Treskiene som forsvant
NOSTALGI: Husker du? Ski-VM i Falun i 1974 ble et sjokk for norske skiløpere og skiprodusenter. De utenlandske konkurrentene gikk på glassfiberski og gjorde rent bord på tremila.
Ingenting er så norsk som ski. Ordet kommer, ifølge Store norske leksikon, av det norrønske «skið» som betyr «kløyvd trestykke». Og inntil 1974 var norske ski laget av nettopp tre.
Det store gjennombruddet for ski i glass-fiber kom i forbindelse med ski-VM dette året. Plastsålen hadde allerede vært i bruk både i alpint, hopp og langrenn noen år. Nye materialer og økte produksjonskostnader spente bein under de aller fleste norske ski-produsentene. På den tiden kostet en form til støping av en ny skimodell omtrent det samme som en folkevogn.
Mer enn tre tusen år
Når de aller første skiene ble laget er vanskelig å tidfeste nøyaktig, men Norges eldste bevarte ski, fra Drejva i Vefsn i Nordland, skal være mer enn tre tusen år gammel. Bruk av ski kan spores helt tilbake til steinalderen, noe helleristningen på Rødøy i Nordland viser. I norrøn mytologi er Ull og Skade guder for jakt og skiløp. Og vi kjenner historien om birkebeinerne som brakte kongssønnen Håkon Håkonsson i sikkerhet over fjellet – på ski.
Fra 1500-tallet ble ski unnværlig som fremkomstmiddel, både for fangstfolk og budbringere.
To hundre år senere ble skiløping en del av vår fysiske og nasjonale fostring. Rundt 1840 ble de første skirennene arrangert, og fra
1880-årene ble det arrangert skiutstillinger i Oslo med premiering av skityper fra hele landet. Ski fra Telemark ble normgivende for utviklingen. Også Centralforeningen (forløperen til Norges idrettsforbund) utarbeidet en modellski. Etter hvert ble bygdeskiene erstattet av fabrikkproduserte standardiserte skityper
Treskien var altså enerådende i århundrer. Furu, bjørk og ask ble ansett som det beste materialet, men andre treslag ble også brukt. Etter hvert som turskigåing ble mer og mer populært, ble skiene videreutviklet.
Skihistorie
1906 – Martin Madshus lager sine første ski skiene på en låve i Vardal ved Gjøvik.
1922 – Åsnes skifabrikk starter opp på Voss.
1930 – Treski av limte trelameller, såkalte splittkeinski, kommer på markedet.
1936 – Rønning starter skiproduksjon i Valdres.
1940 – Når andre verdenskrig starter er det 80 skifabrikker i drift i Norge.
1960 – De første alpine skiene og hoppskiene av kunststoffer blir lansert i Østerrike.
1972 – Antall skifabrikker i Norge er redusert til 25.
1974 – Magne Myrmo blir Norges siste verdensmester på treski.
1987 – Åsnes skifabrikk slutter å levere treski til Forsvaret.
1998 – Familiebedringen Åsnes går konkurs, men blir startet opp igjen av lokale investorer.
1992 – Rønning Treski er den eneste gjenværende norskeide produsenten av treski.
Mot slutten av 1800-tallet fikk fjellskiløping som rekreasjon et oppsving, inspirert blant annet av polfarer Fridtjof Nansen. Samtidig kom de første limte skiene, med en såle av ask eller hickory pålimt et lettere treslag, som for eksempel gran.
Limte ski ble populære da vannfast lim ble utviklet i 1920-årene. I 1930-årene kom laminerte splittkein-ski, satt sammen av trelameller, med harde slitekanter ytterst.
1950-tallets treski fantes i ulike varianter, alt etter bruken. Bindingene varierte også – fra tåbinding av typen Rottefella til justerbar hælbinding, også kalt kandaharbinding.
I dag finnes det spesialski til ulike skiaktiviteter, med ulik lengde, bredde og vekt – som alpinski, telemarksski, langrennsski, turski, fjellski og hoppski.
Slik lages en god treski
Det har vært opptil 200 skifabrikker i Norge. I 1940 var åtti produsenter i virksomhet sam-tidig. I dag er Rønning Treski eneste gjenværende treskiprodusent i Norge, men de har til gjengjeld kunder over hele verden.
På Skotterud i Eidskog har det blitt produsert ski i over 100 år. Familien Rønning startet i 1936. Paul Rønning lærte seg kunsten av Martin Madshus, grunnleggeren av Madshus Ski. Allerede under krigen ble de første laminerte skiene laget her.
I en moderne treski brukes det både bjørk, hickory og ask. Det ulike trevirket må ha samme fuktighet, rundt åtte prosent er ideelt. Materialene høvles ned til en glatt og fin overflate og deles deretter ned til skiver som er tre millimeter tykke. Kjernen er noe tykkere og bygger i tillegg mer på midten enn foran og bak på skien. Vanlige ski består av i overkant av 30 forskjellige trestykker. Såle og dekklag limes sammen i en hydraulisk presse.
Treski har innsving, det vil si at de smalere på midten og bredere fremover. Det lages en rand under skiene og deretter starter finsliping og finish.
Et par ski om dagen
Når det må til nærmere 25 forskjellige prosesser for å lage en enkelt ski, er det forståelig at Ulf Rønning de siste årene i snitt bare har laget ett par ski hver dag. – Det er litt spesielt, og man føler på et visst ansvar for ikke å rote det til. Går det ikke an å produsere i Norge og få et noenlunde levebrød av det, så er det bedre at man slutter. Vi skal aldri flagge ut denne produksjonen. Enten så foregår den her eller så foregår den ikke i det hele tatt, sier han i et intervju med Dagens Næringsliv i 2018. Han mener de nyproduserte skiene og den gammeldagse skigåingen har lite gjøre med moderne verdenscuplangrenn. Derimot har både drevne telemarkkjørere og ekspedisjonsfolk hatt treskiene som del av sitt utstyr.
Kilder: Rolf Bryhn: Ski i Store norske leksikon, snl.no/ski, dn.no: Kjemper for å bevare tresmaken i bransjen
