REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

positive,handsome,elderly,man,with,beard,sitting,on,couch,,using

Tre spørsmål om å være fremtidsfullmektig

Han har noen spørsmål til VI OVER 60-advokaten om å være fremtidsfullmektig: Kan han trekke seg som fremtidsfullmektig dersom han ønsker det? Kan han ta seg betalt for brukte timer? Og kan han få refundert reiseutgifter som kommer?

Tekst: Advokat Kjell Morten Méd Foto: NTB

SPØRSMÅL: Vi abonnerer på Vi over 60 og leser Familiejuss med stor interesse. De mange innfallsvinklene som har dukket opp der, har vært av stor verdi. Når det gjelder fremtidsfullmakter har jeg noen spørsmål jeg ikke har funnet svar på:

1. Når jeg er spurt om å være fremtidsfullmektig, og har svart ja, hvordan kan jeg da komme ut av den etter at den har tredd i kraft? Eks. pga. egen alder eller sykdom?

2. Hva er betalingen for brukte timer? Jeg skal også styre fullmaktsgivers bankkonto.

3. Kan jeg ta betalt for reiseveien og hotellovernatting, hvis det skulle bli nødvendig, fordi hun bor i en annen by med ca. fire timers bilreise én vei?

SVAR: Kan du trekke deg? Etter min mening burde vergemålsloven hatt bedre løsninger når det gjelder forholdet mellom fullmaktsgiver og fullmektigen. Slik loven er i dag sier den lite om dette forholdet. Fullmaktsgiver kan utpeke den han vil som sin fremtidsfullmektig. Det er ingen krav i loven om at man skal spørre den man utpeker, informere vedkommende eller at den utpekte bekrefter at han vil påta seg oppdraget og utføre det på en fornuftig måte.

I det praktiske liv bør man selvfølgelig snakke med den man ønsker som fremtidsfullmektig før fremtidsfullmakten opprettes. Vil vedkommende påta seg oppgaven? Vet han hva det går ut på? Har han tid, lyst, krefter og de nødvendige kvalifikasjoner? Mitt råd er alltid at fullmaktsgiver utpeker en første fremtidsfullmektig, og deretter én eller to alternative fremtidsfullmektiger som kan gjøre jobben hvis «førstevalget» blir syk, dør eller av andre grunner ikke kan påta seg oppgaven. 

På ditt spørsmål om du kan «trekke deg» etter at fullmakten har tredd i kraft er det enkle svaret at ja, det kan du. Ingen kan tvinge noen til å bli fremtidsfullmektig. Fullmektigen kan dø, bli syk eller av andre grunner ikke ta på seg – eller beholde – oppgaven som fremtidsfullmektig. Hvis det er oppnevnt en alternativ fullmektig overtar denne. Hvis det ikke er oppnevnt en alternativ fullmektig vil det antakelig bli oppnevnt en verge. Som fullmektig kan du (etter vergemålslovens paragraf 91) begjære at fullmaktsgiver får oppnevnt verge. 

Lønn og utgifter: Dette er regulert i vergemålslovens paragraf 88 hvor det står: «Vederlag og dekning av utgifter: Om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten, kan fullmektigen dekke sine nødvendige utgifter av fullmaktsgiverens midler. Om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten, kan fullmektigen, når det er rimelig, også beregne seg et passende vederlag». 

Lovens formulering om vederlag og utgiftsdekning er veldig rundt og vag, men slår fast det viktige utgangspunktet. Selv om det ikke står noe om lønn og utgifter i fremtidsfullmakten kan fullmektigen dekke nødvendige utgifter og beregne et passende vederlag. Men hva som helt konkret ligger i lovens formuleringer «nødvendige utgifter» og «passende vederlag» er ikke lett å si. 

Reiseutgifter: Du spør konkret om reiseutgifter, overnatting og timesatser. Jeg regner med at fullmaktsgiver – da fremtidsfullmakten ble opprettet – var klar over at du bor et stykke unna. Da må du kunne dekke reiseutgiftene med statens satser. Nødvendig overnatting og utgifter til mat må også kunne forsvares. Hvis du er rimelig nøktern og sørger for dokumentasjon for de oppgavene du har utført og bilag på utgiftene du har hatt må du ha ditt på det tørre. I en sak jeg hadde for en tid tilbake krevet fremtidsfullmektigen timelønn samt dekning av reisekostnader også hver gang han var på besøk hos fullmaktsgiver. Det reagerte arvingene på. Og det støttet jeg dem i. Loven må etter min mening forstås slik at fullmektigen kan kreve utgiftsdekning og vederlag for det arbeidet som utføres som fremtidsfullmektig – ikke for vanlige besøk som slektning eller venn. 

Jeg diskuterer ofte spørsmålet om vederlag med mine klienter når vi oppretter fremtidsfullmakter. Hvis ektefellen, samboeren eller et av barna skal være fremtidsfullmektig blir oftest løsningen at fremtidsfullmektigen skal ha sine utgifter dekket – men ikke lønn. Vi ender stort sett med samme løsning hvis fremtidsfullmektigen er en av fullmaktsgivers arvinger. Men hvis fremtidsfullmektigen ikke er nærstående eller arving ender vi ofte med et vederlag. Noen ganger med en konkret timelønn, andre ganger med et fast «årshonorar». Jeg har ingen «fasit» når det gjelder timesats. Men den må være så pass høy at fremtidsfullmektigen sitter igjen med noe netto etter at skatten er betalt.