Unngå fremtidsfullmakt-fellene

Men pass på at du følger kravene til en fremtidsfullmakt så du ikke risikerer at statsforvalteren nekter å stadfeste den. Dette skjedde med kvinnen som VI OVER 60 fortalte om for en stund siden:

Statsforvalteren nektet å stadfeste fremtidsfullmakten da familien ba om det fordi det var for kort tid mellom opprettelsen og når de ville at den skulle tre i kraft. Problemet i akkurat denne saken var demens og at statsforvalteren stilte spørsmål ved om kvinnen var helt klar da hun skrev under på fremtidsfullmakten ett år tidigere. Det endte med at statsforvalteren oppnevnte en offentlig verge, i stedet for å stadfeste fullmakten og gi ansvaret til familien. Advokat Kjell Morten Méd, som forteller om saken, kommenterer at man ikke bør vente for lenge med å skrive en fremtidsfullmakt – og at det kan være lurt å innhente en legeerklæring når fullmakten skrives dersom det kan være usikkert om den fullmakten gjelder, faktisk er «klar».

– En fremtidsfullmakt trer i kraft når den som skrev fullmakten på grunn av sinnslidelse, demens eller sykdom ikke lenger er i stand til å ivareta de interessene som reguleres i fremtidsfullmakten, sier Stian Stensrud, seniorrådgiver ved Statsforvalteren Vestland.

Du kan altså fint bruke fremtidsfullmakten som den er, når den trer i kraft, uten at du nødvendigvis trenger en bekreftelse fra offentlige instanser om det. Men så er det slik at det likevel er noen som krever at fullmakten må stadfestes før de vil gi deg tilgang til å overta beslutninger på fullmektigens vegne. Og denne stadfestingen er det statsforvalteren som gjør.

– Fullmektigen kan, men må ikke, be statsforvalteren om å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt. Det er derfor et tilbud, men ikke et lovpålagt krav, forteller Stensrud videre.

– Det er fullmektigen som eventuelt ber om at vi stadfester ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakten, det kan også være uttalt i selve fullmakten at slik stadfestelse skal foretas, sier Eldbjørg Sande, avdelingsdirektør i Statsforvalteren Oslo og Viken.

Eventuelle problemer rundt stadfesting kan dermed kun oppstå dersom du må be om stadfestelse fordi tredjepart krever det, for eksempel dersom det er aktuelt å selge eller overdra eiendom på vegne av fullmaktsgiver:

– Statsforvalterens stadfestelse av at en fullmakt har tredd i kraft har bare betydning overfor enkelte tredjepersoner, for eksempel Statens kartverk, som krever dette. Det er opp til fullmektigen å be om en stadfestelse fra statsforvalteren i tilfeller hvor det er behov for det, sier avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad i Statens sivilrettsforvaltning.

I tillegg til kartverket er det også en del banker som krever at fremtidsfullmakten må være stadfestet, for at du skal få tilgang til bankdisposisjoner.

Ifølge statsforvalteren vil en stadfestelse av fremtidsfullmakten kunne gjøre det lettere å ivareta fullmaktsgivers ønsker og behov. Statsforvalteren sørger for at fremtidsfullmakten tinglyses og registreres i aktuelle registre og du får i tillegg en attest som du kan bruke ved behov.

Stensrud understreker at det bare bare er fremtidsfullmakter som har trådt i kraft, de kan stadfeste: Det er altså ikke mulig å stadfeste en fullmakt før fullmaktsgiveren blir syk og fullmakten dermed kan tas i bruk.

– En fremtidsfullmakt trer i kraft når den som skrev fullmakten på grunn av sinnslidelse, demens eller sykdom ikke lenger er i stand til å ivareta de interessene som reguleres i fremtidsfullmakten.

– Det hender noen misforstår dette, og at saken avsluttes hos oss uten avgjørelse, eller med en avgjørelse om at fremtidsfullmakten ikke er i kraft, fordi fullmaktsgiveren fremdeles er frisk når fullmektigen ber oss om å stadfeste fremtidsfullmaktens ikrafttredelse, påpeker Stensrud.

