Seff! Tenåringsordbok for besteforeldre

Får du uforståelige tekstmeldinger fra dine barnebarn? Skjønner du ikke dagens ungdomsspråk? Vi gir deg «tenåringsordboken».

Språket er i konstant endring. De største endringene skyldes påvirkning fra tekno­logiske nyvinninger og andre språk.

Trodde du at slang var en nymotens oppfinnelse? Tenk om igjen. Språkhistorien viser at slang sannsynligvis har eksistert til alle tider. I Norge har vi flere skriftlige eksempler på slang fra 1800-tallet.

– Slang har en sosial funksjon som viser gruppe­tilhørighet, sier språkforsker Ingrid Kristine ­Hasund. – Den virker inkluderende innad i gruppen, men ekskluderende på dem som er utenforstående og ikke forstår språkkodene.

Spesiell ordbruk innen en sosial gruppe eller subkultur kalles en sosiolekt.

– Vi ser gjerne på slanguttrykk som veldig kreative, men de følger ganske faste mønstre i hvordan de oppstår, forteller Ingrid Kristine Hasund. – Man gir eksisterende ord en ny betydning, eller gir dem en ny endelse. Pizza Grandiosa kalles jo nå «Grandis», for eksempel. I tillegg låner man ord fra andre språk, gjerne engelsk, fortsetter hun.

Gruppetilhørighet
Noen uttrykk oppstår også via TV. Du husker sikkert uttrykkene «dett var dett» fra Marve Fleksnes, «sauer er ålreite dyr» fra politikeren Liv Finstad, og «djupt såra og vonbroten» fra politikeren Kjell Bondevik. Dette er ikke slang som sådan, men allikevel uttrykk som skaper tilhørighet innen en gruppe, for eksempel en generasjon. Det betyr at dine barnebarn ikke forstår de uttrykkene du bruker på samme måte som du gjør.

– Vi brukte mange halvamerikanske uttrykk da jeg var ung, forteller Anne Lise Friedman (76). – Men det er bare i begynnelsen at man er klar over at dette er slang, etter hvert glir jo uttrykkene inn i dagligspråket.

Der finnes også geografiske forskjeller på hvordan ord blir oppfattet. I Nord-Norge er ordet kjerring normalspråk for kone, mens i Sør-Norge blir det oppfattet som nedsettende.

«Osloslang» er også et begrep språkforskerne forholder seg til. Ulf Gleditsch utga i 1952 boken Det får’n si, som tok for seg osloslang. Han beskrev for eksempel uttrykket bærestilk som ble brukt om serveringsdamer.

Nybegynner? Ikke lat som om du forstår, sett deg heller inn i det, da imøtekommer du de unge. Foto: Thinkstock

SMS-språk i skolen
En av de største endringene i språket i vår tid kommer fra bruken av mobiltelefoner og SMS, som i seg selv er en forkortelse for «Short Message Service».

Da tekstmeldinger via mobiltelefon gjorde sitt inntog hadde de en begrensning på 140 tegn. Dersom man gikk over dette måtte man betale for to eller flere meldinger. Det førte til at ungdom forkortet ordene i meldingene. Jeg ble «jg», ikke ble «ik». I tillegg begynte de å bruke engelske forkortelser som for eksempel «l8r» for «later», altså «senere».

Amerikaneren Drew Cingel har forsket på hvilken innvirkning dette har hatt på barns skriftlige språkbruk i amerikansk skole.

– Jeg startet dette prosjektet fordi jeg fikk tekstmeldinger fra mine unge nieser som jeg rett og slett ikke forsto, forteller han til bladet Education Week. – Så begynte jeg å lure på hvordan dette påvirket skriftlige oppgaver i skolen.

Han oppdaget at elevene tok sms-språket med seg inn i skolen. Forkortelser, utelatelser og grammati­kalske krumspring fra sms-språket lurte seg inn i alle skriftlige oppgaver, til lærernes fortvilelse.

Dialekt
Også norske elever har lagt seg til slike vaner. Cecilie Skram Gil jobber ved Jåttå Videregående skole i Stavanger.

– Jeg har arbeidet her i sju år, forteller hun. I løpet av disse årene har jeg sett at ungdommen plukker opp nye ord og forkortelser fra såkalt sms-språk. Det som undrer meg er ikke selve sms-språket, men at norsken blir påvirket i retning av engelsk og spesielt dialekt. Å skrive dia­lekt og forkortelser på dialekt er særdeles vanlig hos mange elever. Et eksempel på dette er ordet ikke, som ofte blir skrevet som «iche», istedenfor «ikkje», som vil være dialekt. For meg er det uforståelig hvor c-en og h-en kommer fra, sier hun.

– Mange spør seg om det brukes mer slang nå enn før, sier Ingrid Kristine Hasund.

