REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

lillian og tom 4

Lillian Müller er klar for familielivet

– Jeg har ikke bare fått drømmemannen, men en fantastisk storfamilie på kjøpet! I dag er jeg både bonusmamma og bonusbestemor og har fanget fullt, jubler Lillian Müller (72).

Tekst: Berit Kvifte Foto: Berit Kvifte og privat

I juni i fjor tok livet til Lillian en helt ny vending. Hun ble samboer med amerikaneren, Tom Politowski (75). Men, hun er på vei mot noe langt større og forpliktende! 

– I lange perioder av mitt liv, har jeg vært veldig ulykkelig og ensom til tross for at forsider på magasiner, blader og aviser har gitt et helt annet inntrykk. Å være kjendis, innebærer å by på seg selv. The show must allways go on, om du skal henge med, ikke miste grepet og bli glemt. Takket være Tom, har jeg lært å stå trygt i meg selv, funnet ro og begynner å like meg selv. Jeg er glad for hver rynke jeg får fordi de forteller om et levd liv. Sminken har jeg mer eller mindre lagt bort og jeg kan se meg i speilet om morgenen og si til meg selv; du er ok som du er, forteller Lillian og ser forelsket bort på sin Tom.

Kontaktannonse
For fem år siden, så datteren, Alice at moren slet, var ensom og lei. Hun var på vei til å bli en eldre og «gretten kjerring». Noe måtte gjøres og Alice gikk til verks uten mammas viten og vilje. 

– Alice laget en annonse i Lillians navn på «iHarmony.com» – et nettsted for godt voksne folk i USA. Jeg fikk fullstendig panikk! Jeg følte meg jo fullstendig ferdig med menn! Dessuten virket det vel rimelig idiotisk ut at jeg som har prydet forsider i Playboy i en mannsalder plutselig skulle dukke opp i en kontaktannonse? Lillian ser på Tom som rister på hodet. Han er ikke enig. Han kan ikke få takket Alice nok for at hun tok saken i egne hender. Det er mye takket være henne at Tom og Lillian møtte hverandre, og i dag lever lykkelig sammen i Newport Beach i Los Angeles.

Mistet konen
Lillian og Tom har lik barndom ved at de vokste opp under trange kår, men i voksen alder har de levd på «hver sin planet». Lillian var jetsetter og Tom familiemann. I 2012 døde Tom sin kone etter 37 års ekteskap. Tom gikk inn i en dyp sorg i mange år, og hadde nesten gitt opp å finne en ny kvinne da han fikk han øye på Fevik-jenta på nettstedet.

Tom forteller at konen ble rammet av brystkreft.

– Da det ble klart at kreften ikke lot seg kurere, var det min naturlig for meg å ta permisjon i jobben for å pleie min kone hjemme. Da Debbie døde gikk jeg fullstendig i knas. Jeg flyktet inn i jobben, junkfood, flere liter Pepsi om dagen og lite søvn. Helsen fikk seg en real knekk og jeg buret meg inne. Kolesterol og blodtrykk gikk over styr og jeg ante ikke i hvilken rekkefølge jeg skulle stable meg på beina, forteller Tom ærlig. Det visste imidlertid Lillian!

Mistet nesten sjansen
– Plutselig ble innboksen min oversvømt av mailer. Fra Tom! Han sendte meg mail på mail med masse bilder av sine tre døtre sine og alle barnebarna. Jeg ble helt satt ut. Tidligere hadde jeg datet helt andre typer menn, så hva i all verden var det med Tom som gjorde at jeg leste alt han skrev til meg? Ikke bare en, men flere ganger.

Dypt inni Lillian var det noe som trigget henne. Tom representerte trygghet. Det har vært en mangelvare hos Lillian siden barnsben av. 

– Dessverre var jeg supertreg med å svare på alle mailene han sendte. Det gjorde at Tom fikk kontakt med en annen kvinne og de ble sammen en stund. Arghhh! Åssen kunne jeg være så dum?!

«Ansatt»
Men, kontakten mellom Tom og Lillian opphørte ikke til tross for at han datet en annen en periode. Fordi Tom hadde helseproblemer, fortsatte de to å chatte på nettet. Lillian har jobbet som profesjonell helsecoach i Los Angeles i en årrekke, og for tre år siden engasjerte Tom henne for å få orden på helsen. Lillian ble Tom sin personlige helserådgiver og kontakten ble stadig tettere. De møttes, gikk turer og spiste sammen. Snakket i timevis. 

lillian og tom 10
BLE GODT KJENT FØRST. Det tok laaaaaang tid før det første kysset, altså. To år for å være nøyaktig, forteller Lillian

– Jeg flyttet inn til Tom i en kort periode for å rydde opp i hans helseproblemer, og så endte det jaggu meg til at han ryddet seg plass i hjertet mitt. Den så jeg ikke komme! Men, det tok laaaaaang tid før det første kysset, altså. To år for å være nøyaktig, forteller Lillian og fniser.

