uskiftebo0122

Verdiøkning i uskifteboet

Man får gjerne ikke i pose og sekk dersom man som enkemann gifter seg på nytt. Dersom han måtte skifte, måtte han gi 3/8 av formuen til barna.

TEKST: Advokat Kjell Morten Méd - Foto: NTB

For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en mann i slutten av 60-årene. Han hadde da vært enkemann i mange år. De siste årene hadde han hatt en kjæreste. Nå ville de gifte seg. Planen var at hun skulle selge sin leilighet, betale sin gjeld og kjøpe seg inn i hans leilighet. De var enige om at hun skulle dele sin netto i to. Den ene halvparten skulle hun beholde som et tilskudd til sin pensjon i årene som kommer. Den andre halvparten skulle hun bruke til å kjøpe en liten eierpart i hans leilighet. Han var gjeldfri og skulle sette pengene han fikk fra henne på en konto slik at også han hadde litt å spe på pensjonen med. På denne måten ville de sammen få ganske god økonomi, og kunne unne seg litt ekstra de neste 10–15 årene.

De var klar over at hans barn fra første ekteskap kunne kreve å få utbetalt sin morsarv når faren giftet seg på nytt, og kom til meg for å få noen råd og orden i papirene.

Den første kona døde brått og uventet da barna var små. De hadde nytt hus og mye gjeld. Han ble helt slått ut da kona døde og han satt alene igjen med det økonomiske og praktiske ansvaret for barn, hus og hjem. Han valgte
uskiftet bo og klarte med nød og neppe å beholde huset.

740x350 vo60vinterkamptilbud2ny

Årene gikk, han jobbet og nedbetalte lån, og egenkapitalen økte. Han ble gjeldfri. Han solgte det opprinnelige huset og kjøpt en attraktiv leilighet som de siste årene steg kraftig i verdi.

Han ble svært forbauset da vi gjennomgikk reglene og han fikk vite at barnas morsarv skulle beregnes ut fra uskifteboets samlede verdier nå – altså på det tidspunktet uskifteboet oppløses. Alle verdier han hadde skapt og all verdistigning på de faste eiendommene etter at konen døde skal deles med barna. Når det verken er særeie eller skjevdeling, blir regnestykket ganske enkelt. Først deles de samlede nettoverdiene i to. Han beholder den ene halvparten, den andre går inn i den første konens dødsbo. Det neste trinnet blir å fordele arven etter førstavdøde. Hun hadde ikke testament og han arver direkte etter loven ¼ (minimum 4 G).

Alt i alt sitter enkemannen igjen med 5/8 av totalverdiene og må utbetale barna 3/8. Det var en strek i regningen. Hvis barna sto på sin rett til å kreve uskifteboet oppløst og få utbetalt morsarven, måtte han selge leiligheten.
Vi hadde et møte med hans barn – som etter litt «forhandlinger» valgte å la faren fortsette å sitte i uskiftet bo etter at han giftet seg på nytt. Barnas betingelser for å gå med på denne ordningen var at det ble opprettet fullstendig særeie mellom far og den nye konen, og at hun ikke skulle arve noe etter ham hvis han døde først. Alt dette lar seg ordne med en «familieavtale», en ektepakt og et testament. Man får ikke i pose og sekk – de nygifte må leve med løsningens bakside. Hvis han dør først, får den nye konen dårlig økonomi!