Viktig å sjekke føflekkene

I januar for tre og et halvt år siden oppdaget Mathilde at en føflekk på venstre overarm hadde forandret seg. Hun kontaktet straks fastlegen for å bestille time til fjerning. Dette var en føflekk som hadde vært der bestandig, og hun hadde alltid fulgt ekstra godt med den. Ikke lenge etterpå ble den fjernet og sendt inn for undersøkelse.

Mathilde jobber som hjelpepleier og satt i et morgenmøte da hun fikk en SMS fra fastlegen. «Det er kreft i flekken, og du må opereres», sto det. «Hva gjør jeg nå», tenkte Mathilde som unnlot å nevne den alvorlige beskjeden hun nettopp hadde fått, til kollegene.
– Først da jeg kom hjem fra jobb, begynte jeg å ringe rundt til familie og venner for å fortelle hva jeg nettopp hadde fått vite.

Ønsket mer omsorg
Under operasjonen i februar ble det operert vekk et større område av hud og vev, samt tre lymfeknuter i armhulen. Etter operasjonen ble Mathilde lagt på et firemannsrom alene.

Mathilde opplevde at den umiddelbare oppfølging ikke var så god. Ingen kom og sjekket hvordan det gikk med henne, og når det først kom en kreft-sykepleier, følte Mathilde at hun ikke ble møtt på den måten hun forventet, eller selv ville ha møtt sine pasienter på.
– Jeg var nettopp blitt operert for kreft og skulle ønske sykepleieren som møtte meg, viste litt mer omsorg. Det virket bare som om hun kom innom, gjorde jobben sin og så var hun ferdig med meg. Det var ingen god følelse, sier Mathilde.

Redd for tilbakefall
Noen dager etter operasjonen, får Mathilde vite at alt er bra. Siden den gang har hun vært på regelmessige kontroller etter det som kalles kreftforløpet. Det beskriver hun som en stor trygghet, og alle kontroller har gått bra.

To ganger etter operasjonen har Mathilde plutselig oppdaget en kul på overarmen. Da fryktet hun at kreften hadde kommet tilbake.
– Jeg ble redd og tok kontakt med hudlegen som sendte meg til biopsi med en gang, men kulene under huden viste seg å være arr etter operasjonen.
Selv om Mathilde er frisk nå, vet hun at kreften kan komme tilbake.
– Jeg har det i bakhodet, men det er ikke noe jeg går rundt og er redd for.

Ble lett brun
Som barn var Mathilde mye ute i sola og lekte hjemme på Åmot. Hun har alltid likt å være mye ute, og om sommeren påpekte folk alltid hvor brun hun var.
– Jeg har alltid hatt god hud, blitt lett brun og sjelden brent. Jeg trodde ikke jeg hadde «anlegg» for å få hudkreft. Men hud- og føflekkreft har tydeligvis ingenting med det å gjøre, noe Mathilde brutalt fikk erfare. Hennes gode hud var ingen sikkerhet for ikke å utvikle kreft flere tiår senere.

– Hudlegen fortalte meg en gang at huden husker, så hvis du har opplevd å bli solbrent én gang som tenåring, så kan det utvikle seg til kreft senere.

Som voksen har ikke Mathilde vært så opptatt av å sole seg.
– Men har jeg først ligget i solen, så har jeg ikke vært flink nok til å smøre meg. Jeg har jo alltid tenkt at det ikke er så nødvendig siden jeg aldri blir brent og fordi jeg har så bra hud.

Mottoet til Melanomforeningen, hvor Mathilde er medlem, er at ingen brunfarge er verdt å få kreft for.
– Mange er så opptatt av å være brun, men folk skulle visst at overdreven soling kan få store og i verste fall dødelige konsekvenser. En fin brunfarge betyr ingenting når ordet kreft plutselig blir en del av virkeligheten.

Ønsker å være et eksempel
Før Mathilde fikk føflekkreft, tenkte hun: det skjer ikke meg.
– Men føflekkreft kan ramme hvem som helst, og det rammer mange.

Mathilde tenker at mange lurer på hvorfor hun, som det har gått bra med, deler historien sin.
– Jeg ønsker å være et eksempel på at det kan gå bra hvis du sjekker deg og er tidlig ute. At jeg selv har vært så oppmerksom på dette, har nok bidratt til at jeg har reddet livet mitt.

Norge er i verdenstoppen
For mange er det overraskende at Norge er blant de landene i verden som både har flest tilfeller og dødelighet av føflekkreft, spesielt siden vi har så få soldager.
– Sol i moderate mengder er sunt, men mye sol på en gang kan gjøre oss solbrent. Dette øker risikoen for føflekkreft og annen type hudkreft. Vi pleier å si at forandring fryder ikke når det gjelder føflekker. Følg med på endringer i huden, og gå til legen hvis du har en føflekk som vokser, endrer form og farge, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Det er nettopp det faktum at vi har så få soldager, som kan være årsaken til at flere får hudkreft. Vi vil gjerne ha mest mulig sol når vi endelig har muligheten.
Be gjerne om hjelp til å se på ryggen eller i hodebunnen. På slike steder er det ikke så enkelt å følge med selv.
– Vi bør ha lav terskel overfor våre nærmeste. Hvis du ser en flekk som skiller seg ut, eller som har endret seg, ikke vær redd for å si «jeg synes du skal ta en tur til legen med denne». Det kan redde liv.

Hudkreft er en krefttype som det er mulig å forebygge.
– Det handler i stor grad om vanene vi har i sola.
Gode vaner innebærer at en skjermer huden mot for mye sol ved å dekke seg til, ved å smøre seg med solkrem med høy faktor og ved å ta pauser fra de sterkeste strålene, sier Stenstadvold Ross.