Endringer i pensjonslandskapet: Dette trenger du å vite
Pensjonsarenaen i Norge er i stadig forandring, og for de som har stått stødig gjennom årene, er det nå viktigere enn noensinne å mestre dansen med de nye pensjonsrytmene.
Pensjonslandskapet i Norge har gjennomgått en betydelig transformasjon de siste årene, og for de eldre er det essensielt å ikke bare tilpasse seg, men også forstå dyptgående endringer for å sikre en trygg og bærekraftig pensjonisttilværelse. Vi vil dykke dypere ned i disse endringene, utforske de utfordringene de presenterer, og motta ekspertråd fra Stian Revheim, pensjonsekspert i DNB, for å hjelpe med å mestre de nye pensjonsrytmene.
Viktige endringer
Pensjonsreformen, implementert for noen år siden, har satt sitt preg på pensjonslandskapet i Norge. Det er viktig å fokusere på endringene fra 2020 og fremover. Fra innføringen av pensjonskontoer til de nyeste reglene for pensjon fra første krone, står eldre overfor en rekke justeringer. Overgangen fra etterlattepensjon til omstillingsstønad og den nye offentlige tjenestepensjonsordningen, legger et ekstra lag av kompleksitet. Diskusjoner om den reformerte AFP-ordningen legger til usikkerhet for de nær pensjonsalderen.
Stian Revheim fremhever at disse endringene gir både utfordringer og muligheter for eldre.
– Å være oppdatert og tilpasningsdyktig er nøkkelen til å bygge en solid økonomisk base for pensjonisttilværelsen.
Politisk påvirkning
Politikkens innflytelse på pensjonssystemet er betydelig, og reguleringer av pensjoner fra folketrygden og fripoliser påvirker direkte eldre. Stian Revheim advarer om at politiske beslutninger i statsbudsjettet kan ha dype konsekvenser for pensjonistenes økonomi. Økt forutsigbarhet og nøye oppmerksomhet er derfor avgjørende for å tilpasse seg og håndtere potensielle utfordringer som kan oppstå som følge av politiske endringer.
– Regulering av pensjon fra folketrygden under utbetaling – ble endret for noen år siden og skal i dag reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Regulering av pensjoner er nesten årlig opp til diskusjon, og det er ingen grunn til å tro at det ikke fortsatt vil bli det for fremtiden, sier Revheim.
Regulering av pensjon fra fripoliser
– Disse avtalene har en forvaltning som i praksis betyr at avtalen er «ferdigregulert» for fremtiden i det tidspunktet du får den. Det betyr at en økning i utbetalinger fra en fripolise kun skjer hvis forvaltningen av pengene som ligger på avtalen, blir vesentlig bedre enn det som allerede er regnet inn, sier Revheim og forklarer at regler for forvaltning av disse har vært tema de siste årene og endringer her kan føre til at man i fremtiden vil få en økning i pensjonsutbetalinger fra fripolisene.
– Muligheter for raskere utbetaling av «små» fripoliser kom i 2022. Noe skjer automatisk, mens andre må man selv be om. Utbetalings-tiden reduseres automatisk til det antallet hele år som trengs for å få omtrent 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp i årlig alderspensjon. Du kan kreve at utbetalingstiden blir redusert til det antallet hele år som trengs for å få omtrent 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp i årlig alderspensjon. Du kan dessuten be om å redusere utbetalingstiden til det antallet hele år som trengs for å få omtrent 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp i årlig alderspensjon.
Komponenter i dagens system
Revheim forteller at de sentrale komponentene i dagens pensjonssystem inkluderer folketrygden, AFP, tjenestepensjon og privat sparing. Han understreker betydningen av at eldre aktivt evaluerer sin egen pensjonssituasjon og implementerer tiltak som å jobbe litt lenger, tilpasse forbruket og strategisk forvalte pensjonsformuen.
Revheim oppmuntrer eldre til å ta kontroll over sin egen pensjonsplanlegging og tilpasse den i henhold til deres unike behov og mål.
– De som enda ikke har startet uttak av pensjon – spesielt med tanke på en mulig AFP utbetaling, bør være ekstra oppmerksom i perioden fra 53–62. Sett deg inn i reglene for å kvalifisere til AFP (må være oppfylt ved 62 år) og reglene som gjelder for når du skal ta ut AFP.
