Pensjonsfeller for kvinner

Valgene dine kan koste deg hundretusener i tapt pensjon.

Før vi går inn på de ulike problemstillingene som kan føre til dårligere pensjon gjennom livet for kvinner: Uansett hvilken situasjon du er i, bør du aldri ta en beslutning uten å grundig undersøke de økonomiske konsekvensene.

Dette kan du gjøre ved å bruke tjenester for pensjonsberegning, som du finner blant annet her (klikk på lenkene for å komme til tjenestene. Du må logge inn med BankID):

Der kan du beregne hva du vil få i pensjon og hva som blir effekten av å gå ned i redusert stilling eller om du jobber noen år lengre eller kortere.

Har du offentlig tjenestepensjon, kan du kontakte dem for hjelp til å beregne hva du kan få i pensjon fra dem.

Husk også å sette deg godt inn i reglene for uttak av ulike pensjonsordninger. Og hva det kan bety for pensjon og rettigheter dersom du for eksempel er helt eller delvis ufør før pensjonsalder.

Selvsagt er ikke økonomi alt, og det kan være helsemessige grunner for at du for eksempel ikke greier eller ønsker å jobbe lenger enn til 62 – eller 65.

– Det kan være fornuftig å jobbe redusert inn mot pensjonsalder av helsemessige eller andre grunner, men vurder alternativene dine. Du får sannsynligvis mindre i pensjon, sier pensjonsøkonom Øyvind Røst i Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Stian Revheim, pensjonsekspert i DNB, er en av flere som har advart om «kvinnefella»:

– Kvinnen kan gjerne bli presset i retning av tidlig pensjon av en eldre mann som kanskje allerede har ventet på at kona skulle gå av med pensjon i noen år. Men det kan få store konsekvenser for henne å starte uttak av pensjonen sin tidlig, advarer han.

– Kvinner lever jo i snitt tre år eldre enn menn, og med en tre år eldre mann betyr det at hun skal klare seg de siste seks åra alene på kun sin egen pensjon. I slike tilfeller bør man prøve å utsette hennes uttak lengst mulig, slik at hun får mest mulig ut, spesielt når hans pensjon forsvinner, forklarer Revheim.

Men det er viktig å vite at dersom du velger å ta ut tidlig alderspensjon så vil dette få økonomiske konsekvenser for deg resten av livet som pensjonist.

Og både Nav og andre pensjonseksperter advarer om at dette er noe spesielt kvinner bør være oppmerksomme på:

Kvinner har høyere forventet levealder enn menn, som betyr at de statistisk sett vil få mer igjen for å vente med uttaket slik at de får en høyere pensjon i flere år. Med høyere levealder har kvinner også større risiko for å bli enslig – og må dermed klare seg på kun en inntekt.

Ifølge Nav, kan uttak fra 62 år ofte gi deg 25–30 prosent lavere årlig alderspensjon resten av livet sammenliknet med om du venter til du er 67.

I en rapport fra Nav som handler om når det lønner seg å starte uttak av alderspensjon, kommenterer de eksempelvis dette basert på statistikk om forventet levealder i ulike yrkesgrupper:

– Isolert sett vil dette gjøre tidlig uttak av alderspensjon mer attraktivt for personer i yrker med lav forventet levealder. Særlig vil dette være aktuelt for menn siden menn i utgangspunktet har lavere forventet levealder.

– Alt annet likt kommer uttak fra 62 år best ut for menn med minst 4 år lavere levealder enn gjennomsnittet, skriver Nav i rapporten.

Som enke kan du ha rett på etterlattepensjon eller gjenlevendepensjon.

Det er klart definert i ekteskapsloven hvem som kan ha rett på ektefelle- eller etterlattepensjon. Verdt å merke seg er at:

– Det skjer ganske ofte, at nåværende ektefelle får en ganske liten andel av pensjonen, mens eksen får størsteparten. Mange avtaler utbetales etter «fartstid» i ekteskapet opp mot avdødes totale «ekteskapstid», forklarer Revheim i DNB.

