Ta en potet og bli inspirert!
Jeg innrømmer det gjerne: Jeg elsker poteter – i alle fasonger. Kokte, stekte, ovnsbakte, gratinerte, varme, kalde. Hvor denne forkjærligheten for vår vanligste grønnsak kommer fra, er jeg ikke helt sikker på.
Kanskje har det sammenheng med at jeg var et kresent barn som ofte endte med å spise saus og poteter til middag. Eller kanskje er det knyttet til gode minner om barndommens ettermiddagkos, potetlomper, servert nystekte med smør og sukker på.
Middagspotet
I alle fall – jeg tyr ofte til poteter som hverdagsmiddag. Fløtegratinerte poteter, der jeg ikke sparer verken på fløten eller osten på toppen, er en favoritt. Ernæringsmessig kanskje ikke det aller beste valget, men det metter og smaker, og jeg trenger ikke kjøtt eller fisk som tilbehør.
Nypotetene på sommeren er en nytelse. Potetsalat lager jeg ofte med en blanding av lettrømme og yoghurt som dressing, med purreløkringer og gjerne litt hakket sylteagurk blandet i. Noen omganger med pepperkvernen setter en ekstra spiss på smaken.
Med en liten smørklatt og et dryss gressløk på toppen – som tilbehør til nyfisket småsei – er det toppen av lykke en solblank sommerkveld. I London smakte jeg potet- og purresuppe for første gang, god mat en hustrig høstdag. Fra England kommer også en annen favoritt: Shepherd’s pie, kjøttsaus dekket med potetmos som er toppet med ost og gratinert i ovnen. Jeg bruker som regel vanlig kjøttdeig, men i den originale oppskriften er det brukt kvernet lammekjøtt. Det skal jeg forsøke neste gang familien kommer på middag.
Visste du forresten at det finnes over hundre potetsorter med ulike egenskaper? En stor del av disse er bevart i den norske genbanken. Noen potetsorter er faste, andre er melne. Noen har rødt skall, andre gult eller gulhvitt. Noen egner seg til steking, andre til koking eller potetstappe.
Litt potetfakta
– Poteten er en stengel-knoll som opprinnelig kom fra Sør-Amerika. Denne nyttige matveksten kom til Norge på midten av 1700-tallet og ble brukt i mange varianter – kokt eller som erstatning for korn i flatbrød og lefse. Lokale varianter som komle eller raspeball ble populære. I 1980-årene var ovnsbakte poteter i folie fast følge til lørdagsbiffen.
– De første nypotetene kommer i butikken rundt St. Hans. Ostara, Solist, Rutt og Juno er vanlige tidligpoteter. Etter nypotetene kommer høstpotetene, en vanlig sort er Laila. I august og september kommer lagringspotetene – Beate, Kerrs Pink og Pimpernel. Mandel- og Ringerikspoteter har spesialt høy matkvalitet. Det dyrkes frem stadig nye sorter.
Mange sorter
Kerrs Pink er en av de vanligste potetsortene og var den vi hadde i potetbingen i kjelleren da jeg var barn. Muligens er det derfor jeg synes den er litt kjedelig – både på smak og av utseende? Kerrs Pink er opprinnelig en skotsk potetsort og er fremdeles vanlig i butikkene. Sammen med Beate, som er norsk. Mandelpotet regnes som en delikatessepotet, og må kokes med varsomhet så den ikke går i stykker. Mine favoritter er Troll og Pimpernel – den ene norsk, den andre nederlandsk. Begge er faste poteter med mye smak.
Poteten har fått mye negativ omtale i lavkarbokretser på grunn av sitt høye innhold av karbohydrater – lagringspoteter mer enn tidligpoteter. Jo lenger ut på høsten, desto høyere karbohydratinnhold. Min far, som hadde diabetes, måtte veie potetene på brevvekt. Jeg fråtser i tidligpotet og prøver å begrense meg utover vinteren. Uansett inneholder poteter også nyttige næringsstoffer. Tradisjonelt er poteten en viktig C-vitamin-kilde, og kaloriinnholdet er ikke avskrekkende.
Nedadgående forbruk
I 1953, det året jeg ble født, spiste hver nordmann 92 kilo poteter! I 2019 var gjennomsnittlig forbruk cirka 16 kilo. Bare siden 1970-årene er forbruket mer enn halvert. I 2010 forsvant poteten som en av de fem anbefalte daglige grønnsakene. Men enkelte ernæringseksperter mener at poteter er langt sunnere enn de fleste tror. For oss som er vokst opp med poteten som fast middagsfølge, er det vanskelig å slutte med potetspisingen. Dessuten er det meste usunt i for store mengder.
En annen stor fordel for en-personshusholdninger, er at du kan kjøpe akkurat så mye potet som du trenger. En, to eller tre. Eller flere. Men hold deg langt unna grønne poteter. De er rett og slett giftige.
Så får ekspertene krangle om poteter er sykdomsforebyggende eller motsatt. Men det kan ikke være uten grunn at poteten er verdens tredje viktigste matplante som dyrkes i mer enn hundre land. Og det er i Kina de visstnok dyrker mest.
Kilde: Fagforum potet, potet.nir.no
