Husk ektepakt ved store gaver!
Faren overførte huset til sin nye kone fordi sønnen ikke ville gi forhåndssamtykke til uskiftet bo. Men det forelå ingen ektepakt, så da faren døde ble huset regnet som en del av dødsboet. Og sønnen fikk arverett.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Hvis du har særkullsbarn og ønsker å sikre din ektefelle nummer to en trygg bosituasjon og en romslig økonomi etter at du er død, kan du gjøre det på flere måter.
Du kan opprette testament hvor du øker ektefellens arverett på bekostning av dine særkullsbarns arverett. Her må du holde deg innenfor de grensene dine barns krav på pliktdelsarv setter. Hvis barna dine samarbeider, kan dere lage en familieavtale hvor uskifte med boligen – eller en bruksrett for din kone – er en del av løsningen. En av fordelene med disse løsningene er at de trer i kraft etter at du er død – og ikke får konsekvenser for deg selv og din egen økonomi så lenge du lever. Løsningene vil heller ikke stille deg dårligere hvis det blir skilsmisse. Men du må altså forholde deg til reglene om pliktdelsarv eller komme til en avtale med barna.
En annen måte å løse dette på er at du, i levende live, gir din ektefelle så store verdier at hun kan beholde hjemmet også etter at du er død. Du kan gi henne penger eller eierparter i boligen. Denne løsningen får konsekvenser også ved skilsmisse. Har du gitt fra deg verdier har du ingen angrefrist hvis det blir brudd mellom dere. Men hvis dere holder sammen til du dør spiller gaveoverføringen neppe noe stor rolle for deg i praksis. Når du dør eier ektefellen din allerede boligen, eller har penger nok til å løse ut dine særkullsbarn.
Husk at denne typen gaver må ha realitet for deg i levende live. Hvis ikke kan dine barn – på arveoppgjøret etter deg – kreve gaven omstøtt og få sin farsarv beregnet som om gaven ikke var gitt. Hvis dere velger denne løsningen er det et formkrav dere må være klar over. Store gaver mellom ektefeller må følges opp med en ektepakt.
For en tid tilbake var jeg involvert i en sak med følgende faktum: En far spurte sin særkullssønn om han ville avgi et ugjenkallelig forhåndssamtykke til uskifte. Det ville ikke særkullssønnen. Forholdet mellom far og sønn var allerede ganske vanskelig – og ble etter dette helt ødelagt.
Far gikk da til det skritt å overføre hele boligen som gave til sin kone. De ordnet dette selv, tinglyste skjøtet og kona hadde eiendommen i sin skattemelding. Hun betalte alt av regninger knyttet til boligen og fungerte som eier alene både formelt og reelt.
Det gikk mange år før faren døde. På arveoppgjøret krevet særkullssønnen sin arv. Fars kone opplyste at huset var hennes og at far etterlot seg svært lite. Særkullssønnen ble sur og gikk til en advokat som var klar over reglene i ekteskapslovens § 50. Advokaten sendte konen et kort brev og ba om en kopi av ektepakten. Men det forelå ingen ektepakt – og hele konstruksjonen falt. Huset ble regnet som en del av fars dødsbo, og særkullssønnens arverett ble beregnet ut fra dette.
