Skrumplever kommer snikende

Spesielt alkohol og medikamenter, men også alt vi spiser og drikker, virker på leveren. Men i mange tilfeller vil ikke leverskade gi seg til kjenne ved fysiske symptomer, før sykdommen er langtkommen. Riktignok vil unormale blodprøver hos fastleger kunne gi indikasjoner på leverens funksjon, og derav også om den er skadet, men for å avdekke leversykdom må man ofte utredes videre. 

Mange årsaker

Sykdom i leveren kan ha mange årsaker, som infeksjoner og forgiftninger, men også sykdommer andre steder i kroppen virker inn. Ulike former for leverskader gir som oftest diffuse plager og utvikler seg ofte gradvis over tid.   

Når leveren ikke klarer å utføre sine oppgaver så bra som den skal, kan det skyldes levercirrhose, folkelig omtalt som skrumplever, en alvorlig tilstand. I Norge beregner man at 1–2 prosent vil utvikle skrumplever i løpet av livet, og 60–70 prosent av tilfellene antas å skyldes alkoholmisbruk. Ifølge Norsk pasientregister har det aldri før vært registrert så mange sykehusinnleggelser for alkoholrelatert skrumplever som i dag. Siden 2001 har antallet økt med 70 prosent, for begge kjønn. I 2011 var det 852 sykehusinnleggelser grunnet skrumplever, og selv om det ikke finnes fersk statistikk mener man det er sannsynlig at den økte alkohol- og medisinomsetningen i Norge de siste 10–20 årene har resultert i økende antall pasienter med skrumplever. 

Merker ikke symptomer

Kristin Kaasen Jørgensen er gastroenterolog ved Aleris på Frogner i Oslo, forsker og overlege ved leverseksjonen på Akershus universitetssykehus. Hun forteller at man ofte ikke merker noen symptomer på leversykdom før denne er langtkommen.   

– Skrumplever (levercirrhose) skyldes arrdannelse i leveren. De fleste tilfeller har sammenheng med alkoholbruk, men også fedme, ulike leversykdommer, virussykdommer som hepatitt B og C, medikamenter og andre giftstoffer kan være årsak. Spesielt eldre som har høyt alkoholkonsum er sårbare for å utvikle levercirrhose. Særlig om man kombinerer alkohol med legemidler som kan påvirke leveren, eksempelvis Paracetamol, sier Kristin Kaasen Jørgensen og fortsetter.

– I dag vet vi for eksempel at de som er 60+ drikker mer alkohol enn tidligere. Mange har i tillegg sykdommer og bruker ulike medisiner som gjør leveren mer utsatt for skade. Noen har i tillegg en genetikk som gjør at de potensielt er mer i faresonen for å utvikle alkoholrelatert leverskade.

Typiske tegn på at man har utviklet skrumplever kan være manglende matlyst, vekttap, muskelsvinn og slapphet, gulfarget hud (gulsott), hudkløe, svimmelhet, kvalme og magesmerter. Langtkommen leversykdom kan medføre væskeansamling i magen, blødning fra spiserør og tarm, samt nedsatte kognitive funksjoner i form av forvirring og personlighetsendringer. Langtkommen leversykdom har høy dødelighet, avhengig av alvorlighetsgraden, forteller Kristin Kaasen Jørgensen.

Diagnosemetoder og behandling    

Ifølge NHI er det vanlig å inndele leverskader i tre stadier: Første stadium er såkalt fettlever, det vil si at man har et høyt innhold av fett i selve leveren, en tilstand som er reversibel. Stadium to – fibrose – er en betennelsestilstand som fører til dannelse av arrvev i leveren. Tredje stadium – skrumplever – er en varig og hovedsakelig irreversibel skade. 

– Pasienter med alkoholrelatert leverskade kan også utvikle alkoholisk hepatitt, og de som har utviklet skrumplever har økt risiko for å utvikle leverkreft, forteller dr. Kaasen Jørgensen. 

Utredning av leverens tilstand foregår først og fremst ved blodprøver, som kan foretas hos fastlegen. Analysen måler stoffer i blodet som kan si noe om leverens sykdomsgrad. Tyder blodprøvene på leversykdom, kan videre undersøkelser av leveren foretas med utvidede blodprøver, ultralyd, CT eller MR. Det kan også være aktuelt å utredes med gastroskopi, elastografi (undersøkelse som registrerer tetthet i levervev) og leverbiopsi. Den endelige diagnosen bekreftes ofte ved mikroskopisk undersøkelse av en vevsprøve (biopsi) tatt ut av leveren.

