Takk til høsten og sesongens råvarer!

For oss som er oppvokst på femti- og sekstitallet kjennes det nesten naturstridig å spise laks med agurksalat om vinteren og viltgryte om sommeren. Hver rett til sin tid.

Og å spise etter årstidene er faktisk ikke så dumt. Det gir en sesongpreget variasjon som både er sunn og spennende. Selv om jeg liker eksotiske retter og sterke smaker, er det noe eget med den norske tradisjonskosten. Det er trygt, men ikke kjedelig.

Når vi spiser etter årshjulet, begrenser vi dessuten – ifølge miljøforkjemperne – energikrevende dyrking i drivhus, kjøling og oppbevaring av maten, og lang transport av ferskvarer. Ofte er det også billigere å kjøpe kortreist. Og, vil mange mene, bedre.

Akkurat nå kan vi fråtse i rotgrønnsaker, kål og løk i alle varianter: Blomkål, brokkoli, rosenkål, grønnkål, rødkål, hodekål, gul løk og rød løk, purre, stangselleri, persillerot, potet, rødbeter, tomat, sellerirot, pastinakk, gulrot og bønner.

Mye vitaminer og mineraler, men lite kalorier. Selv om rotgrønnsaker inneholder en del karbohydrater gjør det høye fiberinnholdet at blodsukkeret likevel ikke går i taket.

GRATIS MATAUK
Nå på høsten kan jeg glede meg over en bugnende kjøkkenhage eller en tur i skogen for å plukke sopp eller tyttebær til søndagssteken. Gratis matauk er ikke å forakte. Det jeg ikke sanker eller dyrker selv, kjøper jeg av lokale forhandlere, helst av bonden i egen person. Noen gårder tilbyr selvplukk av epler og pærer, en fin søndagstur.

Og når vi kommer hjem, venter en dampende gryte av fårikål, en av de få norske rettene det fremdeles er sesong for. Kålen er nesten bedre enn lammekjøttet, og aller best når gryten varmes opp igjen dagen etter.

Til hverdags foretrekker jeg en varmende grønnsaksuppe eller lapskaus, basert på sesongens røtter. Jeg følger ingen oppskrift, men sellerirot, kålrot og gulrot må det alltid være oppi. Med bare grønnsaker til middag kan jeg unne meg en stor porsjon med god samvittighet

Enkelt, sunt, smakelig, billig – og miljøvennlig.