Akseptert av mamma
Lillian sitter på fanget til Tom, rufser ham i de grå krøllene. Vi er på Veierud gård i Sande denne dagen. Tom har kommet fra USA for å treffe Lillians familie og se litt av hennes hjemland som hun hele tiden snakker så varmt om. 

– Mamma Lilla (92) aksepterte straks Tom. Søsknene mine likeså. De har trykket Tom til seg akkurat slik jeg er blitt i hele hans familie. Det er ingen selvfølge – i vår alder – å bli akseptert i respektive familier slik vi er blitt. Det er aksept og kjærlighet uten forbehold fra begge kanter.

I dag er Lillian også en naturlig del av Tom sin storfamilie som kommer sammen så ofte de kan. 

– Da er det på med «grill-dressen» og baseball-capsen. Mitt liv med Tom er fjernt fra slik det har vært opp gjennom. Tom eier flere software-selskaper og står opp klokken seks hver morgen for å jobbe. Jeg står gjerne opp klokken tolv. Men fra første dag i samboerforholdet, laget vi oss gode og hyggelige rutiner i hverdagen. Tom er romantiker og liker å lage mat, dekke på bordet og tenne stearinlys. Helgene er uten unntak forbeholdt familiene våre.

«Hel ved»
– Hva falt du for hos Tom?

– Først og fremst hans empatiske vesen. Det at han at ikke vek en tomme fra sykesengen til sin kone, rørte noe langt inni meg. Dessuten hans tålmodighet og evne til å forstå og ikke gi opp. For, kort tid etter at vi hadde blitt kjærester, ble min kjære mamma Lilla veldig syk. Jeg dro hjem til Kristiansand for å være hos henne, Hun var så dårlig, at jeg trodde hun skulle dø fra oss, så de to planlagte månedene jeg skulle være hjemme, ble til et år. De fleste hadde antakelig gått, men ikke Tom! Han forsikret meg hver eneste dag om at han ville vente på meg uansett hvor lenge jeg ble hjemme. Tom forsto mer enn noen annen hvordan det er når ens nærmeste er alvorlig syke og hvor viktig det er å være til stede. Jeg fikk solid støtte og styrke av min kjære. Han er på godt norsk «hel ved». 

Fru Politowski neste?
Lillian har bodd sammen med menn tidligere. Hun vært forlovet noen ganger, men aldri gift. 

– Da Tom fridde for et halvt år siden, svarte jeg med å be om betenkningstid, forteller Lillian og ler så hun nesten ramler av fanget til Tom. 

– Tom må gå ned ti kilo, smeller det fra Lillian. Tom ser ut til å forstå og svarer; «I promise I will, darling». 

 – Jeg vil ikke gifte meg før Tom går «all in» for å ta vare på helsa si. Tenk om han falt sammen på kirketrappa etter vielsen, og jeg sto der som enke på rekordtid?   Nope – helsa må på stell først! Så når jeg kommer tilbake til USA igjen, er jeg ikke bare samboer, men også ei vaktbikkje! 

– Dette er kjærlighet i praksis. Lillian vil meg godt. Hun vil ikke bare at jeg skal leve lenge, men at jeg skal være frisk og ha det godt så lenge jeg lever, sier den joviale amerikaneren.

Respekt og tålmodighet
Når kjærlighet oppstår i moden alder, er det ikke alltid like lett å finne hvilepulsen i forholdet. Mange vaner og uvaner kan være vanskelige å vende etter mange år i singeltilværelse. Hva med Lillian og Tom?

– Vi tunet oss godt innpå hverandre før jeg flyttet inn. Siden vi bodde to timers kjøretur unna hverandre og fordi jeg har vært mye hjemme i Norge, har Tom og jeg verdensrekord i å snakke i telefonen og internett. I timevis har vi snakket oss gjennom det meste før vi flyttet sammen. Vi var klare begge to. Vi kjente hverandres styrker og svakheter. 

Tom nikker samtykkende.

– Vi respekterer hverandre for den vi er, og vi gir hverandre nødvendig rom til å gjøre egne ting. Lillian er ofte på farten, er rastløs og har planer for de neste 30 årene. Hennes verden er ikke stillestående, hun drives av planer og prosjekter. Jeg liker det, sier Tom. Begge jobber fortsatt hardt og målrettet, men vet også at livet, kjærligheten og dagen i dag er det viktigste man har. 

– Aldri utsett ting til i morgen. Gjør det i dag. I morgen kan det være for sent, sier Lillian og Tom.