Utspekulert telefonsvindel som spiller på følelser
De som kan minst om den digitale verden er ofte lettest å lure. Ofte godt voksne, og særlig når bedrageriet spiller på følelser.
Mange som har vært så uheldig i å bli lurt eller svindlet på nett, vegrer seg for å avsløre det for andre. Vi som jobber for at alle skal bruke internett på en trygg måte, hyller derimot de som bidrar med å fortelle sin historie. Vi vet at hvem som helst kan bli lurt når som helst om vi blir satt i bestemte situasjoner. Vi vet også at vi blir lettere lurt når følelser kommer inn i bildet og er med på å bestemme hva vi gjør. Dette følelsesregisteret brukes bevisst av svindlere.
Som vi skrev om i forrige utgave, er det spesielt tre kategorier av følelser som settes i sving om du blir lurt: Frykt, fristelser og tillit. Dette er psykologiske mekanismer vi alle har i oss, og som har vært naturlige og viktige for oss mennesker for å overleve så lenge mennesket har eksistert. Påvirkningen skjer uansett alder, kjønn eller status i samfunnet.
Olga-svindel
Fenomenet «Olga-svindel» fikk navn etter kvinnen som modig sto fram og fortalte at hun var svindlet av en person som hadde ringt henne og utga seg for å være fra en bank. I løpet av samtalen fikk Olga informasjon som tydet på at det var noe som ikke stemte med hennes kundeforhold i banken. Knappen for frykt ble trykket inn hos Olga, hun var redd noe kunne gå galt og ville gjerne hjelpe til med å rette opp feilen. For å få det til, måtte hun gi fra seg påloggingsdata over telefon til den som ringte. Slik fikk svindleren tilgang til brukerID og passord, og dermed også tilgang til hennes kontoer.
Både før og etter hendelsen med Olga har flere vært utsatt for denne typen telefon-svindel, men takket være henne er det satt søkelys på fremgangsmåten i mediene. På den måten er det spredd informasjon slik at andre ikke skal gå i samme fellen.
I ettertid ble det kjent at svindleren var en del av et kriminelt nettverk som brukte et strukturert mønster for å lure sitt offer. De hadde trening og erfaring i å raffinere sine svindelmetoder. Ett av kriteriene var at de ringte opp personer med navn som var populære for 50-60 år siden. Sjansen for å treffe personer i pensjonistalderen var da stor, og de kunne bruke forklaringer og språkbruk som traff offeret på hjemmebane.
Da Norsk Senter for informasjonssikring (NorSIS) lanserte kurset «Sikkerhet for seniorer», poengterte daværende samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde at hun selv ikke er oppvokst med internett, og viste til at vi ofte er avhengig av hjelp fra leverandører for å få tjenester til å fungere som de skal. Derfor er hjelp over telefon ikke uvanlig.
Når service er svindel
En svindelmetode som er i bruk, er at du blir oppringt av «servicepersonell» som utgir seg for å være fra en dataleverandør eller teleoperatør. Svindleren har som påskudd at det er noe feil på datautstyret ditt eller programmer du har. Under samtalens løp bes det om betaling for «servicen», eller at du blir spurt om påloggingsinformasjon til banken.
Svindlere bruker også faste eller sesongbetonte hendelser. På den tiden det er vanlig å motta skattemeldingen, er det fort gjort å ha tiltro til at du blir ringt opp av Skattedirektoratet, når personen i den endre enden presenterer seg som en kundebehandler derfra.
Ikke ring tilbake
En måte å prøve å lure andre på over telefon er såkalt «wangiri» – som betyr «ring og legg på» på japansk. Det er akkurat det som foregår: Du blir oppringt av et ukjent, utenlandsk nummer som legger på før du får svart. Både av nysgjerrighet, og kanskje høflighet, ringer du tilbake. Når du gjør det, pådrar du deg kostbare tellerskritt. Betalingen for samtalen går til den som eier nummeret. Wangiri-oppringningene kommer som regel fra utlandet og kan ofte avsløres ved at de har mer enn åtte siffer. Har du en smarttelefon, vil det gjerne også stå hvilket land oppringningen kommer fra – for eksempel Nigeria, Etiopia eller Russland.
Legg på – og varsle om svindelforsøket
Hverken banker, forsikringsselskaper, offentlige etater, representanter fra dataselskaper eller andre internettleverandører ringer opp personer for å hjelpe. Dersom du får en slik telefon, er det stor sjanse for at noen prøver å svindle deg. Legg på med en gang. Hvis personen presenterer seg som representant for bankforbindelsen din, kan du ringe tilbake til bankens offisielle telefonnummer. Da vil du få oppklart hva som er skjedd, samtidig som banken får vite at det er noen forsøker å opptre på deres vegne.
Ringer telefonen to-tre ganger, gjerne midt på natten, så se nærmere på nummeret du er blitt oppringt fra. Inneholder det med enn åtte siffer, eller angitt med et utenlandsprefiks skal du ikke ringe tilbake.
– Ingen leverandører ringer uoppfordret til deg for å fortelle deg at noe er galt. De har ikke oversikt over ditt utstyr eller programvare. Normalt er det du selv som må ta kontakt om du trenger hjelp. understreker Olav Sønsteby, seniorrådgiver hos NorSIS.
NorSIS: Norsk senter for Informasjonssikkerhet (NorSIS) er et privat ikke-kommersielt rådgivende organ innen datasikkerhet. Det er uavhengig og delfinansiert av justisdepartementet. NorSIS
har utviklet en rekke gratis kurs og veiledninger for trygt bruk av internett.
