Jeg må, jeg må …!

Overaktiv blære og inkontinens er et problem hos 350.000 mennesker i Norge. Mange går ubehandlet og får livskvaliteten forringet. Det er synd, for det er god hjelp å få både hos fastlege, urolog, gynekolog og sykepleiere med spesialkompetanse.

Urinlekkasje
20 prosent av befolkningen over 65 år plages med ufrivillig vannlating eller urinlekkasje (inkontinens). Vi skiller mellom stressinkontinens og hastelekkasje. Stressinkontinens dominerer i yngre aldersgrupper. Eldre rammes i hovedsak av hastelekkasjer, og mange i aldersgruppen over 60 år har gjerne en kombinasjon av de to formene.

– Det største problemet for dem over 60, er at blæren gir raskere full-melding. Det som før opplevdes som lett tisse-trang, blir sterkere. De fleste må derfor raskere på toalettet, sier urolog og kirurg Morten Andersen.

Resturin
Blæren er en muskel som generelt blir slappere med årene. Den kan også bli svakere etter operasjon i bekkenet, etter prolaps i ryggen og for noen av kvinnene som har fjernet livmoren. Avløpet kan også være for trangt.

– En slapp blæremuskel klarer ikke å tømme blæren fullstendig. Det er som regel resturin som gjør at både kvinner og menn må på toalettet flere ganger om natten. Når blæren ikke tømmes helt, kan det lett oppstå en urinveisinfeksjon. Har du diabetes, er sjansen større for at du får infeksjon når blæren ikke tømmes, sier urologen.

Urinrøret til menn går gjennom prostatakjertelen, og da er det snakk om hvor mye motstand det er gjennom prostata, ikke bare størrelsen på kjertelen.
Enkelte menn er tørre om dagen, men lekker litt om natten. Internasjonalt går det under betegnelsen «overflowing incontinens». Da kan blæren ha mye urin i seg uten at de merker det.

– Over tid er vannlatingstrangen blitt borte, og da er det nødvendig å få en henvisning til urolog, sier Morten Andersen.

Hvis årsaken til urinveisinfeksjon er rest­urin, mener han at en god løsning kan være engangs­tømming av blæren morgen og kveld, såkalt inter­mitterende kateter. Det er mer skånsomt enn et permanent kateter, som oftere fører til blærekatarr.

– Nå lages det kateter som er pakket slik at det er diskret og lett å ta med i vesken, sier Morten Andersen.

Defekt funksjon
Stresslekkasje er vanligst hos kvinner og skyldes en defekt lukkefunksjon i urinrøret på grunn av manglende østrogenproduksjon og tidligere fødsler. Menn som er operert for prostatakreft eller har fått strålebehandling for det, kan også få stress­lekkasje.

De som er plaget av dette, føler ikke trang til vannlating, men fysisk belastning som løfting, hosting eller hopp fører til at små mengder urin lekker ut. Det hjelper å trene bekkenbunns­muskulaturen hver dag, og det finnes medikamenter som kan påvirke blæremuskulaturen. Elektrisk stimulering påvirker muskler og nerver på samme måte som legemidler og knipeøvelser. Noen kvinner kan ha nytte av å bruke østrogen (kvinnelig kjønnshormon) lokalt i skjeden.

Operasjon er også mulig for noen kvinner. Den vanligste operasjonsmetoden er TVT-operasjon. Skjedeveggen åpnes, og et bånd løfter urinrøret på plass. Inngrepet utføres med lokal bedøvelse. Over 80 prosent av dem som blir operert, blir kvitt lekkasjen etterpå. For mange er likevel truse­innlegg og bleier det eneste alternativet. Legen vurderer om du har krav på å få slike hjelpemidler på blå resept.

Hastelekkasje
De som er rammet av hastelekkasje, urgeinkontinens, har en plutselig trang til å tisse og klarer ikke å holde seg. Navnet urgeinkontinens kommer fra det engelske ordet urge som betyr sterk innskytelse.

Årsaken er en overaktiv blære. Lukke­funksjonen kan være normal, men aktiviteten i blæremuskulaturen har økt på grunn av sykdom eller skade i nervene som regulerer vannlatingen. Det kan også skyldes lokale forhold i blære­veggen, aldersforandringer eller sykdommer som skader nervebaner. Eksempler er multippel sklerose og diabetes.

Mange har for vane å gå på toalettet «for sikkerhets skyld» før de for eksempel går ut. Det gjør at blæren venner seg til å fungere feil og blir mindre i størrelse ettersom den stadig tømmes for urin.

Ved denne typen lekkasje gjelder det å øve seg psykisk på å «holde seg», føre liste over vann­­latingen og øke avstanden mellom hvert toalett­besøk. Det er også viktig ikke å drikke for mye om kvelden slik at du unngår å stå opp om natten.

Det har også vist seg at akupunktur kan hjelpe. Botoxbehandling er blitt et annet alternativ. Da sprøytes legemidler inn i veggen i urinblæren. Behandlingen foregår på sykehus og må gjentas etter seks til ni måneder.n

Bekkenbunnstrening
Dette er trening som er bra både for kvinner og menn som sliter med stresslekkasje. Trekk sammen musklene rundt anus som for å unngå å slippe ut luft. Når du har funnet de riktige musklene, må du klemme dem sammen, helst i ti sekunder. Ta en like lang pause, altså knip sammen i ti sekunder og hvil i ti sekunder. Gjenta dette ti ganger. Du kan også prøve noen harde, raske sammentrekninger.

Gjør bekkenbunnsøvelsen flere ganger om dagen, både stående, liggende og sittende. Det fine med denne øvelsen er at du kan gjøre den uten at andre merker det, men du bør trene hver dag i et halvt år eller mer for å merke forbedring i form av kontroll på vannlatingen. Gjør det til en fast rutine i forbindelse med andre gjøremål.

Forstørret prostata
Godartet forstørrelse av prostata, såkalt prostatahyperplasi, er en alminnelig sykdom blant godt voksne menn. Hele 300.000 norske menn over 50 år får større eller mindre plager med vannlatingen på grunn av dette. Omtrent en av ti menn over 60 år opplever permanent eller midlertidig blokkering av urinveiene. Ved 70-årsalderen vil 50 prosent av alle menn ha en forstørret prostatakjertel, men bare en mindre gruppe av disse vil trenge behandling.

Operativ behandling av denne lidelsen er blant de vanligste kirurgiske inngrep, selv om tallet på operasjoner er gått ned på grunn av økt medikamentell behandling.

Årsakene er ikke kjent, bare at kjønnshormoner spiller en viktig rolle. Symptomene er hyppig trang til vannlating. Noen får urinlekkasje.

Både menn og kvinner
Flere uavhengige studier viser at 17 prosent av Europas befolkning over 40 år lider av overaktiv blære med eller uten inkontinens. Hele 41,9 prosent av menn over 75 år har symptomer på overaktiv blære, mens 31,3 prosent av kvinnene har slike symptomer.