Selvmord øker blant eldre

Lise-Merete: Selvmord blant eldre er et underkommunisert problem. Det er lite kunnskap om problemet også blant helsepersonell, og det gjør at mange eldre ikke får den hjelpen de trenger. I tillegg er det god grunn til å mistenke mørketall i selvmordsstatistikken. I tillegg er det et faktum at forebygging av selvmord blant eldre i liten grad har vært tema i Norge. Verken faglig eller i den offentlige debatten. Derfor er det svært viktig at problemet belyses.

I 2023 var jeg veileder på studien «Helse-personells erfaringer med selvmordsrisiko hos eldre hjemmeboende». Studien er basert på kvalitative dybdeintervjuer av ansatte i hjemmetjenester i en stor og en liten kommune. Den viste blant annet at organiseringen av hjemmetjenester påvirker kvaliteten og kontinuiteten i kontakt med eldre. Slik systemet fungerer i dag, er det liten tid til å bygge gode relasjoner til pasienten. Både kompetanse, tid og kontinuitet har noe å si for å kjenne de eldre, og for å kunne oppdage tegn på depresjon.

Særlig etter at «Bo trygt hjemme»-reformen trådte i kraft – regjeringens satsning på at eldre skal bo lengst mulig i eget hjem, og de som trenger hjelp skal motta hjemmesykepleie og hjemmetjenester der de bor – er resultatet at mange føler seg ensomme og isolerte. Det kan føre til tap av livsgnist og depresjon, og at tilværelsen mister mening. Samtidig vil eldre ikke være til bry og belastning, noe som også spiller inn. I seg selv er dette noen av årsakene til at eldre får tanker om å avslutte livet.  

Anna: Hjemmeboende eldre er dessuten ofte skrøpelige. De sliter med ulike somatiske sykdommer, noe som kan forsterke følelsen av at livet ikke lenger har verdi. Tap av partner, mangel på sosialt nettverk og redusert funksjon er også medvirkende til at eldre kan havne i depresjon og selvmordstanker.

Pårørende har heller ikke alltid tid eller muligheter til å ta seg av de gamle. De lever travle liv, med jobb, stress og andre forpliktelser. Samtidig lever vi i en kultur hvor familier ikke forventes å yte omsorg for de eldre, slik det er i andre kulturer. I stedet overlates ansvaret og omsorgen til kommuner og det offentlige. Når det samtidig er innstramming av tjenester i hjemmesykepleien og hjemmetjenester grunnet økonomi, er det all grunn til å se med frykt på årene som kommer når eldrebølgen øker.

Lise-Merete: Noe av det forskningen viser, og som vi vet rent ut fra et medmenneskelig perspektiv, er at vi trenger forandringer i eldreomsorgen, og at det blir satset på fra politisk og økonomisk hold. Blant annet trenger vi ressurser som kan heve kompetanse hos helsepersonell i hjemmetjenesten, noe som er avgjørende for å kunne kartlegge selvmordsrisikoen hos hjemmeboende eldre. I tillegg har det stor betydning at tjenesten er organisert på en måte som fører til forutsigbarhet og kontinuitet for pasientene, og at helsepersonell har mulighet og tid til å utvikle en god relasjon til den enkelte pasient, noe som gjør det lettere å oppdage selvmordsrisiko.

Informantene i studien var helsepersonell i hjemmetjenesten, og de kunne fortelle at mange eldre synes at tilværelsen er meningsløs, blant annet fordi de føler seg ensomme og som en belastning for andre. Informantene vektla i tillegg at det finnes få lavterskeltilbud for eldre som virker selvmordsforebyggende.

Anna: Siden artikkelen ble ferdigstilt i 2023, har ikke tilstanden blitt bedre. Men heller verre. Jeg ser endringer i hvordan hjemmesykepleiens ressurser og muligheter har blitt ytterligere strammet inn.

Det flagges stadig at eldre skal få bo hjemme lengst mulig, på samme tid som kommuner skal kutte tiltak og antall årsverk. Det er også mer komplekse pasienter som bor hjemme – og hjemmetjenesten strekker ikke til. Mye av tiden brukes til prosedyrer og intrikate ting, for eksempel ting som sårpleie, medisinering og smertelindring. Til og med intravenøs behandling, for eksempel av antibiotika, mye fordi eldre som havner på sykehus blir sendt hjem raskest mulig – og da overlates pleie og behandling til hjemmesykepleien. I den korte tiden de har til rådighet, har de ikke kapasitet til å kunne avdekke for eksempel symptomer og signaler på depresjon. Dessuten mangler som sagt kontinuitet i arbeidet. Det er ofte ikke samme personalet som er innom de hjemmeboende pasientene, men stadig nye – noe som er med på å skape uforutsigbarhet. Personalet har heller ikke tid til de små samtalene, men bare prosedyrer og tiltaksplaner.

