NOSTALGI: Det er ikke bare i dag folk sparer på strømmen
Husker du dette? Vippetariff, overforbruksmåler, magasinkomfyr og vannkomfyr. På sekstitallet var stort sett alle norske husholdninger elektrifisert. Men strømmen var fremdeles dyr, og da gjaldt det å spare kilowatt.
Siden elektrisiteten var kostbar til å begynne med, ble den mest brukt til belysning i hjemmene. I mellomkrigstiden kom elektriske kokeplater, strykejern, varmtvannsberedere og ovner i alminnelig bruk, og den elektriske komfyren gjorde sitt inntog.
Husmødrene ble utsatt for massiv markedsføring gjennom utstillinger, foredrag og informasjonsbrosjyrer. Elektroingeniører og teknikere fikk spalteplass i kvinnebladene, og utstillinger ble støttet økonomisk og med materiell av elektrisitetsverk. Husstellærerinner ble ansatt av elektrisitetsverk for å demonstrere det elektriske kjøkkenets muligheter.
Overforbruk
I etterkrigstiden var det vanlig å abonnere på en bestemt mengde strøm som det gjaldt å utnytte best mulig. For å regulere topp-effekten var det vanlig at forbrukerne hadde en tariff med et fastforbruk og en egen, og mye dyrere, tariff for overforbruk.
Overforbruksmåleren hadde et bremseverk som sørget for at forbruk under en viss grense ikke ble registrert. Mange steder ble det brukt en «vippetariff». Måleren kunne da kutte strømmen, eller gjøre at strømmen kom og gikk. Disse målerne ble derfor kalt vippe – lyset blinket når grensen for antall watt var overskredet. Hvis strømmen forsvant helt, måtte man i verste fall famle seg frem for å skru av et taklys, en varmeovn eller en komfyrplate for at strømmen skulle komme tilbake.
Magasinert varme
Magasinkomfyren som kunne lades opp om natten ga helt andre muligheter. I magasinkomfyren var den ene platen konstruert som en massiv jernsylinder, rundt 20 cm både i diameter og i høyde, noe som ga stor varmekapasitet. I tillegg var platen omgitt av isolasjon og dekket av et tykt, isolerende lokk som kunne holde platen varm døgnet rundt med en gjennomsnittlig lav effekt. Det var vanlig å bruke den varme magasinplaten til oppkok og de øvrige platene for videre koking. En annen fordel med magasinkomfyren var at den varmet opp kjøkkenet.
Da elektrisitetsnettene ble kraftigere dimensjonert på midten av 60-tallet gikk magasinkomfyren ut av bruk. Men den legendariske Aga-komfyren er fremdeles i produksjon. Den varmelagrende komfyren er opprinnelig svensk, men produseres nå i England.
En norsk variant var vannkomfyren. Her ble varmen magasinert i en vannbeholder på siden. Samme prinsipp er forsøkt tatt i bruk i våre dager, i form av en varmtvannsbeholder som «lades» med billigere nattstrøm.
Koke uten strøm
Langtidskoking uten strøm har lange tradisjoner tilbake til kokegropen. Det samme prinsippet gjelder for høykassen eller dynegrøten. Mat som krever lang koketid kan putre videre etter at gryten er fjernet fra kokeplaten/varmekilden. På den måten spares tid, penger og energi uten at det går på bekostning av kvaliteten på maten.
En høykasse er rett og slett en tett trekasse fylt med høy, papir eller tykke tepper. Maten må først ha kokt godt et kvarters tid. En elektrisk stekeovn – avslått – kan gjøre samme nytten.
Skal du koke lørdagsgrøt, kan du la ris og melk få et oppkok, og så kan du velge en av tre ulike fremgangsmåter: Pakke aviser rundt grøtgryten og sette den inn i stekeovnen på lav varme (30 grader) i to-tre timer. Pakke et ullpledd rundt kjelen og sette den inn i kald stekeovn i ca. tre timer, eventuelt gi ovnen en liten lunk før du setter inn grøten. Pakke kasserollen inn i en dyne og sette den på et lunt sted i 3–4 timer.
Koking under trykk
En annen gammel kokemetode som sparer strøm er koking under trykk. Oppfinnelsen skal den franske fysikeren Denis Papin ha gjort allerede i 1679.
En trykkoker er i utgangspunktet en helt vanlig gryte, med en gummiring og ventiler i lokket som gjør at dampen fra kokingen ikke slipper ut. På den måten dannes det et trykk i gryten. Ventilen slipper ut trykket når det blir for høyt, slik at gryten ikke eksploderer. Trykkoking er raskere enn vanlige kokemetoder. Koketiden reduseres med ca. 70 prosent og sparer derfor energi.
Trykkokere var også gått av moten for noen år siden, men er nå på full fart inn igjen på norske kjøkken og får frem superlativene hos kokkene. Og det beste av det hele: Du sparer tid og strøm.
El-historien
– 1919 Norske kvinners nasjonalråd setter ned en komité for elektrifisering av hjemmet.
– 1920 Velstående familier begynner å ta i bruk strøm til mer enn belysning. For de fleste er strømmen ennå altfor dyr til å koke mat og varme opp hus.
– 1929 Aga-komfyren, skapt av oppfinneren og nobelprisvinneren Dr. Gustav Dalén, blir lansert i Sverige.
– 1913 «Sarpsborgkomfyren» med dobbelt magasin og varmtvannsbeholder blir satt i produksjon.
– 1937 Mens landsgjennomsnittet ligger på 75 prosent, har nå alle bergensere tilgang til elektrisk strøm.
– 1950 Nordisk aluminiums-industri starter produksjon av trykkokere under merket Høyang.
– 1961 Stort sett hele Sør-Norge er nå elektrifisert, men i fylkene fra Sogn og Fjordane og nordover må mange vente enda noen år.
– 1968 I løpet av åtte år er strømforbruket fordoblet. 1997 Elektrisitetsforbruket fra 1986 er økt med 7000 GWh, like mye som det totale forbruket i husholdningene i 1960.
– 2012 Salget av trykkokere i Norge er fordoblet i løpet av ett år.
– 2018 I norsk husholdning står komfyren for tre prosent av det totale strømforbruket.
Kilder: wikipedia.no, norgehistorie.no, ssb.no