Dette er også en av årsakene som Stensrud nevner som kan føre til at statsforvalteren ikke vil stadfeste en fullmakt. Du kan lese mer om andre vanlige årsaker nedenfor. Men først:

Det finnes ingen offentlige registre over hvor mange fremtidsfullmakter som er opprettet i Norge per i dag, selv om det er flere som har tatt til orde for en slik løsning. Det er heller ingen krav til at en fremtidsfullmakt må registreres noe sted når den opprettes. Den eneste offisielle oversikten om fremtidsfullmakter er Statens sivilrettsforvaltnings register over hvor mange fremtidsfullmakter som faktisk stadfestes hvert år. Og den antyder at bruken av fremtidsfullmakter er økende:

– Det har vært en stor økning de siste årene. I 2020 ble det registrert 1080 stadfestede fremtidsfullmakter, i 2021 var tallet 1596. Økningen ser ut til å fortsette, i 1. tertial 2022 var det en økning på 30 prosent sammenlignet med 1. tertial 2021, forteller Mogenstad.

I årsrapporten fra sivilrettsforvaltningen skriver de også at bruken av fremtidsfullmakter er økende.

Hos Statsforvalteren Vestland har de imidlertid i mage år ført egne statistikker manuelt. Og tallene viser at det er en stor andel av fremtidsfullmaktene som ikke stadfestes.

Stensrud påpeker at en fremtidsfullmakt er gyldig eller ugyldig uavhengig av statsforvalterens stadfesting. Det er altså ikke hvorvidt statsforvalteren vil stadfeste eller ikke som avgjør om fullmakten er gyldig eller ikke.

For at fullmakten skal være gyldig, og for at statsforvalteren skal kunne stadfeste den, forutsetter det at fremtidsfullmakten oppfyller de formelle kravene, som ifølge Sande samsvarer med kravene til å opprette testamente. Det forutsetter også at fullmaktsgiver (altså den som fullmakten gjelder) var i stand til å forstå fullmaktens betydning på opprettelsestidspunktet. Kun da vil fremtidsfullmakten være gyldig, og det er altså uavhengig av om statsforvalteren har stadfestet den eller ikke.

Sande understreker at statsforvalteren i sin saksbehandling for stadfestelse skal undersøke om de formelle kravene til fremtidsfullmakter er oppfylt – men at en «ugyldig-erklæring» er opp til domstolen:

– Dersom kravene ikke er oppfylt så er ikke dokumentet gyldig – og vi stadfester ikke. Men vi har ikke kompetanse til å vurdere en fremtidsfullmakts gyldighet utover dette, det må eventuelt gjøres av domstolen, vi kan ikke «kjenne fremtidsfullmakten ugyldig».

– Hva kan være grunnen for at fremtidsfullmakter blir erklært ugyldige?

– En fremtidsfullmakt kan være ugyldig dersom formkravene ikke er fulgt. Det vil si at det er mangler ved opprettelsen av fullmakten, for eksempel at vitnene ikke oppfyller kravene til å være vitne eller at fullmakten ikke er skriftlig eller underskrevet. En fullmakt kan også være ugyldig dersom den som har skrevet fullmakten ikke forsto fullmaktens betydning da fullmakten ble skrevet, sier Mogenstad, og legger til:

– Det er viktig å merke seg at det ikke er statsforvalteren som skal vurdere om en fremtidsfullmakt er ugyldig. En fremtidsfullmakt er en privatrettslig ordning, og det er bare domstolen som kan prøve gyldigheten av en fremtidsfullmakt. Statsforvalterens oppgave er bare å stadfeste at en fremtidsfullmakt har tredd i kraft.

Hun sier samtidig at statsforvalteren unntaksvis kan nekte å stadfeste at fullmakten har tredd i kraft, dersom det kommer klart frem at fullmakten er ugyldig eller at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget.

– Det at statsforvalteren har stadfestet at fullmakten har tredd i kraft er imidlertid ingen bekreftelse på at fullmakten er gyldig, påpeker hun.

