Bjarte lager fotobok med gamle og gode folk

– Jeg sa at om noen heller ville bidra til at jeg fikk et fotokurs hos Morten Krogvold i Vågå, så ville det vært midt i blinken, forteller han.

Bursdagsønsket gikk i oppfyllelse. Bjarte Ytre-Arne dro til Vågå til den kjente fotografen. En av oppgavene var å gå ut i bygden og finne noen de ville fotografere. 

– Jeg så en fargerik dame, men snakket ikke med henne. Da jeg kom tilbake til kurslokalene, fortalte jeg Morten Krogvold om denne damen som jeg hadde møtt. «Jeg vet hvem det er. Hun kan du bare glemme, hun vil ikke bli fotografert», svarte han. Så traff jeg henne dagen etter. Det viste seg at Wenche Magnussen faktisk takket ja til å bli fotografert.  

Fra egen lomme

Fotokurset hos Morten Krogvold var inspirerende, så inspirerende at Bjarte begynte å leke med tanken om å lage en liten fotoutstilling med portretter av mennesker som han hadde møtt.

– De første bildene mine var stort sett av folk som bodde i Hamar og områdene rundt. Så jeg tenkte at det kunne bli en liten utstilling på hjemstedet mitt. Men så var det flere som oppmuntret meg til å prøve og lage en bok av dette, fylt med mennesker også fra andre deler av landet.

– Prøvde du å få et av forlagene med på prosjektet ditt?

– Nei, jeg har ikke prioritert det. Ulempen med å gi ut den selv er jo at det koster en del. Bare trykkerikostnadene kom på rundt 120.000 kroner. Når du så legger til andre kostnader, som grafisk design og alle reisene jeg har gjort for å få til dette, stiger nok utgiftene til nærmere 200.000 kroner. Heldigvis fikk jeg et stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) som dekker litt av utgiftene, sier han og legger til:

– Fordelen med min fremgangsmåte er jo at jeg får alle inntektene av salget. Dersom et forlag hadde utgitt den, ville jeg bare fått 15 prosent.

– Hvordan gir man ut en bok på egenhånd?

– Det er flere alternativer, men jeg valgte BoldBooks. Jeg har jo skrevet en tekst som står sammen med hvert enkelt bilde. Redaktør Roger Pihl ga meg gode innspill til hvordan den kunne bli utformet. Designer og ombrekker Per Høyer-Steffensen har laget selve presentasjonen av boken. Vi ble en bra trio i denne prosessen, sier han og understreker:

– Jeg tar ikke bilder av folk. Målet mitt har hele tiden vært å ta bilder om folk. Tekstene til bildene peker også mer framover enn bakover når de forteller om sine liv.

Programleder i «Halvsju»

Nå er det kanskje ikke så uvanlig at en kar som i sin tid fikk sin utdannelse ved Norsk Journalisthøgskole gir ut bok. Men veien frem til pensjonisttilværelsen som 66-åring hjemme på Hamar har gitt ham mange ulike erfaringer underveis.

Bjarte Ytre-Arne vokste opp på Vestlandet, nærmere bestemt på Dale og i Bergsdalen, begge i Vaksdal kommune. 

– Jeg gikk i fotsporene til min eldre bror. Det ble realfag på gymnaset i Øystese. Deretter jobbet jeg som pleiemedhjelper på Dikemark sykehus i Asker.

Men i motsetning til broren som studerte medisin og ble lege, flyttet Bjarte til Søgne der han gikk ett år på Agder Folkehøgskole.

– Jeg bestemte meg for å bli musikkterapeut og fikk plass på musikklinjen på lærerskolen i Hamar. Men jeg har aldri arbeidet som verken musikkterapeut eller musikklærer. Det hadde seg slik at jeg avtjente siviltjenesten ved fotoavdelingen på Hedmarksmuseet, og da våknet interessen for både foto og journalistikk. Så i 1979, etter litt frilansjobbing, begynte jeg på Norsk Journalisthøgskole i Oslo.

Som en del av praksisperioden under utdannelsen fikk Bjarte Ytre-Arne prøve seg i NRK, blant annet i radioprogrammet «Ungdommens radioavis». Det ene førte til det andre. Bjarte fikk etter hvert tilbud om å bli programleder på TV i «Halvsju». Der var han på skjermen fra 1982 til 1986, først sammen med Turid Øversveen, så med Karin Westrheim. 

Kjente og ukjente

Etter å ha vært med på å lage andre TV-programmer i NRKs barne- og ungdomsavdeling, som populære «Midt i smørøyet», flyttet Bjarte Ytre-Arne, kone, to barn, og et tredje på vei, til Hamar, der hans daværende kone kom fra.

– Jeg fikk jobb i det som den gang het «Video Øst», og som senere skiftet navn til Fabelaktiv. Kontaktene mine i NRK kom godt med, for vi var med på å lage programmer som «Kykelikokos» for statskanalen. Hamar ble hjemstedet mitt, og yrkeskarrieren avsluttet jeg i 2019, 66 år gammel, som leder for filmfestivalen vår, sier han.

Men 72-åringen er altså ikke helt ferdig som en aktiv formidler. I boken «Gamle, Gode Folk» møter vi kjente ansikter som Trond-Viggo Torgersen, Knut Faldbakken, Bente Børsum og Wenche Medbøe. Men de fleste er ukjente for folk flest. De har til felles at de er over 67 år og gjerne vil dele sine erfaringer av hvordan liv kan leves i godt voksen alder.

– Føler du deg gammel?

– Ja, jeg gjør jo det, smiler Bjarte Ytre-Arne.

– Men så lenge hodet fungerer og helsen er bra, er det mye du kan få til. Dette prosjektet mitt ble mye større enn jeg hadde tenkt. Men det er en god følelse å ha fått det til. Om noen andre kan bli inspirert til å sette i gang med ideer de har, er det kjempebra.

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2026. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no