Slik fungerer autoimmune sykdommer

Å ha en kropp som er supergod til å bekjempe virus og bakterier burde jo være som å trekke vinnerloddet i livets lotteri. Men noen ganger angriper et veldig sterkt og aktivt immunforsvar feilaktig sin egen kropp. Det kalles autoimmun sykdom, og det omfatter blant annet hjerte- og karsykdommer, mage- og tarmsykdommer, hudsykdommer, allergier, infeksjonssykdommer og leddsykdommer.

ULIKE SYMPTOMER

Symptomene varierer mye. MS er en sykdom i sentralnervesystemet som kan starte med nedsatt syn eller endret følelse i en arm eller et bein. Sjögrens syndrom fører først og fremst til ekstrem tørrhet i øyne og munn, men kan også gi trøtthet og leddsmerter. Ved vitiligo får du hvite flekker i huden fordi pigmentcellene blir ødelagt og forsvinner.

– Hvorfor gjør kroppen dette?

– Vi har en hær i kroppen som blant annet består av lymfocytter, en type hvite blodceller. De er mange – vi har omtrent 2000 milliarder av dem. De består av ulike celletyper med forskjellige funksjoner. T-lymfocytter, eller T-celler, hjelper andre celler i immunforsvaret og dreper virus, sier Rönnblom.

– T-lymfocyttene får sin grunnutdanning i thymus, også kalt brisselen, en kjertel øverst i brystkassen, og i beinmargen. Der lærer de å reagere på fremmede molekyler, men også å la kroppens eget vev være i fred. Det er en beinhard skole. De som stryker og angriper egne celler, blir drept i thymus. Men noen lymfocytter sniker seg unna eksamen og havner ute i kroppen. De kan reagere på kroppens eget vev – og vi bærer alle på slike celler.

– Hva avgjør om det utvikler seg til autoimmun sykdom?

– En kombinasjon av gener, miljø og uflaks. De fleste genene som er knyttet til autoimmune sykdommer er helt vanlige gener som alle har. Du kan ha en genkombinasjon som gir økt risiko, men det kreves mer for å utvikle sykdom, sier Lars Rönnblom. 

MILJØFAKTORER

Han forteller videre at enkelte miljøfaktorer slår spesielt hardt mot personer med en viss genvariant. Har du ikke den genvarianten, er miljø-risikoen mye lavere. Røyking er for eksempel sterkt knyttet til leddgikt. Har du en spesiell genetisk profil, øker røyking risikoen kraftig. 

– Og så må du være uheldig nok til at det rammer akkurat deg. Når det gjelder den autoimmune sykdommen SLE (Systemisk lupus erythematosus), kan sollys være med på å utløse sykdommen. Kvinnelige kjønnshormoner kan også spille inn; 90 prosent av de som rammes, er kvinner. 

Reiser du på solferie samtidig som du er i en spesiell fase i menstruasjonssyklusen og i tillegg får en virusinfeksjon, kan det føles som om du aldri helt blir frisk. Etter hvert får du leddbetennelser og hudutslett – du har utviklet SLE, en sykdom som kan angripe hvilket som helst organ i kroppen.

– Hvordan kan sykdommen behandles?

– Det har skjedd enormt mye de siste 30 årene. Da jeg var ung, kartla man hvordan immunforsvaret fungerer. Det førte til nye behandlingsmetoder som kom rundt tusenårsskiftet, og nå går utviklingen i et forrykende tempo. På 80-tallet fryktet pasienter med revmatisme at de skulle ende i rullestol. I dag drar de på skiferie.

KORTISON

Tidligere ble autoimmune sykdommer behandlet med kortison og immundempende medisiner. De brukes fortsatt, men det finnes mange flere behandlingsmuligheter. 

– Det finnes medisiner som blokkerer ulike cytokiner, som regulerer immunforsvaret. Mest kjent er kanskje TNF-alfa-hemmere. De er viktige ved leddgikt og flere andre autoimmune sykdommer. Vi har også medisiner som påvirker lymfocytter direkte, som Rituximab, som binder seg til visse lymfocytter og har vist seg effektivt ved blant annet MS.

– Kan man ane at man er i risikosonen?

– Ja, hvis du har mange tilfeller i familien. Noen familier har mye revmatisme, skjoldkjertel- og tarmproblemer, andre har hjerte- og karsykdommer, og noen har tendens til kreft. Men ikke bekymre deg unødig. Litt vondt her og der har alle – det betyr at du lever. Men får du merkelige symptomer, som hovne ledd eller rare utslett, bør du oppsøke lege. Husk å nevne eventuell autoimmun sykdom i familien – det kan være en viktig ledetråd for riktig diagnose.

– Kan autoimmun sykdom forebygges på noen måte?

– Det forskes på vaksiner. Det kommer nok. Men ser du på familien og slekten din, kan du få en pekepinn på hva du er utsatt for og du kan dermed ta noen enkle grep. Har dere leddgikt – ikke røyk, men det gjelder jo alle. Har du SLE i nær familie, bør du kanskje unngå østrogenbaserte p-piller hvis du er yngre kvinne.

VEVSSKADER

Ifølge Lars Rönnblom er det viktig at en eventuell autoimmun sykdom oppdages så tidlig som mulig, for da kan man bremse sykdommen før det oppstår permanente vevsskader. 

– Det er spesielt viktig med sykdommer som kan angripe alle kroppens organer. Og behandlingspaletten er bred. 

Vi har mange forskjellige bremsemidler og medikamenter. Nå jobber vi med presisjonsmedisin som er individuelt tilpasset. Det har gjort folk mye friskere. For 30 år siden lå mange revmatikere inne på sykehus fordi de var så dårlige. Det er sjelden nå.

– Kan genterapi bli aktuelt?

– De fleste autoimmune sykdommer skyldes mange ulike gener som alle bidrar til sykdomsbildet. Det er svært sjelden at én enkelt genetisk feil er årsaken. Er mange gener involvert, er det veldig vanskelig å tro at man kan «fikse» det med én genendring. Men husk: Vi har allerede veldig gode medisiner – og de blir stadig bedre.