Tenner du oppover eller nedover?
Er du vant til å starte nedenfra når du tenner i ovnen? Ekspertene vil at du skal starte på toppen og la flammen spise seg nedover. Vedkubber nederst, opptenningsved oppå dem, og på toppen to-tre opptenningsbriketter. Og så slår mange et slag for gran i ovnen.
Noen lesere rister sikkert på hodet nå. En artikkel om hvordan man skal tenne opp i vedovnen og fyre riktig? Til og med i VI OVER 60? Godt voksne folk vet jo hvordan man fyrer med ved!
Det er som med skismurning og kjøttkakemiddag. Nordmenn kan vedfyring.
– Jeg tror nok at de som har fyrt opp i mange år mener de vet hvordan de skal gjøre det, sier Øyvind Skreiberg, sjefforsker ved SINTEF i Trondheim, som i mer enn 25 år har forsket på vedfyring.
Men for noen år siden, i 2010, kom han og de andre ekspertene med nye råd om hvordan vi skal fyre opp. Vi skal ikke lenger gjøre det slik vi har gjort i århundrer. Og heller ikke i vedovnen skal vi lenger bruke avispapir.
Tradisjonsmåten
Den tradisjonelle opptenningsmåten i norske hjem har vært krøllet avispapir nederst og noen tynne pinner oppå. Når dette har tatt fyr, hiver vi innpå med skikkelige vedkubber.
Alternativt: To grove kubber nederst, krøllet avispapir mellom de to kubbene, og opptenningsved over det.
Noen bruker også bålopptenningsmetoden innendørs: Først fyr i bjørkenever, deretter i tørre kvister, før vi hiver innpå de store kubbene. Alle disse metodene er avleggs. Nå skal vi fyre opp fra toppen.
– Flammen skal spise seg nedover, forklarer vedfyringsforsker Øyvind Skreiberg.
Fem nye steg
Oppskriften er enkel. Her er den, steg for steg:
1. Pass på at trekken i huset er god. Ved opptenningen: Skru av kjøkkenviften, eventuelt ventilasjonsanlegget, og steng vinduene i andre etasje.
2. Legg to-tre store, tørre vedkubber nederst, deretter opptenningsved og så opptenningsbriketter helt øverst.
3. Sett fyr på brikettene.
4. La ovnsdøren stå åpen den første tiden, og la ventilen på ovnen stå helt åpen. Når det brenner godt, lukker du døren og skrur ned ventilen.
5. Hold jevn varme. Fyll jevnlig på i mindre mengder. Sprengfyring er farlig, og kan skade både skorstein og pipe.
Dersom du likevel sliter med opptenningen, kan du før opptenningen ha ovnsdøra åpen noen minutter. Like før opptenningen kan du også brenne litt avispapir i ovnen, slik at skorsteinen blir varmere.
Gode tips med på veden
LAVERE FORBRUK:
– Vedforbruket har de siste årene sunket med rundt 20 prosent sammenlignet med de foregående årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
– Halvparten av husholdningene fyrer med ved i løpet av en vinter. Seks av 10 vedfyrere har rentbrennende vedovn.
– Det fyres mer med ved på landet enn i byen. Vedforbruket per person i gamle Oppland er 10 ganger høyere enn i Oslo. de tidligere fylkene Oppland og Telemark er på topp i vedforbruk, med Oslo på bunn.
BØK PÅ TOPP:
– Lykkelig er den som har en bøkeskog å hogge i. Bøk gir nemlig best varme, ifølge en oversikt fra Norsk varme.
– Ett favn bøkeved gir 3780 kilowatt-timer. Av de vanligste treslagene gir bjørk mest med 3310 kWh, mens furu gir 2910. Gran, som er helt nederst blant de 11 treslagene, gir 2520 kWh.
– Men ikke se blindt på disse tallene. Dette er gjennomsnittsverdier for trær over hele landet, og lokale variasjoner kan være store.
SJEKK VEDEN:
– Ved skal ikke ha mer enn 20 prosent fuktighet. Et gammelt triks er å kjøpe ved på våren, som du selv tørker gjennom sommeren. Da får du garantert tørr ved.
– Kan du ikke det, bør du sjekke veden ved kjøp. Veden er tørr når du slår to kubber mot hverandre og det er en fast, «hul» lyd. For et par hundrelapper kan du også kjøpe fuktmåler.
– Noen smører zalo på den ene enden av vedkubben. Blås fra motsatt side. Blir det bobler, er veden tørr.
Kjøkkenved og stueved
Før du kan fyre opp må du enten hogge og tørke veden, eller kjøpe ferdige sekker. Selv om undersøkelser viser at hver tredje nordmann faktisk har tilgang til gratis ved, drar stadig flere av oss til hagesenteret og kjøper småsekker. Der sverger de fleste til det som er dronningen i norske vedskoger; den høyreiste og flotte bjørka.
– Andre gode treslag kommer ufortjent i skyggen, skrev forfatter Lars Mytting i storselgeren «Hel ved».
Han påpeker at gran brenner lett og raskt gir varme, furuved gir mye lys og brenner flott, mens eik, bøk og ask har høyest brennverdi.
Mytting forteller at under andre verdenskrig var det gran og furu som holdt landet varmt. Favoriseringen av bjørk er et moderne fenomen fra 1950-tallet. Men bevares, bjørka brenner fint. Det er ingen uenige i.
– Før ble granved gjerne kalt kjøkkenved og bjørk stueved, skriver Mytting. For bjørka kan godt sammenlignes med gamle dagers finstuer.
– Bjørka brenner lenge og godt. Og så er det litt mindre gnister fra den, sier vedforsker Skreiberg. Som opptenningsved er det andre tresorter som er best. Både gran og osp er lette å finkløyve til stikker – og er suverene å fyre opp med.
Rentbrennende
Er du opptatt av pris, kan det imidlertid være smart å kjøpe andre tresorter enn bjørk. Når etterspørselen etter bjørk er så stor, fører det til at alle de andre sortene gjerne er billigere.
Du sparer også penger på å skifte til en rentbrennende vedovn. Ikke bare er en moderne ovn bra for miljøet. Rentbrennende ovner gir mer varme. Men hvordan vet vi at vedovnen vår er rentbrennende?
– Ovner produsert etter 1998 er rentbrennende. Det vil si at de har et etterbrenningssystem, sier Steinar Vigdal, styreleder i bransjeforeningen Norsk Varme.
Dersom ovnen har en rekke luftehull i bakkant, over den brennende veden, er den rentbrennende.
Én av syv
Fyre fra toppen, med tennbriketter, uten avispapir. Fortsatt litt skeptisk? Du er ikke alene. Bransjeorganisasjonen Norsk Varme har funnet ut at bare én av syv følger denne oppskriften.
Men argumentene for nye metoder er tungtveiende, mener ekspertene. Å tenne fra toppen er mest effektivt og best for miljøet. Ilden får nok oksygen, og resten av veden antennes raskere. Varmen blir bedre, og det blir mindre sot.
– Man unngår også den veldig høye effekt-toppen som man får dersom man gjør det på gamlemåten, avslutter vedforsker Øyvind Skreiberg.