For å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt, må fullmektigen sende statsforvalteren:

Stensrud forteller at årsaken til at fremtidsfullmaktene ikke er stadfestet er blant annet:

1: At fullmaktsgiveren er frisk når fremtidsfullmakten sendes oss til stadfesting, dvs. at fremtidsfullmakten ikke har trådt i kraft. I datagrunnlaget over kan det hende vi har avgjort å ikke stadfeste en fremtidsfullmakt, og deretter stadfestet den fordi fullmaktsgiverens helsetilstand har endret seg slik at fullmakten senere har trådt i kraft

2: At fullmaktsgiveren klart ikke forstod innholdet i fremtidsfullmakten når den ble opprettet.

3: At vitnene som påtegnet fremtidsfullmakten ikke var gyldige som vitner. Det kan både være at fullmakten mangler vitnepåtegning, at den bare er undertegnet av et vitne, at de to vitnene som undertegnet fullmakten ikke har skrevet under samtidig, eller at vitnet er ugyldig på grunn av relasjonen til fullmektigen.

4: At det ikke går klart frem av fullmakten at det skal være en fremtidsfullmakt. Det er bare fremtidsfullmakter vi kan stadfeste ikrafttredelsen av, og ikke alminnelige fullmakter

5: I et fåtall av saker har vi ikke stadfestet fremtidsfullmakten fordi fullmektigen anses uegnet.

Formkravene er viktige både i forhold til gyldighet og stadfestelse. Mogenstad trekker frem følgende som man bør være oppmerksomme på for å unngå at fremtidsfullmakten blir erklært ugyldig:

– Fullmakten skal være skriftlig og undertegnet av to vitner. Vitnene skal være sikker på at fullmaktsgiver har evnen til å forstå hva fullmakten betyr og at den gir uttrykk for det fullmaktsgiveren faktisk vil. Fullmaktsgiveren skal skrive under på fullmakten mens vitnene er tilstede. Fullmektigens nærstående kan ikke være vitner.

Både Mogenstad og Sande understreker det som advokat Méd sier om legeerklæring i saken vi forteller om innledningsvis:

– Det kan også være lurt at fullmaktsgiveren har en legeerklæring fra den tiden fullmakten ble opprettet, som bekrefter at fullmaktsgiver forsto betydningen av fullmakten, sier Mogenstad.

– Det kan også være en god ide å opprette fremtidsfullmakten på et tidlig tidspunkt, slik at det ikke i ettertid blir reist tvil om fullmaktsgiver forsto betydningen av opprettelsen. Dersom en allerede har fått en diagnose, har kognitiv svikt eller svært høy alder, kan det være hensiktsmessig å innhente en legeerklæring som bekrefter at en forstår betydningen av disposisjonen, sier Sande.

Det kan være lurt å ha en erstatningsfullmektig, eventuelt flere fullmektiger, dersom den opprinnelige dør, selv blir syk, eller likevel ikke ønsker å være fullmektig.

Hva skjer så i de tilfellene, når statsforvalteren ikke vil stadfeste en fremtidsfullmakt?

– Når vi ser at de formelle kravene ikke er oppfylt gjør vi oppmerksom på at fremtidsfullmakten ikke er gyldig opprettet, sier Sande.

Hun forteller videre at selv om statsforvalteren ikke kan stadfeste, enten fordi det foreligger formelle feil (dvs feil knyttet til vitner), eller fordi det er rimelig klart at fullmaktsgiver ikke forsto betydningen på tidspunkt for opprettelse, så kan ikke de instruere fullmektigen om å ikke bruke fremtidsfullmakten.

– Det vil da være opp til de ulike medkontrahenter (tredjeperson), om de vil bygge på fremtidsfullmakten i forbindelse med ulike disposisjoner.

Hun sier at de også vil ha anledning til å opprette vergemål for fullmaktsgiver, dersom vilkårene for dette er oppfylt.

– I slike tilfeller skal statsforvalteren om mulig kalle fullmakten tilbake samtidig. Dersom det opprettes vergemål på grunn av formelle forhold eller feil, og det kan legges til grunn at innholdet i fremtidsfullmakten er et uttrykk for fullmaktsgivers egne ønsker, vil vergemålet så langt det er mulig innrettes i tråd med fullmakten. Da vil også den utpekte fullmektigen ofte tre inn som verge, forteller Sande.

Du kan finne mye informasjon om fremtidsfullmakt hos statsforvalteren og på Vergemålsportalen til Statens sivilrettsforvaltning.

Gratis skjema eller mal kan du finne eksempler på her: