Tupperware-klubben
Det begynte med fargerikt kjøkkenutstyr i plast og fortsatte med kosmetikk. Det var vanskelig å si nei når du ble invitert til et «home party».
Salgsideen er enkel og genial: En kunde tar på seg å være vertinne for en sammenkomst og inviterer venner og bekjente hjem til seg. Der får de en demonstrasjon av ulike produkter og blir så fristet til å kjøpe.
Home party, også kalt Hostess party, ble prøvd ut av en amerikansk produsent av kokekar i aluminium så tidlig som på 1920-tallet. Dørselgere hadde etter hvert opparbeidet seg et dårlig rykte, og i USA satte lovendring i 1932 en stopper for spontane salgsfremstøt. Dermed var det ikke bare å ringe på døren og tilby sine varer. Selgeren måtte gjøre en avtale først.
Kvinne solgte til kvinner
I starten var alle «home parties»-selgerne menn. Inntil et klokt hode skjønte at kvinner ville ha lettere både for å demonstrere og selge produkter til bruk i hjemmet eller til feminin egenpleie. Dermed ble jobben overlatt til husmødre.
«Home-party»-systemet viste seg å være effektivt. Salgstallene skjøt i været. Selv om det ikke var noen kjøpsplikt, endte de aller fleste kvinnene som var til stede på en hjemmedemonstrasjon med å kjøpe noe. Vertinnen hadde en egeninteresse i å selge så mye som mulig. Hun fikk nemlig en gave, basert på det totale salget. Hvis forhandleren i tillegg ble sikret avtaler om nye home parties allerede samme kveld, fikk vertinnen en ekstra påskjønnelse, gjerne i form av et spesielt eksklusivt produkt. På den måten ble det utøvd et visst sosialt press, både for å kjøpe og å stille opp som vertinne for neste demonstrasjon.
Etter at bestillingene var tatt opp, og salget sikret, var det tid for sosialt samvær og venninneprat. I veilederen fra forhandleren ble det presisert at «salgs- og demonstrasjons-delen» ikke burde ta mer enn halvannen til to timer. Serveringen var som regel enkel med kaffe og kake, men det var heller ikke uvanlig å gjøre det til et «skikkelig» party med ost, kjeks og rødvin.
Tupperware-historien
1938 – Tupperware Plastics Company er de første som tar i bruk polyeten i husholdningsutstyr.
1947 – Varemerket Tupperware blir registrert av Earl Silas Tupper.
1948 – Det første Tupperware-partyet blir arrangert i USA.
1951 – Tupperware trekker varene tilbake fra detaljhandelen for å selge dem eksklusivt gjennom home parties.
1960 – Det første europeiske Tupperware-partyet blir holdt i Weybridge, England.
1962 – Tupperware etablerer seg i Norge og setter fart på salgsformen her til lands.
1975 – Det er blitt vanlig å arrangere home parties på bygda i Norge.
1998 – Dette året deltar 118 millioner over hele verden på tupperwaredemonstrasjoner.
2000 – Tupperware omsetter for 100 millioner kroner bare i Norge, fordelt på 2500 forhandlere.
2002 – Et eller annet sted i verden blir det startet et nytt Tupperware-party hvert tredje sekund.
2005 – Tupper-ware omsetter for 1,3 milliarder amerikanske dollar og har 12.000 ansatte.
Alle hadde Tupperware i skapet
I Norge blir home parties først og fremst assosiert med selskapet Tupperware og deres produkter. Earl Silas Tupper og hansTupperware Plastics Company var først ute med å ta i bruk polyeten i husholdningsvarer. Men varene solgte dårlig på det tradisjonelle markedet, først og fremst fordi konsumentene trengte å få det geniale ved produktene – den lufttette forseglingen – demonstrert. Som et svar på dette ble de første tupperware home parties holdt i 1948. I de mer enn 80 årene som er gått, har Tupperware fått en nesten ikonlignende status, og er til og med stilt ut på museer.
Anne Christine Irgens skriver i sin hovedoppgave i etnologi, «Kvinner, handel og sosialt samvær»: I barndommen var det spesielt mammas Tupperware produkter som gjorde inntrykk. Hun hadde noen høye drikkebegre i de mest fantastiske farger. Boller med lokk hvor ikke vannet rant ut hvis man snudde dem opp/ned eller kastet på dem. Og saftis- og geléformer! Selv min jordnære og praktiske farmor, sverget til Tupperware når det gjaldt oppbevaring av pålegg og middagsrester. Derimot kan jeg ikke huske at jeg noen gang hørte om home parties.
Irgens studerte ikke home party utelukkende som en salgsform, men også som en samværsform. Å få en invitasjon kunne være en måte å bli kjent med nabolaget, eller en mulighet til å bygge nye nettverk. Hun definerte tre hovedgrunner til at kvinner deltar på home parties: De går for å handle, for det sosiale samværet og sist men ikke minst fordi de synes at de må.
Alternative bruksområder
Enkelte kunder fant nye bruksområder for flere av de mest populære produktene.
Kjevlet, for eksempel. Tupperware-kjevlet var i hul plastikk med kork i hvert håndtak. Hensikten er å fylle kjevlet med varm eller kald væske, avhengig av hva som skal kjevles ut.
Det vanligste forslaget til alternativ bruk av kjevlet (utover å klaske ektefellen i hodet med) var å bruke det som varmeflaske.
Det mest originale bruksområdet kom en av selgerne over da hun gikk gjennom bestillingene etter en demonstrasjon. Det var oppført to kjevler på samtlige bestillinger. Hun var redd dette var en misforståelse, og kontaktet vertinnen – en søt dame godt over pensjonsalder – for å bekrefte bestillingene. Det viste seg at bestillingene var riktige, og at hele venninnegjengen brukte kjevlene til å smugle sprit i!