Og det er der, i tidligere ekteskap, at pensjonsfella kan ligge:

Øyvind Røst, pensjonsøkonom i KLP, sier at mye går automatisk – men at det kan være tilfeller hvor forsikringsselskapet ikke kjenner til tidligere ektefeller. Derfor oppfordrer han til å alltid melde ifra dersom man mener man har et krav om ektefelle- eller etterlattepensjon:

– Dersom pensjonsleverandøren ikke vet at personen tidligere var gift, kan man miste en rett man har. Og det kan jo være mindreårige barn med i bildet, som har krav på pensjon. Det skal mye til for at ikke det oppdages – men det finnes mange små pensjonskasser. Så man bør uansett melde ifra, sier Røst.

Røst understreker at du økonomisk sett er tjent med å jobbe heltid i så mange år som mulig.

– For mange er det nødvendig å jobbe deltid i noen år, men prøv å begrense lengden på denne perioden så godt du kan, sier Røst.

Han oppfordrer alle som vurderer om de skal jobbe redusert, til å logge inn på pensjonskalkulatorene til Nav, KLP, norskpensjon.no eller der du har pensjon og beregne hva du får i pensjon med forskjellige alternativer. Da kan du se hva som blir effektene for din pensjon om du trapper ned og tjener litt mindre i noen år, eller jobber noen år lenger eller kortere.

– Det kan være fornuftig å jobbe redusert inn mot pensjonsalder av helsemessige eller andre grunner, men vurder alternativene dine. Du får sannsynligvis mindre i pensjon, understreker han.

Her skal du være spesielt oppmerksom: Alt av det du får utbetalt fra arbeidsgiver som lønn ikke nødvendigvis regnes som «lønn», når det kommer til pensjonsopptjening:

Overtid og bonus teller ofte ikke med.

– Overtid er pensjonsgivende i folketrygden, men er ikke med i pensjonsgrunnlaget for offentlig tjenestepensjon, sier Røst.

Jobber du deltid men med mye overtid og ekstravakter i tillegg, skal du altså være oppmerksom.

Og nei: Overtid regnes ofte heller ikke med som pensjonsgrunnlag for privat tjenestepensjon.

– De aller fleste bedrifter i privat sektor med innskuddspensjon, regner ikke med overtid som en del av pensjonsgrunnlaget. Selv om man ofte sier at pensjon opptjenes med en gitt prosent lønn, er ikke dette helt presist, forteller Revheim.

Hva som skal regnes som lønn, eller altså pensjonsgrunnlaget, er noe arbeidsgiveren kan velge. Og det vanligste er «lønn ekskludert overtid og varierende tillegg», sier Revheim.

Uførhet rammer mange – og flest kvinner.

Dermed er det spesielt viktig for kvinner å være oppmerksom på fellene som kan ligge i det å være ufør før man vil ta ut alderspensjon.

Spørsmålet om du er helt eller delvis ufør før du skal gå av med alderspensjon, er spesielt viktig. Og gradert uføretrygd er noe som angår kvinner i størst grad – for menn med uføretrygd har i hovedsak 100 prosent uførhet.

Du opparbeider deg rett til alderspensjon selv om du er ufør.

Hvilke regler som gjelder for deg når det kommer til opptjening av pensjon som uføretrygdet, avhenger av hvilket år du er født.

Du kan få en høyere alderspensjon dersom du jobber ved siden av uføretrygden.

For deg med rett på enten en privat eller offentlig AFP-ordning, er det mange regler og mye å holde orden på.

Men kort fortalt, og en felle som kan ramme kvinner spesielt fordi de er den største gruppen uføre:

AFP i privat sektor er et tillegg til jobb og andre ytelser. Det er ikke mulig å kombinere uføretrygd fra folketrygden med AFP i privat sektor.

Dersom du har fått utbetalt uføretrygd fra Nav etter den måneden du fyller 62 år, mister du retten på AFP i privat sektor. Det gjelder uansett om du har mottatt hel eller gradert uføretrygd, hvor lenge du har hatt uføretrygd og hvor mye du har fått utbetalt i uføretrygd.

AFP i offentlig sektor er en tidligpensjonsordning og er ikke mulig å kombinere med jobb. Du kan imidlertid kombinere AFP med uførepensjon i det offentlige. Forutsetningen er at ytelsene til sammen ikke tilsvarer mer enn 100 prosent.

For offentlig AFP må du passe på her: Du må være i lønnet arbeid fram til du tar ut AFP. Det er ikke mulig å gå fra 100 prosent ufør til AFP.