Å forebygge selvmord betyr å redde liv. Det kan redusere smerten til den som har tanker om å ta livet sitt og redusere antallet etterlatte. Derfor har Aldring og helse, i samarbeid med Helsedirektoratet, utviklet en rekke ressurser til hjelp i det selvmordsforebyggende arbeidet og presentert dem på nettstedet aldringoghelse. Målet med siden er å hjelpe helsepersonell i arbeidet med å forebygge selvmord. (Kilde: Aldring og helse)

Lise-Merete: Hva mener du må til for å kunne fange opp signalene? I så fall hvem kan bidra og hvordan?

Anna: Hjemmetjenesten burde få opplæring i selvmordsrisiko og tolke signaler. De kunne for eksempel også kartlegge det sosiale nettverket, oppmuntre til kontakt med familie, naboer og frivillige som kan skape innhold i eldres hverdag slik at de ikke isoleres.  

Et annet viktig moment er flere lavterskeltilbud. For eksempel seniorsentre hvor det foregår aktiviteter og eldre kan komme i sosial kontakt med andre. Men situasjonen er dessverre at flere slike lavterskeltilbud legges ned – og de blir ikke erstattet. Samtidig vil jeg benytte sjansen til å rose Frivilligheten, folk som gjør en stor innsats for eldre som trenger det. For eksempel spreke pensjonister som bidrar med hjemmebesøk, eller tar eldre med på aktiviteter og ut på ting.

I dag er 70 prosent av selvmord i Norge utført av menn. For menn generelt var selvmordsraten 18 pr. 100 000 i 2022. Mens for menn over 80 var raten 33 av 100 000. Som helsepersonell møter vi mennesker som gjennomgår ulike livskriser gjennom livet. Gjennom gode relasjoner og kommunikasjonsferdigheter kan vi få innsikt i deres sårbarhet og bidra til å forebygge selvmord hos eldre. (Kilde: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Vestfold)

Lise-Merete: Egne enheter i hjemmetjenesten med fokus på psykiatri, er også en mulighet til å fange opp eldre med selvmordstanker. Enkelte større kommuner har også ansatt slike. Fastlegene har også en viktig rolle selvmordsforebygging. Men faktum er at eldre blir underprioritert i det psykiske helsevernet. Dessuten har eldre ingen kraftfull stemme i det offentlige rom.

Forsker Lars Hammarström, som er tilknyttet Senter for omsorgsforskning, har stått i bresjen for en kunnskapsoppsummering om selvmordsforebygging. Publikasjonen understreker at helsepersonell rapporterer mangel på kunnskap om selvmordsforebygging, noe som viser et stort behov for opplæring og bevisstgjørende tiltak. Den oppsummerte kunnskapen peker også på behovet for å forbedre kommunikasjonen og dialogen mellom helsepersonell og eldre, for å kunne identifisere faresignal og tilby tilstrekkelig eksistensiell støtte.  (Kilde: NTNU og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse)

Anna: Diskriminering av eldre, mangel på sosiale relasjoner og uklare forventninger fra familie og pårørende er blant viktige årsaker til at eldre føler seg ensomme og isolert. I tillegg sliter som sagt mange med somatisk sykdom, noe som kan forsterke følelsen av at de ikke orker mer av livet.

Verdiene i et samfunn avspeiler seg i måten vi betrakter eldre på. Under studietiden oppholdt jeg meg en praksisperiode i Tanzania – og der var det en helt annen omsorg og respekt for eldre. Du skal heller ikke langt ned i Europa før du opplever kulturforskjeller i måten eldre blir ivaretatt. Spesielt gjelder det omsorg fra familien.

Overgangen fra å bli pensjonist og tiden frem til man eventuelt blir eldre kan være utfordrende på mange måter. Mange føler at de mister noe av sin identitet når de ikke lenger er i arbeid, og det kan føre til eksistensiell krise.

Det kan derfor være lurt å ha i bakhodet hvordan man vil leve med tanke på alderdommen, slik at man forbereder seg og tilrettelegger. For eksempel at man bor slik at det er enkelt å bevege seg, og at det er nærhet til de tjenestene du trenger og aktiviteter.

Bortsett fra de tingene vi nå har vært inne på, hva mener du kan være gode råd til å forebygge depresjon og selvmordsrisiko ?

Lise-Merete: Først og fremst er menneskelig kontakt viktig. Ring noen – eller ta kontakt med frivillige organisasjoner om du er ensom. Det beste og vanligste er jo også å ta kontakt med familien selv, men hjemmetjenesten kan bidra til dette der den er mer fraværende. Men til syvende og sist – om vi skal få ned de dystre statistikkene på selvmordsraten – trenger vi både at samfunnet, politikere og helsetjenester tilrettelegger for at eldre kan få et verdig og trygt liv. Da trengs i hovedsak mer ressurser og kunnskap – i tillegg til medmenneskelighet og trygge relasjoner.