– Behandling av levercirrhose er avhengig av hvor langt sykdommen har utviklet seg og bakenforliggende årsak. I tilfeller der skrumplever skyldes alkoholmisbruk, kan leversykdommen stabilisere seg eller endog gå noe tilbake om man slutte å drikke. Pasienter med alkoholisk leversykdom bør også unngå medikamenter som kan forårsake ytterlige leverskade. For eksempel Paracetamol. Når leversykdommen er langtkommen kan levertransplantasjon i noen tilfeller være en behandlingsmulighet. Årlig foretas ca. 100 slike på landsbasis for ulike leversykdommer, og overlevelsen er god. Medisinske kriterier for levertransplantasjon ved alkoholisk leversykdom er avhengig av pasientens alder og fysiske tilstand. I tillegg er avholdenhet fra alkohol i minst seks måneder før transplantasjonsutredning og livslang alkoholavholdenhet etter en transplantasjon nødvendig, forteller hun. 

På tampen gir leverspesialisten noen gode råd: Det anbefales å innta alkohol med måtehold, og inntak av store mengder alkohol over kort tid bør unngås. Det er viktig å drikke vann samtidig med alkohol for å unngå dehydrering. Folk som vet at de har et relativt høyt alkoholforbruk rådes også til å ta kontakt med fastlegen for en blodprøvesjekk av leveren. 

– Å redusere inntak av alkohol og visse leverskadelige medikamenter vil kunne skåne leveren for problemer. Spesielt gjelder det skrumplever, sier Kristin Kaasen Jørgensen. 

Eldre i faresonen

Forskning på eldres drikkevaner viser at folk 60+ drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forskere ved OsloMet. Den norske befolkningen eldes, noe som fører til utfordringer for helsevesenet. Ifølge kartlegging ved Oslo universitetssykehus har opp mot 20 prosent av medisinske pasienter innlagt på sykehus et potensielt helseskadelig alkoholkonsum. En studie gjennomført av Siv Skarstein ved OsloMet, viser at det er klare sammenheng mellom alkoholbruk og leversykdom, men også mellom alkoholbruk og psykiske lidelser, flere typer kreft, hjerte- og karsykdommer, nevrologiske lidelser og alvorlige stoffskiftetilstander. Jo mer og lenger folk drikker, jo høyere er risikoen for at de pådrar seg alvorlig sykdommer og lidelser og får forkortet levealder.    

 – Kulturelle og historiske endringer i drikkemønster i et samfunn har stor innvirkning på blant annet leverrelaterte dødsfall. For eksempel har Frankrike og Italia opplevd stor reduksjon i dødsfall i løpet av en periode med nedgang i alkoholkonsum, mens man i Storbritannia har sett en økning av dødsfall assosiert med økning av alkoholkonsum, sier Ragnhild Kaski, generalsekretær i alkoholvettorganisasjonen Av-og-til. 

Organisasjonen er ingen avholdsorganisasjon, men de jobber for godt alkoholvett i situasjoner der alkohol utgjør en risiko, eller kan være til ulempe for en selv eller andre. 

 – Jo eldre vi blir, dess mindre muskelmasse har vi å fordele alkoholen på. Forbrenningen reduseres, og organene blir mer slitne. Det gjør at vi kan få en lavere toleranse for alkohol, bli sterkere beruset og mer utsatt for skader og sykdommer enn da vi var yngre. Mange eldre er likevel ikke kjent med at selv et moderat alkoholbruk kan være skadelig. Kartlegging av alkoholbruk bør derfor inngå i en enhver kartlegging av helsen hos godt voksne, mener Kaski. 

 – Skrumplever er kanskje det flest tenker på når det gjelder sykdom knyttet til for mye drikking. Men leveren påvirkes av alkohol lenge før skrumplever er et faktum. Her er det snakk om gradvis påvirkning og utvikling. Nesten alle som drikker litt for mye alkohol får fettlever, men bare en liten del utvikler leverbetennelse, og enda færre får heldigvis skrumplever. Likevel er det all grunn til å ta utviklingen på alvor, sier hun. 

Fakta om alkoholrelatert leversykdom