnens arv. Hvis dere oppretter et testament, bør dere nevne dette lånet og legge ved kopier av låneavtalen med mer.
Lånet skal med i både deres og sønnens skattemeldinger. Datteren deres bør informeres og kanskje få kopi av dokumentene.
