Tre spørsmål og svar om pensjonen din
Vår pensjonsekspert Morten Gjelstad fra KLP svarer på spørsmål om pensjon. Klikk inn og bli litt klokere!
Hva er forskjell på grunnpensjon og tilleggspensjon?
Grunnpensjon og tilleggspensjon er to begreper i det gamle alderspensjonssystemet i folketrygden. Det gjelder fullt ut for personer født før 1954, og delvis for dem født mellom 1954 og 1962.
- Grunnpensjonen gis uavhengig av tidligere inntekt. Den beregnes ut fra hvor lenge du har vært medlem i folketrygden – såkalt trygdetid. Det er normalt alle år du har bodd i Norge mellom 17 og 67 år som teller med. Full grunnpensjon krever normalt 40 års trygdetid mellom 17 og 67 år. For enslige utgjør den 100 % av folketrygdens grunnbeløp (G), mens gifte og samboende får 90 %. Grunnbeløpet i folketrygden er 130.160 kroner fra 1. mai 2025.
- Tilleggspensjonen tjenes opp av all lønn og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Det er de 20 beste inntektsårene, vurdert i forhold til nivået på G, som er benyttet i beregningen. Dette kalles ofte for besteårsregelen. Tilleggspensjonen utbetales i tillegg til grunnpensjonen.
Denne måten å beregne alderspensjonen på, gjelder fullt ut for de som er født i 1953 eller tidligere. For de som er født mellom 1954 og 1962, utgjør denne delen av pensjonen gradvis en mindre andel av den totale alderspensjonen fra folketrygden. De fleste av dagens alderspensjonister har hele eller mesteparten av sin alderspensjon beregnet på denne måten.
Kan jeg få utbetalt fripolisen min over færre år enn livsvarig?
Hovedregelen er at pensjonen fra fripolisen utbetales livsvarig, men arbeidsgiver kan opprinnelig ha valgt kortere utbetalingsperiode på ytelsespensjonen (foretakspensjonen) som fripolisen stammer fra. Utbetalingsperioden må likevel være minst 10 år og vare minst til du er 77 år.
I tillegg er det følgende muligheter:
- Pensjonsleverandør kan sette ned utbetalingstiden til det antall år som er nødvendig for at årlig alderspensjon utgjør 30 % av folketrygdens grunnbeløp.
- Du kan kreve at utbetalingstiden settes ned til antall år som er nødvendig for at årlig alderspensjon utgjør 50 % av folketrygdens grunnbeløp.
- Du og pensjonsleverandør kan i fellesskap avtale at pensjonen settes ned til antall år som er nødvendig for at årlig alderspensjon utgjør 100 % av folketrygdens grunnbeløp.
Har du fripolise med såkalt investeringsvalg, skal kapitalen som hovedregel forvaltes i kollektivporteføljen med avkastningsgaranti i utbetalingsperioden. Men du kan ved utbetaling kreve at midlene knyttet til fripolisen fortsatt skal forvaltes som egen investeringsportefølje.
Hva betyr det at pensjoner samordnes og hvordan virker samordningsfradraget?
For de som er født i 1962 og tidligere skjer det en samordning av pensjoner som gjør at samlet folketrygd og tjenestepensjon er på inntil 66 prosent dersom folketrygd og tjenestepensjon tas ut samtidig fra 67 år.
Samordningsfradraget er et beløp som trekkes fra tjenestepensjonen for alderspensjon fra folketrygden. Fradraget bidrar altså til at tjenestepensjonen reduseres for en beregnet størrelse på folketrygden. Beregningen skjer når pensjonisten begynner å motta alderspensjon. Fradraget reduserer tjenestepensjonen slik at du ikke får «dobbel pensjon» for samme opptjening.
For de som jobber lengre enn 67 år, vil reglene normalt føre til at samordningsfradraget øker og reduserer tjenestepensjonen. Det er fordi den årlige alderspensjonen fra folketrygden øker. Vær klar over at det å ta ut folketrygden før du tar tjenestepensjonen ikke endrer på hvordan samordningsfradraget beregnes.
- Samordningsfradrag benyttes for de som er født i 1962 eller tidligere.
- Samordningsfradrag benyttes for alderspensjon opptjent før 2020 i tjenestepensjonen for de som er født i 1963 eller senere.
- Samordning gjelder ikke for alderspensjon som er opptjent fra og med 2020 av personer som er født i 1963 eller senere. På sikt fases altså samordningsreglene ut.
Reglene for samordningsfradrag kan oppleves som kompliserte, og har frustrert mange pensjonister som ser at tjenestepensjonen blir lavere enn de forventet. Dette gjelder først og fremst de som er født i 1962 eller tidligere og som jobber etter 67 år.
For de som er født i 1963 eller senere, vil reglene isolert sett begrense tjenestepensjonen opptjent før 2020 for de som jobber mellom 62 og 67 år. Pensjonsopptjening etter 67 år skal imidlertid ikke samordnes med opptjening i folketrygden. Det betyr at denne delen av tjenestepensjonen øker etter 67 år for de som velger å jobbe etter 67 år. Denne gruppen får likevel vesentlig mer i årlig pensjon ved å jobbe etter 62 år fordi alderspensjon fra folketrygden øker og de får også økt opptjent i alderspensjon opptjent fra 2020 i tjenestepensjonen.