Arbeidsmarkedets påvirkning
Arbeidsmarkedets innvirkning på mulighetene for å opprettholde økonomisk stabilitet etter pensjonsalderen, er et sentralt tema. Mens ansatte i privat sektor nå kan kombinere arbeid og pensjon uten negative konsekvenser for pensjonen, er det viktig for de med pensjon fra offentlig sektor å være oppmerksomme på eventuelle begrensninger. Revheim råder til å utforske disse mulighetene for å optimalisere inntektene etter pensjonsalderen.
– Er det spesielle skattehensyn eldre bør være oppmerksom på i forbindelse med pensjonsinntekter?
– Ja! Vurderer du å ta ut pensjon samtidig som du jobber, bør du være bevist på hvor mye ekstra av pensjonen din du da vil betale i skatt! Vil du ta ut bare litt av pensjonen din – ta ut den delen som aktiverer «skattefradraget for pensjonister» – altså folketrygden, sier Revheim og understreker betydningen av å forstå reglene knyttet til deltidsarbeid og frilansing for å maksimere inntektene etter pensjonsalderen.
Ekspertråd i usikre tider
Stian Revheim deler ekspertråd for eldre som vurderer å tilpasse sine pensjonsplaner i en tid med usikkerhet. Han oppfordrer til aktiv bruk av informasjonsteknologi, nøye planlegging for potensielle endringer i pensjonsregelverket og oppmerksomhet på skattehensyn ved pensjonsinntekter. Å være proaktiv og søke pålitelig informasjon direkte fra kildene er avgjørende.
Revheim understreker at kunnskap og informert beslutningstaking er nøklene til å håndtere usikkerhet og endringer i pensjonslandskapet. Han anbefaler også å jobbe så lenge du klarer.
– Hvert ekstra år gir ikke bare en ekstra årsinntekt, men også en betydelig høyere livsvarig pensjon. Bruk pensjonskalkulatoren for å sjekke effekten for akkurat deg. Om dette «lønner seg» for akkurat deg og dine planer.
Smart forvaltning av pensjonsformuen
Revheim mener altfor mange sikrer alt på bankkonto i det de blir pensjonister, uten å tenke på at de kanskje skal være pensjonister i 30 år.
– Med en tidshorisont på sparepengene dine på 30 år, er ikke bankkonto et smart sparealternativ! Spareteorien er den samme for pensjonister og for yngre – tidshorisonten din er avgjørende for hvordan pengene bør plasseres.
Økonomisk usikkerhet og helsepåvirkning
Revheim har også innspill til hvordan eldre kan håndtere økonomisk usikkerhet ved å forvalte pensjonsformuen på en smart måte og vurdere deltidsarbeid eller frilansing som en måte å forbedre inntektene på.
– Pensjonstilværelsen varer lenge – pass på at penger du ikke skal bruke på noen år er plassert på en fornuftig måte. Målet må være å bevare og eller øke kjøpekraften, sier han og understreker også viktigheten av å ta vare på helsen.
– Helsen blir dessverre ikke bedre jo eldre man blir, og utgifter til apoteket er en av få poster i kortbruken som øker etter at man slutter å jobbe, sier han.
Vanlige misforståelser og strategier for å håndtere risiko
Riktig bruk av digitale verktøy, og pålitelige kilder for å unngå feilinformasjon er også noe han ønsker å trekke fram.
– Vi er nå midt i innfasingsperioden mellom ny og gammel folketrygd og gamle og nye tjenestepensjonsordninger. Ikke hør på naboer, kollegaer, onkel og tante – finn ut hvilke regler og muligheter som gjelder for akkurat deg! Bruk de digitale verktøyene og sett av tid til å planlegge, kalkulere og tenke gjennom hva som er viktigst for deg å oppnå med uttaket ditt
DNB anbefaler eldre til å være proaktive og ta ansvar for sin egen pensjonsplanlegging, inkludert å unngå vanlige misforståelser og aktivt håndtere risiko.
Dansen fortsetter i den nye epoken
I en verden med stadig endrende pensjonslandskap, er kunnskap makt. Eldre kan maksimere sine pensjonsytelser og håndtere økonomisk usikkerhet ved å være informerte, tilpasningsdyktige og ved å ta aktivt del i sin egen pensjonsplanlegging.
Revheim oppfordrer deg til å være en aktiv deltaker i den pågående pensjonsdansen, slik at du kan nyte den nye epoken av pensjonslivet ditt med selvtillit og økonomisk trygghet.
