Ryggsekken – et «mordvåpen»!
Kjære vene, vakre ryggsekkentusiast. Bær din ryggsekk med stolthet, men husk at den er der!
Jeg klarer ikke å la være! Jeg er så heldig I en alder av 72 at jeg har et høyt aktivitetsnivå, en god del offisielle oppgaver og dermed reiser jeg mye. Av og til litt vel mye – og da er det deilig å komme hjem til leiligheten og være «bare» hjemme noen late dager.
Men kjære dere, jeg har en sak som nok kan virke litt «surmaget».Så unnskyld på forhånd! Saken heter ryggsekk!
Joda, jeg har ingen problemer med å forstå at det er så praktisk. Det å bære alt man ikke får i kofferten, nettopp – på ryggen – må være befriende. Eller som det kan se ut, å erstatte det man burde hatt i en koffert og sendt, med å putte det i en større og større ryggsekk. Det må jo være ett eller annet besnærende med det, for fler og fler gjør det og påstår at det er så mye lettere på alle måter.
Jeg har selv prøvd det, men hva endte det med? Jo ryggsekken ble mye vanskeligere å finne noe som helst i, fordi der befant alt seg! Den ble nesten et større mareritt enn håndveske – og, kan jeg betro dere – håndveske benytter jeg bare på fest, for jeg orker ikke bære på masse ting jeg sjelden bruker.
Så tilbake til ryggsekken. Den har blitt til det rene «mordvåpen» – i mine øyne, vel å merke. Det virker som om vanen med å ha en sekk på ryggen gjør at de aller fleste totalt glemmer at de har lagt ca 30 cm til på sin kroppsbredde.
Ryggsekkbærerne beveger seg rundt i verden som sylfider som ikke tar noen plass, og deiser til oss i ansikt og det som verre er med sekken. Er jeg så freidig at jeg påpeker det, virker det i beste fall som om de ikke forstår og i verste fall som om jeg er skurken!
For ikke å snakke om i trange rom – for eksempel i midtgangen på fly, tog og buss, i rulletrapper – og så videre og så videre.
Det er ikke bærerne av ryggsekken sin fortjeneste at ikke jeg er vansiret for livet.
Nå i det siste har jeg gjennomført min egen lille “spørreundersøkelse”. Det har jeg nok gjort mest for å tørre å skrive om dette temaet,liksom for å føle at det er flere enn meg der ute som irriterer seg og som bevisst holder lang avstand til «ryggsekk-folket». Det viser seg at vi er mange!
Men i likhet med meg har alle blitt skremt fra å påpeke følgende:
1. Du kan ikke svinge deg rundt som en ballettdanser når du bevisst har hengt en full ryggsekk på ryggen.
2. Det er klokt å ta sekken av og bære den inn på kollektivtransport av alle slag
3. Det er mulig du er slank som en sylfide, men du er ikke lenger det når en proppfulle sekken stikker ut på ryggen din med mer enn en halvmeter.
4. Husk at når du snur deg med sekken på eller i en eller annen midtgang, så er den akkurat i ansiktshøyde med meg som allerede har satt meg! Ansiktet mitt har noen ganger blitt reddet av rask reaksjonsevne og andre ganger båret preg av at du traff!
Kjære vene, vakre ryggsekkentusiast. Bær din ryggsekk med stolthet, men husk at den er der! Jeg er så glad for at det er mer praktisk enn noe annet, men vær så snill å gi meg fred.
Når høsten kommer og turene blir mange, så gleder jeg meg til å møte dere i alle sammenhenger, uten skade og helt uten irritasjon.
Og jeg er helt sikker på at alle dere som leser spalten min aldri har vært uvøren med sekken, men minn alle de andre om det!
TRUDE DREVLAND
Tidligere Høyre-politiker og ordfører i Bergen, nå pensjonist. Leder «Råd for et aldersvennlig Norge». Utdannet sykepleier innen geriatri.
Har du noe på hjertet? Du treffer meg på trude@viover60.no
Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!
