Hva er kramper i beina?
Kramper i beina kan være svært ubehagelig. Det er flere årsaker til muskelkrampe, men det er sjeldent forårsaket av alvorlig sykdom.
Musklene våre har evne til å trekke seg sammen, såkalt muskelkontraksjon. Denne evnen til sammentrekking er helt avgjørende for at vi kan bevege oss. Når du ønsker å gjøre en bevegelse går det normalt en nerveimpuls til musklene som får cellene i muskelen til å trekke seg sammen. Det finnes flere måter å utløse en muskelkontraksjon på, men en nerveimpuls er det vanligste.
Årsaken til at du får kramper i beina er at en muskel, eller en muskelgruppe, plutselig strammer seg kraftig, og muskelstramningen vil ikke opphøre. Denne strammingen av muskelen kommer plutselig og av seg selv, og ikke som et resultat av planlagt muskelkontraksjon i forbindelse med en bevegelse.
Du kan få krampe i hele beinet, men det er vanligst leggen. Krampene kan oppstå hele døgnet, men oftest oppstår det på kvelden og når vi hviler, slik som ved søvn.
MER UTSATT OVER 60
Akkurat hva som forårsaker de ufrivillige krampene vet man ikke. Det er flere årsaker, men de vanligste årsakene er helt ufarlige Noe av det som kan gi kramper i beina er:
– Muskeltrøtthet og trening
– Dehydrering (uttørring)
– Åreknuter i beina
– Salt- og mineralforstyrrelse i kroppen
Eldre over 60 år, er mer disponert. Det samme gjelder dersom du bruker dialyse.
Flere legemidler kan gi beinkramper som bivirkninger, blant annet vanndrivende medisiner, enkelte blodtrykksmedisiner og kolesterolsenkende medisiner. Har du diabetes, nevrologisk sykdom eller stoffskiftesykdom er du også mer utsatt for å få muskelkramper i beina.
LEGGER ELLER LÅR
Som regel er krampen lokalisert i leggene, men kan også oppstå i låret. Krampene er oftest ensidig. Krampen kommer brått på og ofte uten noen forvarsel. Den gir plutselige smerter samtidig som du kjenner, og noen ganger kan se, en muskelsammentrekning.
Når krampen stopper kan du i ettertid oppleve sårhet i den aktuelle muskelen eller muskelgruppen. Denne sårheten går som oftest fort over, men kan vare opptil 24 timer.
VARIGHET OG BEHANDLING
Vanlige og ufarlige kramper i beina varer fra noen sekunder til ti minutter. Krampene kan lindres ved å gni/massere muskelen, eller ved å reise seg og belaste foten.
Krampene skal gå over av seg selv også uten tiltak. Det er derfor som regel lite hensiktsmessig å ta smertestillende mot krampene, da krampene vil være over før de smertestillende medisinene har fått tid til å virke.
Hvis det er en utløsende årsak til krampene som kan behandles, eksempelvis mangel på et salt i blodet, vil behandling av underliggende tilstand hjelpe over tid mot krampene.
KAN KRAMPER FOREBYGGES?
Tilskudd av magnesium er ofte gitt som et forebyggende råd mot kramper i beina. Ved kramper av ukjent årsak vil ikke tilskudd av magnesium hjelpe. Magnesium vil bare virke mot kramper hvis kroppen faktisk mangler magnesium.
Det er dessverre lite god forskning på hvordan vi kan forhindre kramper av ukjent årsak. Noen studier viser at vitamin B kompleks kosttilskudd muligens kan ha en forebyggende effekt.
Trening, særlig hvis du blir dehydrert, kan gi kramper i beina. Hvis du er plaget med kramper i beina i forbindelse med trening, kan du forsøke å drikke godt før treningen og strekke lett og forsiktig ut de aktuelle musklene
SØK LEGE VED LANGVARIG KRAMPE
Ved sterke smerter i foten med varighet over ti minutter bør lege kontaktes. Hvis det er flere symptomer til stede enn bare kramper i beinet, bør lege oppsøkes. Ufarlige leggkramper skal ikke gi andre symptomer.
HVA ANNET KAN DET VÆRE?
Som regel er kramper i beina helt ufarlig. Men en sjelden gang kan krampen være et symptom på en mer alvorlig underliggende årsak. Eksempler på slike tilstander er ALS, MS, skrumplever, stoffskiftesykdom, diabetes og trange blodårer i beina – såkalt røykebein. Disse tilstandene kan gi leggkramper som ett av symptomene.
