Vi er uenige med vår svigerdatter om barneoppdragelsen

SPØRSMÅL: Vi er uenige med vår svigerdatter i måten hun oppdrar våre barnebarn på. Sønnen vår er dessverre konfliktsky, og danser derfor etter hennes pipe, selv om det hender han er enig med oss når vi påpeker urimeligheter. Jeg tror ikke han tør gå imot henne når de er på tomannshånd. Jeg vet han er redd for sinne eller følelsesutbrudd fra hennes side om han tar barnas parti.

Barna er nå to, ti og tolv år gamle, henholdsvis gutt, gutt og jente. Det vi reagerer på, er måten hun snakker til dem på. For hun snakker til dem, ikke med dem. Og det som kommer, er altfor ofte kritikk og rene kommandoer. De få gangene hun roser dem er når de har vært flinke på skolen, har utmerket seg på et idrettsarrangement eller har vært flinkere enn jevnaldrende.

Det som fikk oss til å skrive til deg, er måten hun reagerte på da toåringen lekte med tissen sin da han satt naken på fanget hennes etter et bad. Hun nærmest klapset bort hånden hans og sa fy, samtidig som det lyste avsky av ansiktet hennes. Gutten kvapp til og så deretter forvirret ut. De eldre barna var også til stede, så det var ikke mulig å kommentere det hun sa og gjorde. Det ble i stedet pinlig taushet rundt stuebordet.

Jeg har i ettertid tenkt mye på det som skjedde. Mannen min og jeg har også snakket mye om det. Vi skjønner hvor hun har det fra. Hennes foreldre, særlig hennes mor, er svært opptatt av å holde fasaden. De er lite kjærlige og er ekstremt dårlige til å lytte, men gode til å hakke på hverandre. Vår svigerdatter er litt mer lyttende enn resten av familien hennes, og sønnen min forteller at de stort sett har det bra.

Jeg har likevel ikke lyst til at mine barnebarn skal få et dårlig forhold til kroppen sin. Kan vi snakke med svigerdatteren vår, slik at hun også blir mindre kritisk og mer fysisk? Jeg er redd for at om vi er for kritiske, vil hun bli sint og begrense oss i å være sammen med barnebarna våre. Hjemmet vårt er et fristed for dem. Her er de gladere og får kjærtegn i bøtter og spann, og det trenger de.

SVAR: Jeg skjønner dere har andre oppfatninger om barneoppdragelse enn det svigerdatteren deres har. Det vil antakelig være feil å appellere til sønnen deres for å få ham til å gå til felles front mot mor til hans barn. Siden spriket mellom dere og svigerdatteren er så stort, vil det trolig få ham til å måtte velge side, og dermed bringe ham opp i en lojalitetskonflikt som kan gjøre det vanskelig for ham.

Den beste måten er nok å finne en dag barna ikke er til stede, der dere forteller henne om deres tanker om det som skjedde. Da må målsettingen være å få henne til å få et mer bevisst forhold til sine reaksjoner. Om dere spør henne hvorfor hun reagerte med fy da sønnen utforsket tissen sin, må hun tenke gjennom hvorfor. En slik samtale kan ikke skje i en nedlatende, bebreidende eller belærende tone. Da vil hun sannsynligvis gå i forsvar og låse ned enhver mulighet til refleksjon og dialog. Vær åpen for hennes svar. 

Det er også mulig dere må snakke flere ganger om hendelsen. At hun trenger tenkepause for å få plassert reaksjonen sin. Og det er mulig de eldre søsknene allerede har etablert et negativt forhold til sex og kjønn og trenger å jobbe med sine holdninger. Der kan dere kanskje bidra ved å normalisere, nakenhet og kos. Vær gode rollemodeller vis at dere som besteforeldre liker kjærtegn, at dere kan flørte og være gode med hverandre. Og fortsett å overøse barna med ubetinget kjærlighet. De må ikke være flinke for at dere skal være glade i dem.

Dessverre er det slik at mange hele sitt liv er preget av måten den gryende seksualiteten er blitt møtt på i barndommen. De verste eksemplene jeg har fått fortalt, var fra en ung jente som hadde blitt fersket av sin mor da hun onanerte. Moren dro henne i dusjen, skrudde på kaldt vann og skrubbet henne med en piassavakost. En ung mann fortalte meg at moren banket hysterisk på døra til toalettet hver gang han ble for lenge der inne, siden hun mis-tenkte at han onanerte. Begge hadde store seksuelle problemer. Sex var for dem skammelig og forbudt. Det kan jo hende svigerdatteren deres har en lignende historie, eller at hun har overhørt negative reaksjoner på seksualitet og kjønn. Da trenger hun forståelse og ikke fordømmelse for å få til å revidere sitt syn og sin reaksjon.