Han fikk 1/2 bror og 3/4 arv
Da den ukjente halvbroren dukket opp i farens begravelse, mistet enebarnet en fjerdedel av arven fordi deres felles far satt i uskiftet bo.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en mann i 60-årene som hadde følgende historie: Han var enebarn og hadde vokst opp i en vanlig familie med sin mor og far. Mor kom fra en velstående familie, far fra helt normale kår. Mor arvet tidlig betydelige verdier, og han vokste opp med en svært romslig økonomi.
Da mor døde som den første av foreldrene, valgte faren uskiftet bo. Det hadde han full adgang til. De hadde felleseie og kun felles barn.
Far døde etter å ha vært enkemann noen år. Sønnen ordnet alene alt med begravelsen. På «kirketrappen» tok livet hans en helt ny vending.
En mann, noen år eldre enn ham selv, kom bort, presenterte seg og sa at han var der fordi mannen som nettopp ble begravet også var hans far. Han sa ikke noe mer da, annet enn at han ville ta kontakt.
Situasjonen var helt uvirkelig for vår mann. Hadde han hørt rett? Misforstått noe? Var det en spøk? Men noen dager etter ble han kontaktet av det som viste seg å være hans halvbror. Han kunne fortelle følgende:
Deres felles far hadde en kort periode i ungdommen vært sammen med halvbrorens mor. Hun ble gravid, men fortalte det aldri til barnets far. Hun reiste bort, fødte barnet, kom tilbake og giftet seg etter kort tid med en annen mann. Han aksepterte at hun hadde et barn han ikke var far til. Til sønnen og «omverdenen» fortalte de at han var barnets far, at de hadde vært sammen før de giftet seg, at hun ble gravid, at det hadde blitt komplikasjoner, men at de hadde funnet tilbake til hverandre og giftet seg etter fødselen.
Det ble ingen formell adopsjon. De fikk ingen barn sammen. Sønnen hadde hele sitt liv trodd at morens ektemann var hans far. Han var klar over at de hadde giftet seg etter at han var født, men hadde ingen grunn til å tvile på den historien de fortalte. Nå hadde moren hans sett i avisen at hans biologiske far var død, og fortalt sønnen den store hemmeligheten. Etter å ha tenkt seg grundig om valgte han å gå i begravelsen.
Det var mange og vanskelige spørsmål i saken. Ett av spørsmålene var:
Hans mor hadde arvet store verdier etter sine foreldre. Foreldrene hadde ikke pålagt særeie. Hun og mannen opprettet ikke ektepakt. Arven hennes ble derfor felleseie, men skjevdelingsmidler.
Hvis det hadde blitt skilsmisse mellom de to kunne hun ha krevd å få beholde udelt de verdiene hun hadde arvet. Men det ble ikke skilsmisse. Da hun døde, valgte ektemannen uskifte, hennes skjevdelingsmidler gikk inn i uskifteboet og skjevdelingskravet falt bort. Når uskifteboet skulle gjøres opp ble det delt i to like store deler. Den ene halvparten ble arv etter kvinnen, den andre arv etter mannen. Uskifteboets samlede formue ble delt 75 % til sønnen og 25 % til halvbroren. Deler av formuen som opprinnelig kom fra sønnens morsside endte altså hos fars ukjente særkullssønn.