– Vi vet ikke om det brukes mer slang i muntlig samtale, men utviklingen av sosiale medier har ført til mye mer skriftlig slang og ulike forkortelser. Vi ser at de fleste låneordene fra andre språk i hovedsak tilpasses norske bøyningsmønstre, sier Ingrid Kristine Hasund.

«Freestyle-norsk»
Elevene blir så vant til å skrive egenkomponerte ord på sms at de tar dem med seg inn i skole­besvarelsene.

– Jeg ser mye dårlig språk og setningsoppbygging. Det virker som om ungdom er påvirket både av forkortelser, det engelske språket og dialekten sin. Mye blir skrevet slik de prater. Jeg kaller det freestyle-norsk. Det må også sies at dette ikke gjelder alle elever, forteller Cecilie Skram Gil.

Lærerne jobber bevisst for å motivere elevene til å bruke språk.

– Jeg vet at norsklærerne på skolen min er veldig opptatt av å lære elevene korrekt språk og oppbygging av tekster, og det er også jeg. Jeg forteller elevene at tekstene, prosjektene og prøvene er et produkt de skal selge, at det ikke kommer dem til nytte å skrive noe annet enn korrekt norsk siden evalueringssituasjoner er formelle og skal behandles deretter, sier Cecilie Skram Gil.
Skolen må gi elevene kompetanse for den virkelige verden, og å kunne bruke språket riktig er en helt nødvendig ferdighet.

– Vi lærere skal sende elevene ut i verden med en viss standard og kvalitet som de skal kunne stå inne for hos fremtidige arbeidsgivere, og i videre studier. Jeg forteller mine elever at å kunne formulere seg på riktig måte i de riktige situasjonene, handler om troverdighet. Du kan for eksempel ikke begynne å skrive rapporter i et oljefirma med ord du har funnet på selv.

Vis positiv interesse
Du kan også se på ungdomsspråket og alle de merkelige forkortelsene, som en mulighet til å kommunisere med ungdom, for eksempel dine barne­barn. Ved å vise interesse og be dem lære deg hva ordene, forkortelsene og uttrykkene ­betyr, skaper du oppmerksomhet om språket. Du trenger selvsagt ikke bruke uttrykkene selv, men dersom du har satt deg inn i hva de betyr, er du ­kommet ungdommen i møte på en måte som innbyr til respekt. De vil føle seg sett og akseptert, ikke kritisert.

Lærerne bruker ikke sms-språket selv for å bli «kule».

– Jeg bruker ikke sms-språk, for det faller meg ikke naturlig, men jeg kan godt skrive dialekt hvis jeg skriver sms med elevene eller venner. Det kommer igjen an på hvem man kommuniserer med og om det faller seg naturlig. Jeg tror ikke man blir kul av å skrive sms-språk til elevene.

Dette gjelder også besteforeldre. Du skal ikke prøve for hardt på å bli noe du ikke er.

– «Kul» blir du hvis du oppnår tillit og møter ungdom med respekt, sier Cecilie Skram Gil.

– Da synes de det er kjekt å lære deg nye forkortelser, og de synes heller ikke det er rart om vi ikke forstår det.

YC? Det er lov å være n00b.

Tenåringsordboken
= ikke for sarte sjeler

• SEFF = Selvfølgelig
• CUL8R = See you later = Ser deg senere
• SERR = Seriøst = Mener du det virkelig?
• LOL = Laughing Out Load (man ler, noe er morsomt)
• ROFLMAO = Rolling on the floor laughing my ass off = noe er hysterisk morsomt
• STFU = Shut the fuck up = hold kjeft
• nOOb = «Newbie» = nybegynner, en som ikke har peiling
• OMG = Oh My God = man er overrasket
• WTF = What the fuck = Overrasket, litt negativt
• Eier eller eid = gjort noe veldig bra, eller dårlig. Den som «eier» har gjort noe bra, den som blir «eid» har gjort noe dårlig/har mislykkes
• Føkka = Noe er ødelagt
• EMO = En betegnelse på ungdom som driver med selvskading, kler seg gjerne helt i svart/i spesielle klær
• Gangstah = En person med seggebukse (bukse som henger langt nede på hoften), hettegenser og caps
• BRB = Be right back = Kommer snart tilbake
• :- ) = Smilefjes
• :- P = En som geiper
• B-) = Smilefjes med solbriller
• GID = Glad i deg
• G9 = Geni
• MTE = My thoughts exactly = Som om jeg skulle sagt det selv.
• YC? = You see = skjønner du?

Tenåringsspråk og -kultur

• Filmen «Schpaa» fra 1998
• Filmen «The Social Network» (om Facebook) fra 2010
• Norsk Slangordbok